For 2000 år siden eksisterte det en sivilisasjon med opp til flere millioner mennesker i regnskog sørvest i Amazonas, ifølge en ny studie i Nature.
Under trekronene skjuler det seg digre geometriske former som ble konstruert mellom år 600 f.Kr og 850 e.Kr.
Lite er kjent om folket som levde der, men forskere kaller dem Aquiry-sivilisasjonen, etter det tradisjonelle navnet for Acre-elven.
Tettere bebodd enn man har trodd
Tidligere har slike geometriske mønstre blitt oppdaget på satellittbilder i områder som er avskoget.
Nå har forskere scannet et stort område med lidar fra lufta, en form for laserscanning hvor en sender nærinfrarødt lys mot bakken. Med lidar kan man lage 3D-kart av terrenget og bedre se hva som er under trekronene.
Studien tyder på at regionen var tettere bebodd enn det som var kjent.
Hvis det samme gjelder for andre deler av Amazonas, kan den menneskelige påvirkningen på regnskogen i fortiden ha vært større enn man trodde.
Eksempler på geoglyfer oppdaget i Amazonas.(Bilder: Martti Pärssinen, m. fl., Nature, 2026)
Geometriske former
Forskerne har kjørt med fly over et område på 4.500 kvadratkilometer i de brasilianske delstatene Acre og Amazonas.
De avdekket rundt 400 mønstre laget av Aquiry-sivilisasjonen som ikke var kjent fra før.
Strukturene er typisk mellom 3,5 til 140 mål store og består av utgravde grøfter som er rundt ti meter brede og fem meter dype. Ett mål er 1000 kvadratmeter, så det er altså snakk om svært store strukturer.
Grøftene danner firkanter, sirkler og andre former, med jordvoller langs sidene. Ofte har strukturene veier knyttet til seg.
Forskerne kaller det geoglyfer. Dette er linjer eller figurer i landskapet som er laget av mennesker. Andre steder, som i Nazcaørkenen i Peru, er det laget svære tegninger av dyr som kan ses fra store høyder.
Aquiry-sivilisasjonen laget ikke byggverk av stein, det som er igjen er linjene i landskapet.
– Dette var ikke et samlet rike, men et nettverk av mange ulike samfunn, sier Pirjo Kristiina Virtanen i en pressemelding.
Hun er professor i urfolk-studier ved Helsingfors Universitet i Finland.
Annonse
Forskerne tror de geometriske jordstrukturene var seremonielle sentere hvor folk samlet seg, feiret og tok politiske avgjørelser.
– På bestemte tider av året våknet disse stedene til liv med seremonier, sammenkomster, musikk, dans, idrettskonkurranser og andre felles arrangementer, sier Martti Pärssinen, en av forskerne bak studien til ScienceAlert.
Han er professor emeritus ved Helsingfors Universitet.
I områdene rundt var det antagelig langhus hvor folk bodde, og åkre hvor det ble dyrket mais, squash og kassava, sier Pärssinen. Forskerne ser også tegn til at folket bidro til å spre trær med næringsrike nøtter og frukt.
Sivilisasjonen forsvant i år 850 e.Kr. Etter dem kom grupper som laget jordhauger i de samme områdene.
Lidar-bilde av en av geoglyfene.(Bilde: M. Pärssinen & F. de Novaes)
Tror det finnes tusenvis av uoppdagede geoglyfer
Tidligere er det oppdaget 1.300 geoglyfer med satellittbilder og flyfoto sørvest i Amazonas.
Ved å skalere opp funnene i den nye kartleggingen, tror forskerne at det kan være 24.000 til 30.000 jordstrukturer under trekronene, hvorav to tredjedeler kan knyttes til Aquiry-sivilisasjonen.
Den nye studien bidrar til å avgrense utstrekningen for sivilisasjonen. Forskerne mener den strakk seg over 183.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med dagens Syria.
Arealet utgjør tre prosent av Amazonas-regnskogen.
Ut fra arbeidet som ligger bak geoglyfene og kunnskap om andre urfolkssamfunn, beregnet forskerne at 1,25 til 3 millioner mennesker levde i regionen da sivilisasjonen hadde sin storhetstid mellom år 100 og 300 e.Kr.
Tidlig på 2000-tallet trodde man at gamle bosetninger i Amazonas for det aller meste lå rundt de store elvene, skriver forskerne i en artikkel i Nature.
Resten av Amazonas, 90 prosent, ble sett på som uegnet for å dyrke mat og drive skogslandbruk.
Dette bildet stemmer ikke lenger, ifølge forskerne.
– Forskningen viser at menneskelig påvirkning på miljøet i Amazonas har vært mye større enn tidligere antatt, sier Pärssinen i pressemeldingen.
Prümers sier at studien er «veldig fascinerende» og bidrar til korrigere forestillingen om Amazonas som en region med helt urørt natur.
Han peker imidlertid på noen begrensninger. Han synes det var uklart om strukturer som ligger i nærheten av hverandre ble telt som individuelle steder.
Han sier også at det det er mulig at det høye antallet av menneskeskapte strukturer skyldes hyppig forflytning, heller enn høy befolkningstetthet.
