Eldste pest-funn: Studie avslører «forfaren» til svartedauden
Det hittil eldste funnet av bakterien bak pest viser at sykdommen har utryddet familier i årtusener.
Dette er kraniet til ei jente på mellom ni og elleve år. Hun ble begravet sammen med pestofre på gravplassen Ust'Ida I ved Bajkalsjøen i Sibir i Russland.(Foto: Angela Lieverse)
For mer enn 5.000 år siden bodde tre jenter mellom fire og ni år ved verdens dypeste innsjø, Bajkalsjøen i Sibir.
To av jentene var kusiner, og alle tre hørte til en jeger-samler-stamme som fisket i innsjøen og elvene og jaktet i skogene rundt.
Men på et tidspunkt ble stammen rammet av alvorlig sykdom. Alle tre småjentene døde, og kroppene deres ble lagt i samme grav.
Flere tusen år senere har en gruppe forskere med den kjente danske DNA-jegeren Eske Willerslev i spissen undersøkt DNA fra jentenes tenner. De har nå klart å stille en diagnose:
De tre barna døde av pest.
Flere tusen år før svartedauden
Pest er best kjent fra middelalderen, da den uhyggelige sykdommen pløyde seg gjennom 1300-tallets Europa og utryddet opp mot halvparten av befolkningen i flere områder – og fikk tilnavnet svartedauden.
Nå viser den nye studien at en «forfar» til bakterien bak middelalderens pest har spredd sykdom og død flere tusen år tidligere hos jeger-samler-folket ved Bajkalsjøen.
– Det er det hittil tidligste beviset som finnes for at mennesker er blitt smittet med pest, sier Martin Sikora, som er forsker ved Center for Geogenetik ved Københavns Universitet og medforfatter av studien.
Men den nye studien slår rekorden med 500 år og har samtidig rekonstruert alt DNA-et – altså hele genomet – til den tidlige utgaven av pestbakterien.
Hva er pest?
Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien Yersinia pestis.
Bakterien er oppkalt etter den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin (1863–1943), som isolerte bakterien i 1894.
Bakterien kan føre til:
Byllepest: Den vanligste formen for pest. Oppstår ved bitt fra lopper og kjennetegnes av feber og byller. Fra byllene kan bakterien spre seg til blodet, lungene og så videre.
Lungepest: Ved direkte smitte fra en som er syk, kan det oppstå en alvorlig lungebetennelse, altså lungepest. Huden får en blålig farge, derav navnet svartedauden. Ubehandlet lungepest har en dødelighet på nesten 100 prosent.
Tidlige utbrudd av pest er den justinianske pest, kjent fra skriftlige kilder fra Det østromerske riket på 500-tallet, og svartedauden i Europa på 1300-tallet.
Smitte med «forfedre»-bakteriene til Yersinia pestis er kjent fra DNA-funn i opptil 5.000 år gamle knokler. Den nye studien setter likevel rekorden med funn som er opp mot 5.500 år gamle.
Pest finnes fortsatt i dag på alle kontinenter unntatt Oseania. Siden 1990-tallet har det ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vært flest tilfeller i Afrika.
(Kilder: Lex.dk og WHO)
– Pest har spilt en ekstremt viktig rolle i menneskehetens historie, sier professor Eske Willerslev fra Center for Geogenetik ved Københavns Universitet.
– Så for å forstå vår egen historie, er det viktig å kjenne pestens historie. Men vi må også huske at det fortsatt er mennesker som blir smittet og dør av pest i dag.
Minst 18 pestofre
Totalt har forskerne undersøkt restene fra 46 jeger-samlere og funnet spor etter pestbakterien i tennene til 18 av dem. Det utgjør 39 prosent.
Det er mulig at flere av de døde kan ha vært smittet med pestbakterien, siden sykdommen ikke nødvendigvis kan spores flere tusen år senere, understreker forskerne i den nye studien. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
I denne graven ligger tre sibirske jeger-samlere. DNA-analyser viser at to av dem er halvsøstre med samme mor, i alderen ni til ti år og fem til seks år. Den tredje personen er en gutt på 11–12 år som ikke er nært beslektet med halvsøstrene, men som ble begravet på samme tid og var smittet med pest.(Foto: Vladimiri Bazaliiskii)
– Når vi finner spor etter pest, er det fordi de smittede hadde pestbakterier i blodet. Blodet har strømmet gjennom tennene deres og etterlatt litt DNA fra bakterien, sier Martin Sikora til Videnskab.dk.
– Men når alt kommer til alt, er det som å lete etter en nål i en høystakk. Det er millioner av DNA-molekyler i tennene, og bare ganske få vil komme fra pest.
Annonse
Andre forskere er imponert over forskernes arbeid med å kartlegge pestbakterien i fortidens Sibir.
