100 studier avslører hva som gjør innvandrere ønsket
Det er ikke så enkelt at vi er for eller imot innvandring. Noen typer innvandrere er langt mer ønsket enn andre, viser en ny, stor studie.
Kulturell likhet mellom innvandrerens hjemland og vertslandet har i gjennomsnitt nesten ingen effekt på hvilke innvandrere vi foretrekker. Dette er overraskende, mener forskere.(Foto: Shutterstock/NTB. No use without permission.
Innvandring har blitt et stadig mer splittende tema i mange land, viser studier.
I Norge har mange blitt mer kritiske igjen, etter en periode der holdningene var mer positive.
Halvparten av befolkningen mener nå at innvandring truer samholdet og den nasjonale egenarten. Det viser nye tall fra Integreringsdirektoratet.
Samtidig skiller folk mellom ulike typer innvandrere.
Flere enn før er skeptiske til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Samtidig er flertallet fortsatt positive til arbeidsinnvandring.
Forsker: Imponerende stor studie
I den nye studien har forskere samlet resultater fra 100 studier i 34 land.
De fleste ligger i Vest-Europa og Nord-Amerika, men det er også data fra flere land i Europa, Australia, Japan og Sør-Korea, samt noen utviklingsland.
Arbeidsinnvandring har bred støtte i Norge, mens motstanden mot flyktninger og asylsøkere øker. Dette skiller oss fra andre land, mener forsker Kristian Rose Tronstad.(Foto: OsloMet)
– Studien er imponerende i omfang. Samtidig er det viktig å være klar over noen begrensninger. Data fra det globale sør er underrepresentert. Derfor bør konklusjonen om at det er en global enighet om disse spørsmålene tolkes med forsiktighet, mener Kristian Rose Tronstad, forskningssjef ved OsloMet.
Tidligere studier har ofte pekt på kultur som forklaring på motstand mot innvandring.
Forskerne testet om innvandrere fra kulturelt like land ble foretrukket, men fant nesten ingen effekt. Unntaket er innvandrere fra muslimske land og religiøse minoriteter. De vurderes noe mer negativt.
Alt i alt legger folk mer vekt på visse egenskaper enn på kultur og religion.
Vil innvandrere bidra økonomisk?
Studien viser at folk flest er mest opptatt av om innvandrerne vil bidra økonomisk til landet de bor i.
Høy utdanning og jobb i et høyt kvalifisert yrke teller derfor mye mer enn kultur.
Om innvandrerne snakker språket i vertslandet godt, er også viktigere enn om de har samme kulturelle bakgrunn. Det samme gjør lovlig innreise, familiebånd og asylstatus.
I tillegg foretrekkes kvinnelige innvandrere fremfor menn og yngre framfor eldre.
Passer med Norge
Annonse
Funnene samsvarer på mange områder med hva vi ser i Norge, blant annet studien Integreringsbarometeret 2026, mener Tronstad.
Både den og den nye studien viser at økonomi veier tungt.
– Metastudien viser også at preferansen for sysselsatte og høyt kvalifiserte innvandrere har blitt sterkere over tid. Dette samsvarer godt med den norske støtten til arbeidsinnvandring og økende skepsis til asylsøkere og flyktninger.
– Integreringsbarometeret viser tydelige politiske skillelinjer. Frp-velgere er klart mest kritiske. SV-velgere er mest positive.
Dette speiler hovedfunnet i studien: Politiske holdninger er en sterk kilde til forskjeller i hva slags innvandring folk ønsker, mener Tronstad.
Begge studiene finner en mer kritisk holdning til islam enn til andre religioner.
Dette er et mønster som ifølge Integreringsbarometeret har vært stabilt over tid i Norge og som metastudien finner på tvers av land.
Det som kanskje passer dårligst i Norge, er funnet om at folk globalt foretrekker flyktninger fremfor økonomiske migranter, mener Tronstad.
– I Norge ser vi nå det motsatte mønsteret. Arbeidsinnvandring har bred støtte, mens motstanden mot flyktninger og asylsøkere øker.
– Dette kan handle om at metastudien måler preferanser for enkeltpersoner i en tenkt situasjon. Den norske debatten handler i stor grad om volum og kapasitet.
Tronstad trekker fram at kulturell likhet mellom innvandrerens hjemland og vertslandet ifølge metastudien har null effekt på preferansene i gjennomsnitt.
Annonse
Forskerne viser likevel at kulturelle faktorer faktisk betyr mye.
– Personer med negative holdninger til innvandring foretrekker migranter fra land med felles kultur, demokratiske verdier og europeisk opprinnelse. Personer med positive holdninger til innvandring nedprioriterer de samme egenskapene.
En bedre metode for å måle holdninger
Mange studier om innvandring har metodiske svakheter som denne store studien forsøker å komme rundt.
En viktig styrke ved den er at de bruker et eksperimentelt spørreskjema-design, sier Tronstad.
– I stedet for å spørre folk direkte om de er for eller imot innvandring, noe som ofte gir sosialt ønskelige svar, får respondentene vurdert par av hypotetiske innvandrerere med ulike egenskaper.
En fiktiv profil kan for eksempel være: «Kvinne, 30 år, høy utdanning, i jobb, snakker godt norsk, kom som flyktning.» Eller: «Mann, 50 år, lav utdanning, snakker ikke norsk.»
– Ved å variere mange egenskaper samtidig, kan man isolere effekten av enkeltfaktorer, som utdanning eller religion, uavhengig av hverandre. Dette gir mer presise mål enn tradisjonelle holdningsundersøkelser, sier Tronstad.
