DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
Ny studie: Helsepersonell strekker seg lenger enn systemet legger opp til
– Utfordringen er at pasienter med lungekreft ofte har et mye større behov enn det systemet er rigget for, sier forsker.
– Overgangen mellom sykehus og hjem er en kritisk fase i et pasientforløp. Særlig gjelder det for sårbare pasientgrupper som dem med lungekreft.
Det sier forsker ved VID vitenskapelige høgskole, Charlotte Nilsen.
I arbeidet med doktorgraden sin har hun undersøkt hvordan helsepersonell erfarer rutinene rundt overføringen av pasienter med lungekreft fra sykehus til hjemmet.
Hun har også sett på hva som ligger til grunn for organiseringen.
– Studien er viktig fordi det er forsket lite på denne pasientgruppen. Samtidig setter den søkelys på det stigmaet disse pasientene opplever, sier Charlotte Nilsen.
Prioriteringene styres av økonomi og effektivitet
Nilsen har intervjuet fastleger og sykepleiere i hjemmetjenesten. Hun har også intervjuet lungeleger og sykepleiere på sykehus.
– En stor utfordring er at sykehus og hjemmetjenester ofte har ulike prioriteringer og arbeidsmåter. Det kan føre til misforståelser og forsinkelser. Det kan også føre til at viktige behov hos pasientene ikke blir fanget opp, sier hun.
Hun mener helsevesenet i dag er preget av en organisering der hensynet til effektivitet og økonomi styrer prioriteringene.
– Det kan gå på bekostning av hva som er best for pasienten, påpeker hun.
Helsepersonell gjør ekstra tiltak på eget initiativ
Hun forteller at systemet er bygget opp rundt rutiner, sjekklister og standardiserte forløp.
– Utfordringen er at pasienter med lungekreft ofte har et mye større behov enn det systemet er rigget for. Helsepersonell strekker seg ofte langt for å sikre at pasientene får den hjelpen de trenger ved overføring fra sykehus til hjemmet, sier hun.
Et eksempel fra hennes forskning er at sykehusleger satte opp fiktive timeavtaler for pasientene.
Det sikret pasientene tilgang til sykehuslegen uten ny henvisning fra fastlegen.
Et annet eksempel er at sykepleiere sørget for at utrygge pasienter fikk en ekstra dag innlagt på sykehuset.
Stigmatisering gjør lungekreftpasienter sårbare
Nilsen forteller at mange pasienter med lungekreft føler seg stigmatisert i møte med samfunnet og helsepersonell.
– Lungekreft forbindes ofte med røyking. Sykdommen blir derfor sett på som noe selvforskyldt og «urent». Denne pasientgruppen har lav status både i samfunnet og i helsevesenet, sier hun.
Stigmatisering, skyldfølelse, dårlig prognose, lite ressurser og manglende støtte gjør disse pasientene ekstra sårbare.
Behov for mer fleksible løsninger
Nilsen mener forskningen hennes viser at dagens organisering ikke er rustet til å ivareta de mest sårbare pasientgruppene, slik som pasienter med lungekreft.
– Det er behov for mer fleksible løsninger. Pasientenes behov bør i større grad påvirke hvordan pasientene ivaretas, og hvordan ressursene fordeles, sier hun.
Hun mener strømlinjeformede pasientforløp er gode for å sikre at pasienter får rask helsehjelp ved diagnostisering og utredning.
– Men de ivaretar ikke godt nok pasienter som trenger mer ressurser og støtte videre i forløpet, påpeker hun.
Referanse:
Charlotte Nilsen: Hospital-to-home transitions of patients with lung cancer: a qualitative study of healthcare professionals' practices. Doktorgradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole, 2025.
Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole
VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:
-
Trodde du Jesus ble født i en stall? Det står ikke i Bibelen
-
Fant svakheter i det norske systemet: Polske arbeidere kan ende i fattigdom og hjemløshet
-
– En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv
-
Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?
-
Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?
-
Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER