VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
– Både foreldrene og barnevernsarbeiderne jeg snakket med, bar på sterke følelser som skam, skyld og frykt, forteller Tina Feyling ved VID vitenskapelige høgskole.
Hun har forsket på hvilke følelser som oppstår hos både foreldre og barnevernsarbeidere i saker med mistanke om vold mot barn.
– Et viktig funn er hvordan følelser påvirker barnevernets håndtering av disse sakene, sier hun.
Tina Feyling har forsket på hvordan følelser virker inn på hvordan barnevernet håndterer saker med mistanke om vold mot barn.(Foto: VID)
Foreldrene mente reaksjonene ble mistenkeliggjort
Forskningen bygger på såkalt minnearbeid. Det innebærer at deltakerne forteller om konkrete minner og opplevelser.
Foreldre ble intervjuet om minnene fra dagen da barnevernet tok kontakt på grunn av mistanke om vold.
– Foreldrene fortalte om sjokk og panikk da barnevernet tok kontakt, forteller Feyling.
Flere opplevde at egne reaksjoner ble mistenkeliggjort.
– En forelder som ble stille og målløs av sjokk, kunne for eksempel bli oppfattet som likegyldig. En som gråt og protesterte, kunne bli oppfattet som en sinna pappa, forklarer hun.
Kjente press om raske beslutninger
Barnevernsarbeidere skrev ned og delte minner fra en dag i arbeidet med en familie der vold var et tema.
– De kjente på et sterkt press om å handle raskt og riktig, sier hun.
– Flere fortalte at de skjøv sine egne følelser til side fordi tvil og usikkerhet ble oppfattet som uprofesjonelt, påpeker hun.
Studien viser at presset som legges på barnevernet utenfra, ubevisst kan reproduseres i møte med familiene.
Følelser formes av samfunnets forventninger
Et viktig funn er at følelser ikke bare er noe som oppstår hos den enkelte barnevernsarbeider. De formes også av samfunnets forventninger. Et eksempel er idealet om nulltoleranse for vold.
– Presset om å handle raskt og beskytte barnet mot vold kan gjøre at barnevernsarbeidere følger faste prosedyrer fremfor å bruke tid til å bli kjent med familien, sier Feyling.
Det kan gjøre foreldrene mer redde og mistenksomme. Det kan bidra til at samarbeidet med barnevernet blir vanskeligere.
Annonse
– Det kan i sin tur bidra til at barna ikke får den hjelpen de trenger, påpeker hun.
Håper det legges til rette for mer tid i møte med familiene
Feyling håper forskningen kan bidra til at barnevernet i større grad anerkjenner krevende følelsesmessige reaksjoner som en naturlig del av samspillet med foreldrene.
– Jeg håper det legges til rette for mer tid, refleksjon og nærhet i møte med familiene, sier hun.
Studien utfordrer en kultur hvor barnevernsarbeidere forventes å framstå som sikre og besluttsomme.
– Tvil og blandede følelser bør ikke ses som svakhet eller manglende profesjonalitet. Tvil kan tvert imot være et tegn på at barnevernsarbeideren tar innover seg at saken har mange sider, sier hun.
Må balansere motstridende prinsipper
Feyling mener det er behov for å tette gapet mellom hva barnevernsarbeidere forventes å utrette og hva som faktisk er mulig innenfor dagens system.
– Det er ofte vanskelig, kanskje umulig, å vite med sikkerhet hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon. Barnevernsarbeidere må hele tiden balansere motstridende prinsipper og idealer, sier hun.
Et eksempel er at barn har rett til beskyttelse. Samtidig har de rett til å være med å bestemme over sin egen situasjon.
– Barnevernsarbeidere må også balansere mellom å beskytte barna og få til et godt samarbeid med foreldrene. Hvis samarbeidet glipper, går det ut over tilgangen til å hjelpe barna. Er de for opptatt av å bevare et godt samarbeid med foreldrene, kan det gå ut over beskyttelsen av barna, sier hun.
Hun mener kritikken av barnevernet må baseres på kunnskap om hvor komplekst barnevernets oppdrag er.
