Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Arven etter Nansen: En nasjonal dugnad for Barentshavet
Fridtjof Nansen var polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor i polare strøk. Nå blir funn presentert i en ny bok.
Professor Geir Johnsen sammen med biologistudenter på forskningstokt.(Foto: Asgeir J. Sørensen / NTNU)
Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet.
I forskningsprosjektet Arven etter Nansen har biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side.
Forskerne har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet.
– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.
Boka blir et viktig bidrag for en kunnskapsbasert forvaltning av Barentshavet.
Bokas tre redaktører: Arild Sundfjord (forsker ved Norsk Polarinstitutt), Marit Reigstad (professor ved UiT) og Geir Johnsen (professor ved NTNU).(Foto: Marit Reigstad)
Teknologi og naturvitenskap
Fagmiljøer fra flere fakulteter ved NTNU har deltatt, blant annet med robotteknologi. Ulike roboter virker i lufta, på havoverflaten, under sjøis, i hav og på havbunnen.
– Instrumentbærende robotplattformer har gjort det mulig å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser på en svært effektiv måte, sier Geir Johnsen.
Dette handler om flygende droner, småsatellitter, autonome båter og undervannsroboter.
Et eksempel på instrumenter som robotplattformenene bærer, er hyperspektrale kameraer. Disse kan ta svært presise bilder av store områder. Kameraene kan for eksempel fange opp fargenyanser på havoverflaten som kan fortelle om algeoppblomstring.
Robotene har sensorer og utstyr som kan måle temperatur, lys, lyd og ta prøver av vann.
Dette er undervannsrobot – en AUV REMUS – som opererer under isen på Svalbard.(Foto: Martin Ludvigsen / NTNU)
Observasjonspyramiden
Med all denne teknologien kan forskerne skanne havet fra himmel til havbunn.
De kaller dette for en «observasjonspyramide». Store mengder data fra havområdet bidrar til mye ny kunnskap.
– Observasjonspyramiden ser på fenomener i tid og rom og innhenter data på mange ulike nivåer. Vi får 100 ganger mer informasjon sammenlignet med kun informasjon fra forskningsfartøy, forklarer Geir Johnsen.
Han forklarer at metoden kan skaleres opp og ned.
– Ved hjelp av satellitter kan vi kartlegge områder på flere hundre tusen kvadratkilometer. Og vi kan også zoome helt inn på detaljer og undersøke en vanndråpe eller en celle, sier han.
Annonse
Mange teknologier i observasjonspyramiden innhenter data på mange ulike nivåer.(Illustrasjon: Frida Gnossen)
Hvorfor nettopp Barentshavet?
Arktis blir stadig mer isfritt. I Barentshavet merkes både smeltingen av havis og raske klimaendringer.
Derfor er Barentshavet et viktig sted for å oppdage miljøtrender og klimaendringer.
Forskerne har undersøkt fortidens og nåtidens klima og økosystem i Barentshavet. Nå har de en base av kunnskap for å kunne forvalte ressursene best mulig.
– Andre havområder i Arktis vil sannsynligvis oppleve lignende endringer som vi ser i Barentshavet nå. Denne kunnskapsbasen og boka blir en viktig ressurs for forståelsen av endringene som skjer i havet, sier Geir Johnsen.
Matfatet
Polhavet, som Barentshavet er en del av, er det minste, grunneste og nordligste av de fem verdenshavene.
Havet er kaldt med rikt på liv. Mikroorganismene er viktig næring for de rike fiskebestandene som lever her.
Boka gir en helhetlig oversikt over forholdene i Barentshavet.
Det er gjennomført mange forskningstokter omkring Svalbard.(Foto: Live Oftedahl / NTNU)
Fridtjof Nansen
Forskningsprosjekt har fått navnet Arven etter Nansen av flere grunner.
Både som polfarer og som vitenskapsmann interesserte Fridtjof Nansen seg for livet i havet og forholdene i de polare strøk.
Annonse
Han utdannet seg i zoologi og skrev doktorgrad om slimålens nervesystem. Avhandlingen hans var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen.
Da Nansen tok sin doktorgrad var han ansatt som konservator ved Bergen Museum hvor han klassifiserte havprøver av planter og dyr fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78.
En ung Fridtjof Nansen som klassifiserer planter og dyr fra Nordishavet.(Foto: Public domain)
Her fikk han også mulighet til å bli med selfangstskuta DS «Viking» til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring.
1893 la Fridtjof Nansen ut på den store polferden med skipet «Fram». Målet var å finne nordøst-passasjen. Den tre år lange ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.
Om Arven etter Nansen
Prosjektet Arven etter Nansen varte fra 2018 til 2024. Det er publisert mange vitenskapelige artikler fra forskningstoktene.
Deltagere: Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo, NTNU, UNIS – Universitetssenteret på Svalbard, Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet, Metrologisk institutt, Akvaplan-Niva og NERSC – Nansensenteret.
Forskningsprosjektet er finansiert 50 prosent av institusjonene selv og 50 prosent av Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet.