VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
–
Overgangen mellom sykehus og hjem er en kritisk fase i et pasientforløp. Særlig
gjelder det for sårbare pasientgrupper som dem med lungekreft.
Det sier forsker ved
VID vitenskapelige høgskole, Charlotte Nilsen.
I arbeidet med doktorgraden sin har hun undersøkt hvordan helsepersonell erfarer rutinene rundt overføringen av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjemmet.
Hun har også sett på hva som ligger til grunn for organiseringen.
– Studien er viktig fordi det er forsket lite på denne pasientgruppen. Samtidig setter den søkelys på det stigmaet disse pasientene opplever, sier Charlotte Nilsen.
Charlotte Nilsen har intervjuet fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten. Hun har også intervjuet lungeleger og sykepleiere på sykehus.(Foto: VID)
Prioriteringene styres av økonomi og effektivitet
Nilsen
har intervjuet fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten. Hun har også
intervjuet lungeleger og sykepleiere på sykehus.
–
En stor utfordring er at sykehus og hjemmetjenester ofte har ulike
prioriteringer og arbeidsmåter. Det kan føre til misforståelser og
forsinkelser. Det kan også føre til at viktige behov hos pasientene ikke blir
fanget opp, sier hun.
Hun
mener helsevesenet i dag er preget av en organisering der hensynet til
effektivitet og økonomi styrer prioriteringene.
–
Det kan gå på bekostning av hva som er best for pasienten, påpeker hun.
Helsepersonell gjør ekstra tiltak på eget initiativ
Hun
forteller at systemet er bygget opp rundt rutiner, sjekklister og
standardiserte forløp.
–
Utfordringen er at pasienter med lungekreft ofte har et mye større behov enn
det systemet er rigget for. Helsepersonell strekker seg ofte langt for å sikre at pasientene får den
hjelpen de trenger ved overføring fra sykehus til hjemmet, sier hun.
Et
eksempel fra hennes forskning er at sykehusleger satte opp fiktive timeavtaler
for pasientene.
Det sikret pasientene tilgang til sykehuslegen uten ny
henvisning fra fastlegen.
Et
annet eksempel er at sykepleiere sørget for at utrygge pasienter fikk en ekstra
dag innlagt på sykehuset.
Laget rundt den nyslåtte doktoren, fra venstre: Medveileder professor Gudmund Ågotnes fra Høgskulen på Vestlandet, førsteamanuensis Gro-Beate Samdal fra VID, hovedveileder professor Sidsel Ellingsen fra VID og forsker Charlotte Nilsen. Videre: Førsteopponent professor Kristian Larsen fra Københavns Universitet, andreopponent seniorforsker Line Melby fra SINTEF, komitéleder førsteamanuensis Nina Olsvold fra VID og disputasleder professor James McGuirk fra VID.(Foto: VID)
Stigmatisering gjør lungekreftpasienter sårbare
Nilsen
forteller at mange pasienter med lungekreft føler seg stigmatisert i møte med
samfunnet og helsepersonell.
Annonse
–
Lungekreft forbindes ofte med røyking. Sykdommen blir derfor sett på som noe
selvforskyldt og «urent». Denne pasientgruppen har lav status både i samfunnet
og i helsevesenet, sier hun.
Stigmatisering,
skyldfølelse, dårlig prognose, lite ressurser og manglende støtte gjør disse
pasientene ekstra sårbare.
VID Bergens eget husband spilte opp for å feire den nye doktoren.(Foto: VID)
Behov for mer fleksible løsninger
Nilsen
mener forskningen hennes viser at dagens organisering ikke er rustet til å
ivareta de mest sårbare pasientgruppene, slik som pasienter med
lungekreft.
–
Det er behov for mer fleksible løsninger. Pasientenes behov bør i større grad
påvirke hvordan pasientene ivaretas, og hvordan ressursene fordeles, sier
hun.
Hun
mener strømlinjeformede pasientforløp er gode for å sikre at pasienter får rask
helsehjelp ved diagnostisering og utredning.
–
Men de ivaretar ikke godt nok pasienter som trenger mer ressurser og støtte
videre i forløpet, påpeker hun.