Irene Baug sto i kvernsteinsbruddet inne i skogen, omringet av mygg.
Det var mørkt og fuktig. Regnbuksene klistret seg til kroppen.
Det var kvernsteiner hun var ute etter. Altså steiner brukt i håndkverner eller større møller, til å kverne mel av kornet.
I skogen der i Hyllestad på Vestlandet har det nemlig vært storstilt produksjon av sånne kvernsteiner – helt fra vikingtiden og frem til 1900-tallet.
Baug gravde i en diger søppelhaug i et kvernsteinsbrudd, med mål om å få mer presise dateringer av driften.
Men så, plutselig, lå det et steinkors der. Og et til, og et til.
Sju forkastede steinkors
– Vi blei jo helt i hundre, rett og slett, husker Baug.
Det største korset fant hun da de andre hadde gått til lunsj.
– Det lå helt i overflaten av haugen – helt i ytterkanten av sjakten vi gravde, med en liten del stikkende frem i dagen. Jeg omtrent snublet over det da jeg skulle gå til lunsj. Og hadde ingen å fortelle det til!
Til sammen fant Baug og kollegaene rester etter sju steinkors. Noen små, som kanskje var ment for kirkegårder og et par veldig store. Det største var 1,2 meter langt, men skulle nok opprinnelig ha vært 2-3 meter høyt, hvis det ikke hadde knekt og blitt kastet på søppelhaugen.
– Vi visste jo at det hadde vært produksjon av steinkors i Hyllestad. Men å finne det bruddet der steinkorsa ble produsert! Det var stort.
Avfallshaugen til kvernsteinsbruddet viste seg å også inneholde rester etter forkastede steinkors.(Foto: Irene Baug)
Flere av de forkastede korsene lå rett i overflaten av avfallshaugen.(Foto: Irene Baug)
Finnes bare på Vestlandet
Kvernsteinene ble masseprodusert for et anonymt marked, forteller Baug. I Hyllestad er det over 400 kvernsteinsbrudd.
I vikingtid og middelalder ble steinproduktene eksportert i store mengder til kjøpstader og byer. Hyllestad-kvernsteiner er funnet så langt sør som vikingtidsbyen Hedeby i dagens Nord-Tyskland.
Steinkorsene derimot, var trolig bestillingsverk.
– Det var ikke noe du gikk inn i en by eller kjøpstad, og bare kjøpte, sier Baug.
– Det er ikke utenkelig at kongen var involvert i bestillingen av noen av steinkorsene.
Annonse
Produksjonen av steinkors i Hyllestad begynte trolig på 1000-tallet og fortsatte inn i middelalderen.
– Det er en helt spesiell korstradisjon som vi bare finner på Vestlandet i Norge, forteller Baug.
Det har vært rundt 60 frittstående steinkors i det lovområdet som opprinnelig var Gulatinget, og kjerneområdet til Håkon den gode på 900-tallet, en av kristningskongene.
– Disse har nok vært en viktig markering av kristendommen, forteller Baug.
– Flere ble trolig satt opp i overgangen mellom hedendom og kristendom, når kristendommen skulle innføres som religion i landet.
Et av de større steinkorsene, med den delen som skulle settes i bakken.(Foto: Irene Baug)
Dette korset har knekt i enden, kanskje var det derfor det havnet i søppelhaugen.(Foto: Irene Baug)
Hyllestad-hoggerne var best
Mange av steinkorsene er i dag borte, men vi kjenner til dem fra skriftlige beretninger, forteller Baug.
Og av de som fortsatt finnes, så kommer nærmere halvparten av dem fra nettopp Hyllestad.
Baug tror det må ha hengt sammen med den allerede etablerte masseproduksjonen av kvernstein under vikingtiden og middelalderen.
– Her hadde du allerede folk som jobba i steinbruddene som kunne hogge stein og som visste hvordan de skulle frakte produktet ut. Det var kunnskap, ekspertise og logistikk som gjorde at Hyllestad ble et sentrum i steinkorsproduksjonen, tror Baug.
Og de var gode på det med å hogge stein.
– Av alle korsene langs Vestlandskysten så er de fra Hyllestad mye finere utforma enn de som ikke er derfra, sier Baug.
Annonse
Irene Baugs favorittkors av alle steinkorsene på Vestlandet, er det største korset hun fant den dagen i kvernsteinsbruddets avfallshaug. – Den er kjempefin, men likevel er den kasta.(Foto: UiB)
Inspirasjon fra Irland?
Baug fant også det hun lette etter i avfallshaugen til kvernsteinsbruddet. Med hjelp av trekull kunne hun datere produksjonen til mellom 1000-tallet og 1200-tallet.
Det viste seg imidlertid at avfallshaugen lå over et gammelt steinbrudd. I bunnen av utgravningssjakten dukket det opp et berg med hoggspor, så der har det blitt hogd lenge før avfallshaugen ble laget.
Noen tror inspirasjonen til korsene kom fra Tyskland, forteller Baug. Selv mener hun at dateringene peker mer mot Irland og britiske områder.
– Der har de en stor korstradisjon, og den går tilbake til vikingtiden. I Irske områder finner du steinkors som har norrøne motiver. Det ser ut som at de skandinaviske immigrantene som reiste over har vært involvert i å sette opp steinkors, forteller Baug.
– Det er en miks mellom hedensk og kristen symbolikk som er veldig spennende. Jeg tenker det er mer sannsynlig at grunnen til at de reiste steinkors her på Vestlandet er at de hadde hentet inspirasjon fra de britiske områdene.
Vender stadig tilbake til dem
Det har blitt mye forskning på steinprodukter fra vikingtid og middelalder i løpet av årene for Baug. Kvernsteinene var fokus i doktorgradsavhandlingen, mens brynesteiner har vært sentrale i flere senere forskningsprosjekter.
Både brynesteiner og kvernsteiner var sentrale i vikingenes storstilte handel, som startet allerede på 700-tallet – og som dermed utfordrer synet på når vikingtiden egentlig startet.
Men det overraskende funnet av steinkorsene sitter i.
– Dette er jo noen år siden, men disse steinkorsene er fortsatt en del av meg, sier Baug, som snart er aktuell med en ny forskningsartikkel om nettopp steinkorsene på Vestlandet.
