Merkene går inn i samiske tradisjoner som strekker seg gjennom skoger i Nord-Norge, Nord-Sverige, Finland og Russland, ifølge en ny forskningsartikkel. 

De svenske forskerne beskriver en del merker kuttet inn i selve veden i store, gamle furutrær. Trærne står i naturreservatet Vattme i Arjeplog i Nord-Sverige, også kalt Àrjeplouvve. Vattme er også kjent som Tjieggelvas. 

Dette området dekker over 300 kvadratkilometer med trær og annen natur som stort sett har fått stå i fred. 

Det er drevet skogbruk i stor skala i store skogsområder i både Norge og Sverige i flere hundre år, så det er ikke så mange steder det finnes flere hundre år gamle furutrær.

De gamle merkene er risset inn i både døde og levende trær. Det kan være geometriske figurer eller kryss, som de svenske forskerne har dokumentert. 

Men hva betyr disse merkene?

Spor etter ritualer? 

De svenske forskerne har spesielt sett på kryss og geometriske mønstre som er risset inn i treet der barken er fjernet og prøvd å argumentere for hva disse kryssene kan bety. 

Sannsynligvis har de mange betydninger, mener forskerne. De kan ha hjulpet folk med å finne fram, eller de kan markere grenser mellom for eksempel beitemarker eller andre territorier. 

Et av de tydelig markerte trærne passer også med grensene på et kart fra 1600-tallet, som tegner opp grenser mellom forskjellige områder som skulle skattlegges av den svenske staten. 

Forskerne argumenterer også for at kryssene i trærne kan bære kodede budskap om ritualer og religiøs tro. 

De trekker lange linjer tilbake til rundt 5.000-6.000 år gamle geometriske figurer som finnes i helleristninger i området. Kryssene i trærne kan kanskje ses i denne sammenhengen, mener forskerne. 

I forskningsintervjuer av samiske kilder gjort for mange tiår siden, har en informant forklart at pinner i kryss-formen ble brukt til å beskytte vedstabler mot ånder, ifølge forskerne. 

Krysset skal også dukke opp i forskjellige ofringsituasjoner. En kjent framstilling av et samisk ofringsalter viser flere figurer med kryss på brystet. Dette bildet stammer fra 1600-tallet. 

Funn i Nord-Norge

Bjørnar Julius Olsen er professor i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han har vært med på undersøke lignende merker i gamle trær i Nord-Norge. Det er funnet mange slike merker i gamle trær i Pasvikdalen i Finnmark. 

Merkene er laget i veden i treet etter at innerbarken er fjernet, forteller Olsen. Denne innerbarken kan tørkes eller ristes og males til mel som så kan brukes til å lage næringsrik mat. 

– Skoltesamer brukte dette melet til grøt blandet med rugmel. Det er en god kilde til vitaminer og karbohydrater, og tradisjonelt sies det å ha legende egenskaper. 

I Pasvikdalen er det funnet årstall og initialer som viser hvem som har rett til å ta ut bark her, forteller Olsen. Det er også andre figurer som kan være risset inn av andre grunner. 

Levende spor etter mennesker

– Normalt tenker man på kulturminner som graver eller steiner. Det er noe dødt. 

– Men dette her er kulturelt modifiserte trær som fortsatt lever.

Forskerne bak den nye studien bruker også anledningen til å understreke hvor viktig det er å ta vare på disse gamle trærne. Det er viktig både for naturvern og samisk kulturlandskap. 

– Det er et viktig poeng i denne forskningen, sier Olsen. 

Han understreker at denne typen kulturlandskap er truet av moderne skogbruk. 

Men Bjørnar Olsen er ikke helt overbevist om at kryssene i trærne kan knyttes tilbake til flere tusen år gamle hellemalinger i det samme området.

– De sier at dette er unikt, men slike geometriske mønstre går igjen i mange bergkunstlokaliteter i Fennoskandinavia og Russland, mener Olsen. 

Han viser til at de ikke er identiske med merkene i trærne. 

– Det skiller flere tusen år mellom bergkunsten og merkene i trærne, sier Olsen.

Hellig eller ikke?

Bjørnar Olsen vil ikke utelukke at merkene også kan ha andre og hellige betydninger, men han er ikke overbevist av forskernes argumentasjon.

– Hvis de finnes for eksempel i nærheten av offerplasser eller gravplasser, kan slik religiøs tolkning styrkes.

Men selv om krysset brukes i noen rituelle sammenhenger, trenger ikke symbolet ha den samme betydningen når det dukker opp andre steder, påpeker Olsen.

Symboler og innerbarken

Men at symbolene i treet betyr noe, det er klart, mener Olsen. 

– Det å for eksempel sette inn initialer eller andre merker, kan være et slags eiemerke. Hvem sitt område dette tilhører.

Disse merkene kan ha ha blitt laget over svært lang tid, og årstall mellom 1700-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er også risset inn i veden. 

På bildet under kan du se et eksempel fra Øvre Pasvik nasjonalpark. 

Dette treet spirte rundt år 1685 og har fått stå i fred for moderne skogbruk i nasjonalparken, opplyser Rolf Kollstrøm i en epost til forskning.no. 

Han er nasjonalparkforvalter i Øvre Pasvik og har dokumentert trær på norsk side. 

De har funnet mange eksempler, og bildet viser et av fire trær på samme sted som er merket. Ifølge Kollstrøm kan skoltesamer eller enaresamer ha gjort barkuttaket, mens nordsamer etterlot initialer etter å ha vært her med rein på vinterbeite. 

Dateringer fra dette stedet tyder på at inskripsjonene er fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. 

Det kalles Muorrabustávat, noe som betyr trebokstaver, ifølge Kollstrøm. 

– Initialene og datoen kunne for eksempel skjæres inn i bålpinnen som ble brukt på bål- eller lavvoplassen. Eller på et furutre hvor barken allerede var fjernet. 

– På denne måten fortalte man nestemann hvem som hadde vært der.

Referanse: 

Lars Östlund mfl: X-marked trees: carriers of Indigenous Sámi traditions. Antiquity, 2024.  Sammendrag

LES OGSÅ

Er vi i ferd med å glemme hvordan skogen egentlig ser ut?

Arkeologenes morsomste funn: Fant spor etter samisk bosetting i vikingtiden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev