Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet. 

I forskningsprosjektet Arven etter Nansen har biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side.

Forskerne har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet. 

– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.

Resultatene er nå samlet i boken The Barents Sea system – gateway to the changing Arctic. Geir Johnsen er en av bokas tre redaktører.

Boka blir et viktig bidrag for en kunnskapsbasert forvaltning av Barentshavet.

Teknologi og naturvitenskap

Fagmiljøer fra flere fakulteter ved NTNU har deltatt, blant annet med robotteknologi. Ulike roboter virker i lufta, på havoverflaten, under sjøis, i hav og på havbunnen. 

– Instrumentbærende robotplattformer har gjort det mulig å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser på en svært effektiv måte, sier Geir Johnsen.

Dette handler om flygende droner, småsatellitter, autonome båter og undervannsroboter. 

Et eksempel på instrumenter som robotplattformenene bærer, er hyperspektrale kameraer. Disse kan ta svært presise bilder av store områder. Kameraene kan for eksempel fange opp fargenyanser på havoverflaten som kan fortelle om algeoppblomstring.

Robotene har sensorer og utstyr som kan måle temperatur, lys, lyd og ta prøver av vann.

Observasjonspyramiden

Med all denne teknologien kan forskerne skanne havet fra himmel til havbunn.

De kaller dette for en «observasjonspyramide». Store mengder data fra havområdet bidrar til mye ny kunnskap.

– Observasjonspyramiden ser på fenomener i tid og rom og innhenter data på mange ulike nivåer. Vi får 100 ganger mer informasjon sammenlignet med kun informasjon fra forskningsfartøy, forklarer Geir Johnsen.

Han forklarer at metoden kan skaleres opp og ned.

– Ved hjelp av satellitter kan vi kartlegge områder på flere hundre tusen kvadratkilometer. Og vi kan også zoome helt inn på detaljer og undersøke en vanndråpe eller en celle, sier han.

Hvorfor nettopp Barentshavet?

Arktis blir stadig mer isfritt. I Barentshavet merkes både smeltingen av havis og raske klimaendringer.

Derfor er Barentshavet et viktig sted for å oppdage miljøtrender og klimaendringer.

Forskerne har undersøkt fortidens og nåtidens klima og økosystem i Barentshavet. Nå har de en base av kunnskap for å kunne forvalte ressursene best mulig.

– Andre havområder i Arktis vil sannsynligvis oppleve lignende endringer som vi ser i Barentshavet nå. Denne kunnskapsbasen og boka blir en viktig ressurs for forståelsen av endringene som skjer i havet, sier Geir Johnsen.

Matfatet

Polhavet, som Barentshavet er en del av, er det minste, grunneste og nordligste av de fem verdenshavene. 

Havet er kaldt med rikt på liv. Mikroorganismene er viktig næring for de rike fiskebestandene som lever her.

Boka gir en helhetlig oversikt over forholdene i Barentshavet.

Fridtjof Nansen

Forskningsprosjekt har fått navnet Arven etter Nansen av flere grunner.

Både som polfarer og som vitenskapsmann interesserte Fridtjof Nansen seg for livet i havet og forholdene i de polare strøk.

Han utdannet seg i zoologi og skrev doktorgrad om slimålens nervesystem. Avhandlingen hans var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen.

Da Nansen tok sin doktorgrad var han ansatt som konservator ved Bergen Museum hvor han klassifiserte havprøver av planter og dyr fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78.

Her fikk han også mulighet til å bli med selfangstskuta DS «Viking» til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring.

1893 la Fridtjof Nansen ut på den store polferden med skipet «Fram». Målet var å finne nordøst-passasjen. Den tre år lange ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

Referanse:

Marit Reigstad, Geir Johnsen og Arild Sundfjord (red.): The Barents Sea system. Gateway to the changing Arctic. Fagbokforlaget, 2025. (Forlaget om boken) 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – Vi undervurderer farene ved kjemikalier i plast

• 

  Nær halvparten av sykehjemsansatte har observert pårørende utsette eldre for vold eller overgrep

• 

  YouTube kan hjelpe folk med bipolare lidelser

• 

  Disse ungdommene får oftere angst og depresjon

• 

  Skjeletter viser vold: Vikingene i Norge døde mer brutalt enn vikinger andre steder

• 

  – Dette er svært viktig for å forebygge drukning

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER