Ny, stor oversikt over Polhavets minste organismer

I snart 30 år har Norsk Polarinstitutt samlet inn planktonprøver i havet i de norske polarområdene. 

Nå er dette omfattende materialet for første gang samlet, strukturert og gjort offentlig tilgjengelig i én felles, digital database.

Databasen rommer mer enn 9.000 såkalte «events». Dette er informasjon om hvor, når og hvordan prøver er tatt. 

Baser har også over 230.000 «occurrences», som dokumenterer hvilke arter som er funnet og i hvilke mengder.

Dataene stammer fra ekspedisjoner etter 1995. 

Det meste av dataene er fra Arktis, men siden 2019 er også plankton fra Antarktis inkludert.

Nå kan forskerne raskt få oversikt

– All denne informasjonen har eksistert tidligere, men den har vært spredt i ulike formater, forteller biolog Anette Wold ved Norsk Polarinstitutt. 

Hun har hatt det biologifaglige hovedansvaret for utviklingen av databasen.

– Databasen vil gjøre arbeidet vårt betydelig enklere. Nå kan vi søke etter spesifikk informasjon og raskt få oversikt, noe som tidligere var tidkrevende å sammenstille, forklarer hun.

Detaljert artsdata blir registert

Planktondatabasen inneholder detaljerte artsdata for over tusen arter. 

Den har informasjon om ulike livsstadier. Dette gjør datasettet særlig verdifullt for økologiske analyser. 

Basen har data over planteplankton, ofte encellede organismer på bare noen få mikrometer. 

Her er dyreplankton som hoppekreps og krill, som kan bli flere centimeter lange. 

Alle arter er identifisert så presist som mulig i samarbeid med det polske vitenskapsinstutttet for oseanografi (IOPAN).

Wold forklarer at sammensetningen i samfunnet av plankton kan endre seg uten at totalmengden plankton nødvendigvis gjør det. 

Dette kan påvirke resten av økosystemet. 

Derfor er detaljert informasjon om arter og stadier helt avgjørende, sier hun.

Den tekniske utviklingen av databasen har vært ledet av kollega Olaf Schneider, i tett samarbeid med kolleger.

– Jeg har deltatt på tokt for å forstå hele prosessen, helt ned på detaljnivå i dataene. Målet har vært å forenkle veien fra prøvetaking til ferdig, tilgjengelig datasett, inkludert metadata og automatisk informasjon fra forskningsfartøyene, forklarer han.

Fra mikroarter til digital infrastruktur

Planktondatabasen er publisert i Norsk Polarinstitutts datasenter. 

Den følger Darwin Core-standarden, en internasjonalt etablert standard for data over biodiversitet. 

Dette gjør databasen kompatibel med store internasjonale infrastrukturer som den norske Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility (GBIF).

– Standarden gjør det langt enklere for både norske og internasjonale forskere å finne og bruke dataene i analyser, rapporter og vitenskapelige publikasjoner, sier Schneider.

Dette er viktig for å forstå klimaeffekter

Plankton danner grunnlaget for næringskjedene i havet. Endringer i planktonsamfunnet forplanter seg videre til fisk, sjøfugl og marine pattedyr. 

Lange og sammenhengende tidsserier er derfor avgjørende for at forskerne skal kunne dokumentere og forstå klimaeffekter i marine økosystemer.

Planktondatabasen representerer en av de lengste og mest detaljerte tidsseriene for plankton i Arktis.

– Vi ser tydelige endringer i planktonsamfunnet i Kongsfjorden på Svalbard siden jeg begynte å jobbe der for rundt 20 år siden, sier Anette Wold.

Hun forteller at andelen av atlantiske arter har endret seg.

– Det er ikke nødvendigvis den totale mengden plankton som endrer seg mest, men den relative sammensetningen, sier hun.

Data fra databasen brukes allerede i overvåkingssystemer som Miljøovervåking av Svalbard og Jan Mayen, MOSJ.

Forskerne skal på nye tokt i sommer

Databasen inkluderer også alle planktondata fra forskningsprogrammet Arven etter Nansen. 

Disse vil fortløpende bli oppdatert med data fra nye forskningsprosjekter.

Samtidig fortsetter feltarbeidet. Nye innsamlinger og registreringer av plankton vil etterhvert bli å finne i databasen. 

Fakta om plankton

• Små organismer som lever i vann og driver med vannstrømmene.
• To typer plankton: Planteplankton, alger som driver fotosyntese. Dyreplankton, små dyr og larver.
• De kan bevege seg litt, men klarer ikke å svømme mot strømmen.
• Plankton er grunnlaget for livet i hav og ferskvann.

• Viktig føde for fiskeyngel og andre dyr.

• Marint planteplankton er jordas viktigste produsenter av oksygen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Mildvær setter viktig forskning på vent

• 

  Grønlandshvaler kopierer paringssang fra storkobbe

• 

  Ny studie: Nesten ingen fisk i Polhavet nord for 82°N

• 

  Ny metode kan forutsi hvor tareskog kan vokse

• 

  Dypt nede på havbunnen ligger sporene etter fortidens klima

• 

  Hvordan er det egentlig å bo og jobbe på en isbryter på ekspedisjon i Polhavet?

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Anette Wold og Olaf Schneider skal i sommer på nye forskningstokt sammen med kolleger. 

Da skal de hente inn mer data over plankton og registrere dem i databasen.