Dette skjedde da forskerne fikk gravide til å spise gulrot- og grønnkålpulver

Når barna er store nok til å synge grønnsakssangen fra «Hakkebakkeskogen» eller nyere hits som «Fisk og brokkoli» fra Barnesprell, er det nok allerede for sent.

Forskning på kresne barn viser at vinduet for påvirkning av barns spisemønster er størst før de har fylt to år.

Ifølge en rekke britiske studier kan det være lurt å begynne enda tidligere.

Gulrotpulver gjorde fostrene glade

Det britiske eksperimentet startet med 69 gravide kvinner.

De skulle drikke enten gulrotjuice eller grønnkåljuice for å utsette fostrene i magen for denne smaken.

For mange ble det for mye juice, selv om det var skikkelig bra og dyr juice, forteller forskerne, som er intervjuet i avisa The Guardian.

Så de byttet ut juicen med kapsler fylt av gulrotpulver eller grønnkålpulver.

Kapslene ble svelget sent i graviditeten, mellom uke 32 og uke 36. Så brukte forskerne 4D-ultralyd for å tolke fostrenes ansiktsuttrykk.

Fostrene som hadde fått gulrotpulver, hadde mer «latter-ansikt»-respons, mens de som fikk grønnkål, hadde mer «gråte-ansikt»-respons, ifølge den første studien av disse barna.

Likte lukta til «sin» grønnsak

Neste test gjorde forskerne rundt tre uker etter fødsel på 32 av de samme babyene. Mødrene hadde nå spist enten en gulrotkapsel eller en grønnkålkapsel daglig i tre uker etter ultralyden av fostrene.

Våte bomullspinner dyppet i enten gulrotpulver eller grønnkålpulver ble holdt under nesa til de nyfødte babyene.

Forskerne fant ut at hvis moren hadde spist gulrotkapsler, var det mer sannsynlig at babyen reagerte positivt på lukten av gulrotpulveret.

Hvis moren hadde spist grønnkålkapsler, var det mer sannsynlig at babyen hadde en positiv reaksjon på lukten av grønnkålpulveret.

Kan ha skapt et langvarig luktminne

I den siste studien av gulrot, grønnkål og foster har barna blitt tre år gamle.

12 av dem gjennomgikk den samme testen som da de var nyfødte, med samme resultat.

De som hadde fått gulrotpulver, likte lukten av gulrot. De som hadde fått grønnkålpulver, likte lukten av dette.

– Det vi ser over tid, er at barna fortsatt er mer positivt innstilt til grønnsaker de ble eksponert for mens de var i livmoren, sier professor Nadja Reissland fra Durham University til The Guardian.

– Dette antyder at det å bli eksponert for en bestemt smak sent i svangerskapet, kan føre til langvarig smaks- eller luktminne hos barn. Det kan potensielt forme matpreferansene deres i flere år etter fødselen.

Reissland mener studiens funn har store implikasjoner. Begynner man tidlig nok – altså før fødsel – så kan en konsekvens være en sunnere befolkning, mener hun. Og det ville ikke være så dyrt å gi gravide kvinner kapsler med grønnsakspulver, sier hun til avisa.

Samtidig er psykologiprofessor Reissland klar over at studien er liten, med bare 12 barn i den siste undersøkelsen.

I tråd med rådende teorier

Guttorm Haugen er professor emeritus ved Oslo universitetssykehus. Han er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og har forsket spesielt på hvordan utvikling i fosterlivet kan påvirke helsen senere i livet.

Teoriene bak dette kom for rundt 40-50 år siden, forteller Haugen. Forskningsfeltet har fått navnet «Developmental Origins of Health and Disease» - DOHaD hypotesen.

– Det går på at det du påvirkes av som foster, har betydning for senere helse, sier han.

– At det mor spiser, påvirker hva barnet senere vil spise, passer inn i denne tankegangen.

Men studiens størrelse er en stor svakhet, ifølge professoren.

– Fra den originale studien med 69 deltagere og så ned til bare 12 observasjoner i denne siste – dette er et stort frafall. Det reduserer verdien av studien i betydelig grad.

Haugen stusser over hvorfor det er så stort frafall.

– Hvis man hadde alle babyene fra den første studien, så kunne resultatet blitt noe helt annet. Når så få stiller opp, så savner du styrke når du uttaler deg.

Ikke så lett å lese et fosters ansiktsuttrykk

Haugen er også skeptisk til om det er mulig å lese fostrenes ansiktsuttrykk ut ifra 4D-ultralyd.

– Jeg har drevet mye med ultralyd, og fostre som pasienter har vært mitt felt, sier han.

– Ut fra den daglige bruken jeg har hatt, er jeg skeptisk til i hvor stor grad man kan tidfeste varigheten av hvor mye smilebevegelser et foster har. Et friskt foster har mye bevegelser som gjør det vanskelig å ha et fokusert bilde av fosterets ansikt over tid.

Samtidig er ultralydundersøkelsene i studien gjort nøye, understreker Haugen.

– Det virker som om studien er gjort grundig og bra. Men jeg har ikke vært borti denne type studie før. Jeg er litt tvilende til metodikken.

Ut fra teoriene om at utviklingen i fosterlivet påvirker helsen senere i livet, kan det være relevant at det moren spiser kan påvirke smakssansene til barnet senere i livet, understreker Haugen.

– Jeg ser ikke bort fra at det kan være noe her. Men det må mer forskning til med større styrke for faktisk å vise dette.

Den første av sitt slag?

De britiske forskerne er klar over at studien er liten.

– Men det er den første studien vi kjenner til som har observert og dokumentert de samme deltakerne fra fosterstadiet, til nyfødtstadiet og til tre års alder, sier professor Nadja Reissland til forskning.no.

Reissland og kollegaene håper å fortsette å følge opp de samme deltakerne, men også å gjøre eksperimentet med flere smaker. I fremtidige studier vil de også kontrollere for genetisk variasjon og gjøre nyfødttesten enda raskere for å unngå at barna har blitt eksponert for gulrot eller grønnkål gjennom brystmelk.

LES OGSÅ

Det er genene som gjør barnet ditt kresent, ikke din innsats på kjøkkenet

Kresne barn vokser det ikke alltid av seg

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev