Ny rapport: Skogen hjelper klimaet best når mer får stå i fred

Ulike tiltak i skogbruket kan bidra til økt karbonopptak i skogen og dermed bidra til å bremse klimaendringer. 

Men hvordan bør tiltakene innrettes slik at vi samtidig ivaretar naturmangfoldet og den økologiske tilstanden i skogen?

Skogeksperter fra NIBIO, NINA og NMBU fikk dette spørsmålet av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

Nå er forskernes svar klare. En mer nyansert forvaltning av skogen er løsningen.

Vi trenger mer variert skogbruk

– Et mer variert skogbruk vil kunne dempe konfliktene når det gjelder intensiv skogsdrift versus det å ta vare på naturverdier, sier Aksel Granhus.

Granhus er skogforsker ved NIBIO på Ås. Sammen med kollegaer ved NIBIO, NMBU og NINA har han forfattet en ny rapport. 

Rapporten heter «Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak for klima og økologisk tilstand i skogen».

Rapporten viser at:

• Skogens bidrag til klimamålene kan styrkes samtidig som naturverdier ivaretas.

• De ulike tiltakene gir både synergier og målkonflikter. Det gjelder både mellom skognæring, karbonopptak og økologisk tilstand.

• Klimatilpasning, bedre stell av ungskog, vern av gammel skog og forlenget omløpstid kan gi gevinster for klima og natur.

• En mer differensiert forvaltning kan bidra til å redusere konfliktene. Det gjelder mellom intensiv skogsdrift og det å ta vare på naturverdier

Stor effekt av kombinerte tiltak

Trær fanger CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen. Dette karbonet bindes i greiner, stamme og røtter. Karbonet kan lagres i lang tid i død ved og skogsjord.

Den nye rapporten gir et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om karbonfangst i skog.

Den gir en oversikt over hvilke klimatiltak som vil egne seg best i de norske skoger femti år frem i tid. Det vil si til år 2075.

Forskerne har sammenstilt eksisterende kunnskap. De har gjennomført framskrivinger. Og de har vurdert hvordan ulike klimatiltak kan innrettes for å gi best mulig effekt.

Flere skogbrukstiltak kan gi enten økt opptak av karbon, eller reduserte utslipp.

Slik kan skogen bli mer robust

Effekten av flere av de foreslåtte tiltakene forsterkes når de kombineres. Det er derfor viktig å se de ulike tiltakene i sammenheng.

– Det er bra når skogtiltak settes sammen i gjennomtenkte tiltakspakker. Da blir effekten langt større enn summen av enkelttiltakene, sier Line Nybakken.

Nybakken er professor i skogbiologi ved NMBU.

Hun forklarer at kombinasjoner av tidlige skogbrukstiltak vil kunne forsterke hverandre.

Et eksempel er riktig valg av treslag. Et annet er å ha tilstrekkelig plantetetthet. Et tredje er målrettet pleie av ungskog.

– Resultatet er raskere etablering, høyere tilvekst og betydelig økt karbonopptak over tid. Samtidig blir skogen mer robust mot klimaendringer og skader.

Gammel skog og skogrestaurering kan forbedre naturtilstanden

Hvilke tiltak kan gjennomføres for å bedre den økologiske tilstanden i skogen? Hva er bra både for arter og naturlige prosesser?

Ulrika Jansson Asplund er skogøkolog og har noen svar. Hun arbeider som forsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

– Å ta vare på gammel naturskogsnær skog er ett av de viktigste tiltakene for å bedre den økologiske tilstanden i skogen.  Også gammel skog vokser og tar opp karbon, sier hun.

Asplund nevner flere tiltak som gir tydelige gevinster for biologisk mangfold og økologisk tilstand i skog. 

Økt skogvern er ett av dem. Et annet er å begrense hogsten i særlig viktig natur. Et tredje er å la trærne stå lenger før de hogges. 

Alle disse tiltakene bidrar til å øke karbonopptaket i perioden frem til år 2075.

– Restaurering av skog er også viktig for å bedre den økologiske tilstanden i skogen. Det kan gjøres ved å tette grøfter. Eller ved å sette igjen mer døde trær når det hogges. Eller at det gjennomføres kontrollert brenning på noen arealer, sier Asplund.

– Det har vært krevende. Men diskusjonene har vært veldig gode

Det er imidlertid ikke noe entydig forhold mellom klima og natur. 

Noen av tiltakene kan ha negative effekter på biologisk mangfold. Andre tiltak virker positivt eller har liten betydning. 

I alt fjorten forskere var med på rapporten. De hadde ulike ekspertiser innenfor skogforvaltning.

– Det har vært krevende. Men diskusjonene har vært veldig gode, sier Line Nybakken fra NMBU.

Ulrika Asplund fra NINA istemmer.

– Vi har fått bryne oss på hverandre rent faglig sett. Det var til god hjelp da vi skulle skrive selve rapporten, sier hun.

– Ungskogpleie er et skikkelig kinderegg

Line Nybakken forklarer at det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

– Tiltak kan ha positiv effekt på flere målepunkter samtidig. Karbonopptaket i skog kan styrkes samtidig som den økologiske tilstanden bedres eller opprettholdes.

Et eksempel er ungskogpleie. Ungskogpleie er et skikkelig kinderegg for skogbruket, mener hun.

– Ungskogpleie kan gi økt vekst. Samtidig kan det bidra til et mangfold av treslag. Det gjelder om skogeier setter igjen riktig treslag på riktig voksested. Ungskogpleie kan samtidig fungere som en viktig forsikring for skogen. Det gjelder spesielt i møte med klimaendringer, sier Nybakken.

Å hogge eller ikke hogge?

Noen av tiltakene har både positiv klimaeffekt og gir forbedret økologisk tilstand. Forskerne har derfor laget en egen oversikt over disse tiltakene.

NIBIO-skogforsker Aksel Granhus er imidlertid tydelig på én ting. Det er ett viktig valg som får stor betydning.

Han forklarer at dersom målet er å bevare mangfoldet og bedre den økologiske tilstanden, handler det først og fremst om hvorvidt skogen skal hogges eller bevares.

– I skog som uansett skal hogges kan man gjennomføre flere tiltak som gir betydelig økt karbonopptak, og som enten har positiv eller nøytral påvirkning på skogens økologiske tilstand. Men i noen tilfeller må man avveie mellom ulike mål, sier han.

Referanse:

Aksel Granhus mfl.: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak for klima og økologisk tilstand i skogen. NIBIO-rapport, 2026. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Myten sier at nordnorsk gran ikke egner seg som byggemateriale. Nå har forskerne svaret

• 

  Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt

• 

  Noen steder hogges det mer skog enn det vokser til: – Vi kan ikke fortsette slik for alltid

• 

  – Norske solbær fortjener større oppmerksomhet

• 

  Når maten svikter, svekkes elgen i flere generasjoner

• 

  Mer vann, mindre utslipp: Nye funn fra myr i Finnmark

Du finner flere artikler fra NIBIO her.