– Det er dypt fascinerende at de kan rekonstruere historien om hvordan søsken, fettere, kusiner, tanter og så videre døde samtidig når det er snakk om mennesker som døde for 5.500 år siden, sier Mikkel Heide Schierup, professor i genetikk ved Aarhus Universitet.
Døde barn var et mysterium
De fire gravene langs Bajkalsjøen der pestofrene er funnet, ble oppdaget av russiske arkeologer og hovedsakelig utgravd på 1990-tallet, forteller Rick Schulting til Videnskab.dk. Han er arkeolog og medforfatter av den nye studien.
Men særlig ett av gravstedene i Sibir, kalt Ust'-Ida, fikk arkeologene til å lure på hvorfor så mange barn var døde og begravet sammen.
– Gravplassen ved Ust'-Ida har alltid vært et mysterium for oss på grunn av den høye andelen barn, sier Rick Schulting, arkeolog og professor ved University of Oxford, til Videnskab.dk.
Han har vært involvert i utgravningene i området siden 2010.
– Men oppdagelsen av pest har gitt oss en forklaring. Så analyser av gammelt DNA kan gi oss ny innsikt i fortiden som rett og slett ikke kan oppnås på andre måter. I motsetning til flere andre sykdommer etterlater pest ingen spor på skjelettet.
På en pressekonferanse fortalte hovedforfatteren av den nye studien, Ruairidh Macleod fra University of Oxford, at alle de døde som studien tar for seg, er «begravet med rike gravgaver som leirkar, pilspisser av stein, steinkniver og steinøkser».(Kunstnerisk fortolkning av jeger-samlerbegravelse: Kelvin Wilson/Nature)
Han mener DNA-analysene gir et «fascinerende innblikk i den sosiale strukturen» blant jeger-samlerne, siden mange av de begravde er i nær slekt med hverandre.
Murmeldyr kan ha smittet
– Teknisk sett er det virkelig imponerende arbeid, og studien rommer flere vitenskapelige nyheter, sier professor Anders Gorm Pedersen.
Han jobber med evolusjon av patogener ved Danmarks Tekniske Universitet og har ikke vært med på studien.
Annonse
Den nye studien finner to ulike utbrudd av smitte med pestbakterier blant folk i området, med flere hundre års mellomrom.
I de gamle boplassene og gravene har arkeologene også funnet tegn på at datidens jeger-samlere jaktet og spiste murmeldyr, som er gnagere i ekornfamilien.
Studien konkluderer med at pestsmitten i de sibirske jeger-samler-samfunnene trolig begynte med at noen ble smittet av et murmeldyr.
Deretter har smitten spredd seg fra menneske til menneske – trolig via hoste og dråper, ifølge studien.
Jeger-samler-samfunnene i Sibir jaktet og spiste sibirske murmeldyr,Marmota sibirica, mener forskerne.(Illustrasjonsfoto: Agami Photo Agency/Shutterstock/NTB)
Hvordan smitter pest?
Pestbakterier bæres i dag av rotter og andre gnagere og pattedyr. Loppene deres bidrar til smittespredning mellom dyrene.
Sykdommen er en zoonose, noe som betyr at bakterien kan smitte fra dyr til mennesker.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) blir mennesker i dag smittet via loppebitt, kontakt med infisert kjøtt eller ved dråpesmitte fra personer med pestinfeksjon i lungene.
(Kilde: WHO)
– Vår studie viser at den tidlige utgaven av pest har vært dødelig og særlig tok livet av barn og unge mennesker, sier Eske Willerslev.
– Og det viser at utbrudd av pest, som medførte massedød, trolig var utbredt blant jeger-samlere, noe som setter spørsmålstegn ved tidligere argumenter om at utbrudd bare har foregått i de senere og mer befolkningstette samfunnene.
Professor: Uenig i tolkningen
Professor Hendrik Poinar, som selv står bak flere studier av fortidens pestepidemier, er uenig i denne tolkningen.
– Det er utvilsomt superinteressante og bemerkelsesverdige data. Men hvordan bakterien smittet folk og hvor dødelig den var, er fortsatt svært usikkert, sier Poinar til Videnskab.dk.
Han er evolusjonsbiolog ved McMaster University i Canada.
I denne graven ligger en gutt på 12–15 år og en jente på 13–16 år som ifølge de nye DNA-analysene ikke har vært i nær slekt. At de likevel ble begravet i samme grav, gir et hint om forholdet de kan ha hatt til hverandre mens de levde, skriver Nature.(Foto: Vladimiri Bazaliiskii)
Uansett hvordan de ble smittet, er forskerne enige om at dødsårsaken hos de tre små sibirske jentene – og 15 andre jeger-samlere fra området – er infeksjon med pestbakterien.
I dag oppstår det fortsatt tilfeller av smitte med pest blant beboerne i Sibir og land i nærheten, og murmeldyr er fortsatt kjent for å kunne være kilde til smitte. I dag kan sykdommen imidlertid slås ned med antibiotika hvis man får behandling raskt.
