– Vi ville utfordre det ensidig negative synet på unges bruk av sosiale medier

– Det er så mye snakk om at ungdom ikke følger med på nyheter og ikke gidder å engasjere seg. Vi fant at ungdom er mer samfunnsbevisste og kritiske enn vi tror, sier forsker ved VID vitenskapelige høgskole, Kerenina Dansholm.

Sammen med datteren har hun forsket på hvordan de unge viser sin demokratiske kompetanse gjennom sosiale medier. 

– Prosjektet startet egentlig under covid. Ungdom kunne ikke være så mye ute, og hang på TikTok i stedet. Datteren min begynte å dele diskusjonene som foregikk der med meg, forteller Dansholm.

Hun ble fascinert av hvordan videoene var bygget opp. 

– Det var så mange lag jeg ikke hadde fått med meg, sier hun. 

Mor og datter bestemte seg for å forske sammen

Dansholm jobbet da med en doktorgrad om unges opplæring i demokrati og medborgerskap. Samtidig skrev datteren en mastergrad hvor hun analyserte TikTok-videoer. 

– Jeg fant ut at vi begge forsket på Generasjon Z, og foreslo at vi skrev en artikkel sammen, forteller hun. 

Gjennom arbeidet med doktorgraden hadde Dansholm allerede sett hvordan de unge var kritiske til det de fikk servert i sosiale medier. 

– De beskrev hvordan algoritmer fungerte uten å bruke ordet. De skjønte hva som foregikk, forteller hun. 

De unge er ikke så dumme som vi tror

I forskningsartikkelen har mor og datter brukt Europarådets liste over hvilken kompetanse mennesker trenger for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn.

I listen beskrives en rekke viktige verdier, holdninger, ferdigheter og kunnskaper.

– Vi viser at Generasjon Z faktisk har mye av denne kompetansen, sier Dansholm. 

Forskerne har både hatt gruppesamtaler med ungdom om sosiale medier og analysert TikTok-videoer.

– I samtalene viste de unge at de kan reflektere over alvorlige tema som medmenneskelighet, urettferdighet og det å være medborger i en global verden. De kan også tenke kritisk rundt fordelene og ulempene med sosiale medier, sier hun.  

De voksne misforstår budskapet

I artikkelen viser de til TikTok-brukere som poster om blant annet klima, antikapitalisme og rasisme. 

Ofte er formen humoristisk, men budskapet alvorlig. 

– Meningen ligger gjerne like mye i referansene som i de faktiske ordene. Derfor går vi voksne glipp av samfunnskritikken, sier Dansholm. 

Et eksempel er hvordan musikk fra et horrorspill brukes for å kommunisere at «morderen slipper unna». Underforstått: De som forårsaker klimakrise og andre sosiale problemer, slipper å stå til ansvar. 

De unge viser at de har viktig kompetanse

Dansholm forteller at unge på sosiale medier ofte gir inntrykk av å ha mistet troen på politikken og systemet. 

– Samtidig er det et håp der. Uten håp ville de ikke ha giddet å delta i diskusjonen ved å skape dette innholdet, mener hun. 

Forskerne påpeker at de unge gjennom innholdet de poster blant annet viser ferdigheter innen kommunikasjon, åpenhet overfor kulturell annerledeshet, toleranse for tvetydighet, kunnskap om verden og evne til å tenke analytisk og kritisk. 

Forskerne så på sosiale medier fra de unges perspektiv

Forskerne har brukt en innfallsvinkel kalt «child as method».

Det vil si at de undersøker hvordan ungdom selv opplever og bruker sosiale medier, i stedet for å se på bruken gjennom de voksnes ofte bekymrede og nedvurderende blikk. 

– Vi ville utfordre det ensidig negative synet på unges bruk av sosiale medier, sier Dansholm. 

Hun mener voksne ofte ikke forstår det særegne ved hvordan ungdom samhandler i sosiale medier. 

– I sosiale medier har de unge et språk og en dialog om verden og det som foregår rundt dem. Det er kanskje vi voksne som trenger å lytte litt mer, påpeker hun. 

Artikkelen har passende nok fått tittelen IYKYK. Som for de unge selvsagt betyr «if you know, you know».

Referanse:

Kerenina Kezaride Dansholm og Helene Samantha Dansholm: IYKYK: Gen Z Intercultural Competence vs Social Media. Digital Culture & Education, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Digitalisering gjør lærerens jobb vanskeligere

• 

  Barn på intensiv­avdeling får for lite søvn: – Har mange uheldige konsekvenser

• 

  Funksjons­hemmede unngår heller sex enn å spørre om hjelp

• 

  Hjemmebesøk ga ferske fedre mer mestringstro

• 

  Skeive får ikke likeverdig hjelp ved partnervold

• 

  Ny studie: Helsepersonell strekker seg lenger enn systemet legger opp til

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER