Denne artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
Funksjonshemmede unngår heller sex enn å spørre om hjelp
To av tre funksjonshemmede vegrer seg for å få assistanse til seksuelle aktiviteter. Både brukere og assistenter etterlyser tydeligere retningslinjer.
– Å få leve ut sin seksualitet er viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, sier Ingrid Thunem.
(Foto: Jane Lool)
– Å få leve ut sin seksualitet er viktig for menneskers psykiske og fysiske helse, sier Ingrid Thunem ved VID vitenskapelige høgskole.
Thunem har forsket på seksualitet hos funksjonshemmede med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Forskningen viser at 67 prosent av funksjonshemmede heller unngår seksuelle aktiviteter enn å få hjelp fra assistentene sine til å gjennomføre dem.
– Både de funksjonshemmede og assistentene deres er veldig usikre på hva som er lovlig. De er også usikre på hvor de kan få støtte i spørsmål som angår seksualitet, påpeker forskeren.
Følte seksualiteten måtte skjules
Thunem har sendt spørreundersøkelser om seksualitet både til funksjonshemmede som har BPA og til assistentene selv.
Svarene viser at for noen av de funksjonshemmede var det å ha assistenter en barriere for å kunne leve ut seksualiteten sin.
– De følte at seksualiteten måtte skjules. Den kunne bare eksistere når assistentene ikke var på jobb, sier Thunem.
76 prosent fryktet at samtaler om seksuell helse ville gjøre assistenten ukomfortabel.
Må kombinere rollen som arbeidsleder og hjelpemottaker
I en BPA-ordning er den funksjonshemmede selv arbeidsleder for assistentene sine. For mange funksjonshemmede var det vanskelig å kombinere rollen som profesjonell leder med å be om hjelp til seksuelle aktiviteter.
Flere var redde for å krysse en profesjonell grense.
Assistentene var på sin side åpne for å hjelpe. 69 prosent av assistentene sa at de var komfortable med å snakke om seksualitet.
– Assistentene var positive til å bistå den funksjonshemmede med å uttrykke sin seksualitet, så lenge de opplevde at det var ordnede arbeidsforhold og tydelige retningslinjer for hvordan assistansen skulle utføres, påpeker Thunem.
Undersøkelsen viste at 80 prosent syntes det var uproblematisk å hjelpe til med dating, flørting og å finne en partner.
60 prosent syntes det var uproblematisk å assistere ved sex med en partner og 49 prosent ved onani.
Får ingen opplæring fra arbeidsgiver
Svarene fra assistentene viste at så mye som 86 prosent aldri hadde fått veiledning eller opplæring om seksualitet og assistanse fra arbeidsgiveren sin.
– Deltakerne i undersøkelsen etterlyste at både kommunen og leverandørene av BPA tar mer ansvar for å sikre at de funksjonshemmede kan leve ut sin seksualitet, sier Thunem.
De mener det også er behov for endringer i lovverk og retningslinjer. Det er for å unngå gråsoner og utydelige grenser.
– Det kan forebygge seksuelle overgrep både fra arbeidsledere og personlige assistenter, påpeker forskeren.
Undersøkte skeives erfaringer
Thunem gjorde også dybdeintervjuer med skeive som har BPA. Det var for å se om deres erfaringer skiller seg fra svarene i spørreundersøkelsen.
Svarene viste at for mange skeive var det å ha BPA-assistenter en nøkkel til å leve ut sin identitet.
Referanse:
Ingrid Thunem: Independent living and sexual citizenship in the Norwegian context. A mixed methods study aimed at fostering understanding and obtaining knowledge about the sexual citizenship of disabled people living with personal assistance services. Doktoravhandling ved VID vitenskapelige høgskole, 2026. Sammendrag.
Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
