Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Hva skjer med Barentshavet når det blir varmere?
Arktiske dyr opplever varmere og surere hav, miljøgifter og konkurranse i matfatet med arter fra sør.
Barentshavet er et av Norges viktigste havområder. Der lever fiskearter, sjøfugler og sjøpattedyr. Men det rike dyrelivet er i ferd med å forandres, kanskje til det ugjenkjennelige.
En ny bok forklarer både sammenhenger og raske endringer, i lys av global oppvarming og økt forurensning.
Gransker det nye Barentshavet
Klima- og miljøendringene i Arktis gjør at den nordlige delen av Barentshavet mister mer og mer av sitt karakteristiske vinterdekke av is.
Dette får konsekvenser for både økosystem og menneskelig aktivitet.
Dette er bakteppet for boka The Barents Sea System – gateway to the changing Arctic.
Fra mikroorganismer til luftstrømmer
Boka forklarer hvordan Barentshavet fungerer. Den tar for seg alt fra mikroskopiske organismer i havbunnen til sjøfugl i lufta. Du får også lese om globale hav- og luftstrømmer, og havforvaltning.
– Det overordnede tema er klima, miljø og økosystem i Barentshavet, forteller professor Marit Reigstad fra UiT Norges arktiske universitet.
Mye av den nye kunnskapen som presenteres i boken stammer fra det avsluttede Arven etter Nansen-prosjektet, som du kan lese mer om i denne artikkelen.
Havet blir både varmere og surere
Endringene i Barentshavet styres av store vind- og strømsystem. Dette påvirker blant annet havtemperatur, lagdeling, isutbredelse og bevegelse. Også næringstilgangen til artene i havet påvirkes.
Mange påvirkninger gjør livet uforutsigbart til og med for arktiske dyr, som er vant til å leve under ekstreme forhold.
Nå opplever de varmere og surere hav, miljøgifter og konkurranse i matfatet med arter fra sør.
Barentshavet blir tre til sju grader varmere i nord frem mot år 2050. Dette fører til surere hav og tidligere vår. I tillegg flytter fiskebestander som torsk og lodde mot nordøst.
Til ukjente områder med ny teknologi
I boka utdypes bruk og utnyttelse av naturressursene i Barentshavet. Du får også lese om hvordan Barentshavet forvaltes av myndighetene for å sikre langsiktig, bærekraftig bruk, opplyser Reigstad.
– Et annet viktig aspekt er hvordan forskerne jobber med ny teknologi for å bedre observere hvordan systemet fungerer. Vi undersøker også hvordan det endrer seg i takt med de pågående klimaendringene, sier Reigstad.
Slike nyutviklede verktøy gjør Polhavet mer tilgjengelig for vitenskapelig forskning enn noen gang tidligere.
Prognoser om framtidas Polhav
Forskingsskipet «Kronprins Haakon» var et viktig verktøy i Arven etter Nansen. Det isgående fartøyet gjorde det mulig å gå langt nord i Barentshavet, og inn i isen.
Der kunne forskerne undersøke havområdene vi vet mindre om. Ikke minst ble det mulig å samle data om vinteren og tidlig vår. Dette er perioder hvor det finnes lite data fra isdekkede havområder.
Fra land ble det jobbet med eksperimenter, analyser av data fra satellitter og undervannsroboter. Det ble også benyttet verktøy som muliggjør å stille prognoser om framtidas Polhav.
– Barentshavet er et viktig havområde for Norge, og tett koblet til det sentrale Polhavet. De raske endringene gjør at vi trenger oppdatert kunnskap tilgjengelig, sier direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?
-
Blue er verdens eldste polarlomvi
-
Advarer mot farlig parasitt på Svalbard: Lav spredning, men høy smittefare
-
Dette fant forskerne i støvete skipslogger fra Antarktis
-
Pelslus-plage: Reven riv av seg håret i desperat kløe
-
Vil skyene forsterke eller dempe den globale oppvarmingen?
-
Forskeren oppdaget nedtegnelser fra gamle ekspedisjoner
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
