Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
Klosteret var tapt. Nå har arkeologer funnet det under en fotballbane
Et klosteranlegg fra middelalderen, som man lenge har trodd var tapt, er nå påvist ved hjelp av georadar i Roskilde i Danmark.
Undersøkelsen med georadar viser tydelige spor etter murverk og bygningsstrukturer. Særlig klosterets nordlige og østlige fløy framstår som svært godt bevart. Du kan se spor etter rominndelinger og indre korsgang.(Kart: Nationalmuseet / NIKU)
NIKU Norsk institutt for kulturminneforskningNIKUNorsk institutt for kulturminneforskning
Publisert
Undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med planer om å bygge et parkeringsanlegg under idrettsplassen ved Byparken i Roskilde.
Historiske kilder forteller at det lå et nonnekloster på stedet i middelalderen.
Derfor ønsket Roskilde Museum (ROMU) å undersøke området nærmere ved hjelp av georadar. Metoden er rask og kan kartlegge strukturer under bakken uten utgraving.
– Vi visste at Sankt Clara kloster hadde ligget her, men ikke hvor mye som var bevart av anlegget fra år 1256. Undersøkelsen har gitt svært tydelige resultater og et godt grunnlag for å planlegge videre undersøkelser, sier arkeolog Jesper Langkilde i ROMU.
Jesper Langkilde fra ROMU er glad for de gode resultatene og håper å lære mer om klosteret.(Foto: Lene Steinbeck)
ROMU er ett av ti museer som på nasjonalt nivå er utpekt av Slots- og Kulturstyrelsen til å ivareta tilsynet med Danmarks fredede kulturminner. Museet har ansvar for tilsynet i det sentrale og vestlige Sjælland.
Trodde klosteret var tapt
I middelalderen var Sankt Clara ett av fem kloster. De gjorde Roskilde til en betydningsfull by. Her var både kirke- og kongemakten sentrert i mange år.
Lenge har det vært kjent at klosteret ble avviklet og revet etter reformasjonen på 1500-tallet. En halv million murstein ble solgt til Selsø Slot. Derfor har man også antatt at det ikke var noe igjen av anlegget.
Utbygging av byen har gjort at det i dag kun finnes begrenset kunnskap om hvordan klostrene i Roskilde så ut.
Funnet er gjort på en åpen gressplen som ikke tidligere er utbygget. Det gir en fantastisk mulighet til å lære mer om Sankt Clara nonnekloster og området det lå i, forklarer Langkilde.
Undersøkelsene ved idrettsplassen i Byparken i Roskilde ble gjennomført i løpet av én snødekt januardag i 2025. Området ble kartlagt ved hjelp av georadar. Den registrerer spor etter menneskelig aktivitet under bakken.(Foto: Jesper Langkilde / ROMU)
Usedvanlig gode georadarresultater
Georadar fungerer ved at elektromagnetiske bølger sendes ned i bakken.
Når bølgene møter strukturer med andre egenskaper enn jorden omkring, reflekteres signalene tilbake til mottakeren. Det kan for eksempel være murverk eller andre spor etter menneskelig aktivitet.
Resultatene kan deretter bearbeides til detaljerte kart over det som skjuler seg under overflaten.
Kartleggingen i Roskilde avdekket spor etter klosterets bygninger. Arkeologene fant blant annet rominndelinger og korsganger. De fant også en kirke i den sørlige fløyen.
Særlig den østlige fløyen framstår som svært godt bevart. Den har tydelige spor etter både hvelvpilarer og romstrukturer.
– Resultatene er rett og slett imponerende. Det er ikke alltid data fra georadar gir så klare bilder. Ofte krever tolkningen omfattende analysearbeid, sier Stamnes.
Han forteller at de kunne se strukturene allerede mens de kjørte rundt på fotballbanen.
– Dette er første gang jeg har dokumentert et så godt bevart klosteranlegg med georadar. Dette er etter min vurdering blant de tydeligste georadarresultatene fra et klosteranlegg i Skandinavia.
Annonse
Under datainnsamlingen kunne NIKUs arkeolog Arne Abel Stamnes følge resultatene fortløpende på skjermen. Omtrent én meter under bakken ligger de godt bevarte restene av Sankt Clara kloster fra 1256.(Foto: Jesper Langkilde / ROMU)
Et unikt grunnlag for videre undersøkelser
Regin Meyer er bygningsarkeolog og klosterekspert i NIKU. Han er enig i vurderingen.
Regin Meyerer er bygningsarkeolog og ekspert på klosteranlegg fra middelalderen.(Foto: NIKU)
– Her ser vi fire klosterfløyer vinkelrett på hverandre som ramme og avgrensning for en klostergård. Det er også utrolig at så mye arkitektur kan leses ut av bildene fra georadaren. Vi kan se en rekke rominndelinger, pilarfundamenter og karakteristiske korsganger, sier arkeologen.
Meyer mener det er sannsynlig at videre undersøkelser vil avdekke flere bygninger under bakken på dette stedet.
Kan gi ny kunnskap om middelalderens Roskilde
Sankt Clara kloster er det siste av de fem middelalderklostrene som er kjent fra Roskilde.
De fire øvrige er fredet, mens området der Sankt Clara kloster ligger ikke er fredet. Grunnen er at man lenge antok at kulturminnene var gått tapt.
Neste steg blir arkeologiske undersøkelser i området der parkeringsanlegget er planlagt.
Sammen med resultatene fra georadaren vil disse undersøkelsene gi grunnlag for videre planlegging av eventuelle arkeologiske utgravninger.
Målet er både å dokumentere kulturminnene og å finne løsninger som kan sikre at de best bevarte delene av klosteret blir bevart for framtiden.
Georadar i arkeologien
Georadar brukes til å kartlegge strukturer under bakken uten å grave.
En georadarskanner montert på en ATV kjøres systematisk over et område mens den sender elektromagnetiske signaler ned i undergrunnen. Når signalene møter for eksempel murverk, grøfter eller andre strukturer, reflekteres de tilbake og registreres av instrumentet.
Metoden kan gi svært presise resultater. Den hjelper arkeologer med å identifisere områder som bør undersøkes nærmere gjennom utgraving.
Geofysikk hos NIKU
NIKU har snart to tiår med erfaring innen forskning, utvikling og bruk av geofysiske metoder i arkeologien.
NIKU har tidligere vært partner i det store internasjonale forskningsinstituttet Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection i Østerrike, som når er avsluttet.
Nå samarbeider NIKU med Geosphere Austria og Vienna Institute for Archaeological Science.
De samlede erfaringer bringes nå videre i forskning og forvaltning i inn- og utland. Det inkluderer NIKUs prosjekter utført sammen med Nationalmuseet i Danmark.
