Under et maraton begynner hjernen å spise seg selv – og det er faktisk smart
Kroppen har en ekstra matpakke gjemt rundt nervecellene i hjernen din, viser ny forskning.
Områder i hjernen som styrer muskler og bevegelse, endrer seg etter et maratonløp, ifølge ny studie.(Foto: ABB Photo/Shutterstock/NTB)
JohanGudmandsenJournalist
Publisert
Når du løper maraton, blir du ikke bare sliten i beina. Hjernen din blir også så sulten at den begynner å spise av seg selv. Det høres dramatisk ut, men er faktisk en smart overlevelsesstrategi.
Det viser en ny studie som for første gang dokumenterer at mengden av et spesielt fettstoff i hjernen – myelin – falt markant hos maratonløpere rett etter løpet.
Myelin fungerer som en isolerende kappe rundt nerveceller. Det er avgjørende for at signaler i hjernen og til musklene overføres raskt og effektivt.
Men under ekstrem fysisk belastning som et maraton, der kroppen blir tom for energi, ser det ut til at hjernen begynner å bruke noe av sin egen isolasjon for å holde systemet i gang.
En reservetank
– Man kan godt si at hjernen begynner å spise av seg selv, selv om det kanskje er litt vel dramatisk, sier Henrik Lundell.
Han er seniorforsker på Danish Research Centre for Magnetic Resonance for Hvidovre Hospital og lektor på Danmarks Tekniske Universitet. Lundell har ikke selv vært med på å utføre studien, men har lest den for Videnskab.dk.
– Myelin er en viktig strukturell del av hjernen, men under ekstrem energimangel kan det tilsynelatende fungere som en slags reservetank, forklarer han.
Men ikke kast løpeskoene i søppelkassa av den grunn. Effekten er midlertidig: Etter to måneder var myelinnivået hos deltakerne tilbake til normalen.
– Hjernen danner hele tiden nytt myelin – også når den hviler. Så det er ikke farlig i seg selv, men det viser hvor hardt kroppen og hjernen blir presset under et maraton, sier Lundell.
Hva er myelin?
En fettholdig substans som omgir og isolerer nervecellenes utløpere (aksoner) i hjernen og resten av nervesystemet.
Når vi trener spesielle evner, for eksempel ved å spille mye sjakk eller øve på et instrument, kan det dannes mer myelin rundt de nervebanene som brukes. Da blir hjernen raskere og mer presis til akkurat den oppgaven.
Skader på myelin – som ved sklerose – kan føre til tregere signaler og nedsatt funksjon i nervesystemet.
10 til 15 prosent mindre myelin
Forskerne bak studien, som er utgitt i det anerkjente tidsskriftet Nature Metabolism, skannet hjernen på ti maratonløpere før løpet og to dager etter løpet.
De fant det som tilsvarer 10 til 15 prosent reduksjon i myelininnholdet i visse områder av hjernen. Særlig de som styrer muskler og bevegelse.
Men ved en skanning to måneder etter løpet var hjernen altså blitt som før igjen.
Forskerne brukte en MR-skanning som indirekte måler myelin ved å analysere signalet fra vannmolekyler i hjernen.
Ifølge Henrik Lundell er metoden forskerne har brukt, ikke helt presis.
Derfor kan de ikke sikkert si at det bare er myelin som blir borte etter et maraton. Forskerne bak studien peker selv på at det også kan skyldes endringer i væskebalanse, blodmengde eller noe annet.
Ved å bruke spesielle MR-skannere med veldig høyt magnetfelt, kan deler av stoffskiftet måles direkte, forteller Lundell. Han mener dette kan være et spennende alternativ til metodene som er brukt i studien.
Han synes likevel den nye studien er viktig:
– Det er en ny og spennende måte å undersøke hjernens stadige forandring på. Hvis vi kan forstå hvordan hjernen håndterer en energikrise under ekstrem belastning, kan det kanskje hjelpe oss med å forstå sykdommer der myelin brytes ned – som sklerose eller visse typer demens. Eller hvordan det dannes når vi vokser opp og lærer nye ting, sier han.
Og så til spørsmålet du kanskje har sittet og tygd på: Betyr det at vi blir dummere av å løpe maraton?
Nei, det er det ingenting som tyder på. Forskerne testet ikke løpernes kognitive evner, men ifølge Lundell er det usannsynlig.
– Jeg tror heller det er et uttrykk for utmattelse. Når man er fysisk utkjørt, kan man også føle seg mentalt sliten. Men det handler mer om midlertidig overbelastning enn en skade - og er en god grunn til å ta en velfortjent pause, sier han.
Det som kanskje høres ut som hjernens selvdestruksjon, er i virkeligheten et bilde på hvor fleksibel og tilpasningsdyktig den er, ifølge forskeren.
