Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Professor Mark John Costello snorkler i Raja Amplat utenfor Vest-Papua i Indonesia.(Foto: Mario Stiplasek)
Hetebølger i havet varer lenger på dypt vann
Denne sommeren har vært preget av temperaturrekorder i havet, ikke minst i Nord-Atlanteren. Nå viser forskning at slike marine hetebølger er mer intense og varer lenger nede i dypet.
– Marine
hetebølger forekommer stadig oftere på grunn av klimaendringene. Det er på samme måten
som vi ser ekstreme værfenomener stadig oftere på land. Samtidig skal man huske
på at en hetebølge i nord ikke nødvendigvis betyr veldig høye temperaturer.
Det sier havforsker og professor Mark Costello ved Nord universitet.
Han står bak en ny studie som har undersøkt hvordan marine hetebølger påvirker havet under overflaten. Studien er gjort sammen med forskere
fra blant annet Portugal og Australia i tillegg til kollega Jorge Assis.
Ved å kombinere faktiske målinger og
modeller har forskerne undersøkt globale marine hetebølger i perioden 1993
til 2019 helt ned til 2.000 meters dyp.
– Marine
hetebølger og effektene av disse har til nå stort sett blitt undersøkt i
overflatevann. Vi har hatt lite kunnskap om hvordan hetebølgene oppfører seg
nede i dypet, sier Costello.
Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature climate change i august i år.
Kan vare i opptil
to år
En marin hetebølge
defineres statistisk som en relativ endring i vanntemperaturen. Nærmere bestemt
en periode på fem dager der temperaturen har vært høyere enn 90 prosent av
gjennomsnittet for de siste tre tiårene.
– Vårt
arbeid viser at hetebølger varer lenger på dypt vann. Særlig fra 50 til 200
meter. På slike dyp er det vanligvis ganske kaldt. Oppvarming vil derfor
kunne øke aktiviteten og føre til mer vekst og produktivitet i livet
på slike dyp, sier Costello.
Han forklarer at om dyrelivet er tilpasset til kulde, vil oppvarming kunne
føre til stress. Det kan føre til redusert vekst og produktivitet.
Enkelte steder fant
forskerne at hetebølgene var 19 prosent varmere enn gjennomsnittet på slike dyp
sammenlignet med overflaten.
Hetebølgene varte også lenger jo dypere ned man
kom. Det kunne gå opp til to år før vanntemperaturen kom tilbake til
normalen.
Forskerne har også
undersøkt hvordan områdene som er mest utsatt for hetebølger, overlapper med
områder der dyre- og plantelivet allerede er utsatt for temperaturer i
grenseland for hva de tåler.
De fant slike overlappende områder i 22 prosent av
verdenshavene. Dette gjelder særlig områder på store dyp, fra 1.000 til 2.000
meter.
Øker
produktiviteten i kalde farvann
I sommer har det
blitt meldt om rekordhøye temperaturer i Nord-Atlanteren. Mange er bekymret
for hvordan dette vil påvirke livet i havet.
– Siden hetebølge er et relativt og ikke absolutt begrep, kan vi ha hetebølger også i polare
regioner. Det betyr at i motsetning til hetebølger med ekstremt høye og dødelige temperaturer som i Middelhavet, så
vil ikke hetebølger i nordlige strøk nødvendigvis ta livet av organismer, sier
Costello.
Han sier det er
komplekst å beregne hvilken effekt slike hetebølger har for organismer i vannet. Ikke minst siden de ennå ikke har studert de faktiske temperaturene i
hetebølgene.
Annonse
– Uten å kjenne
de faktiske temperaturene kan vi ikke si hvilket scenario som er mest
sannsynlig. Effekten av slike undervanns hetebølger vil variere lokalt i
henhold til den temperaturen som var i vannet fra før, sier Costello.
Er det en grad i
vannet og man får en dobling i temperaturen til to grader, så vil det fortsatt
være ganske kaldt.
I vann som allerede
er varmt, vil hetebølger kunne føre til oksygenmangel. Det vil stresse og
kanskje ta livet av organismer.
– I vann
som normalt er kaldt, som er typisk for tempererte og polare strøk, vil
hetebølger derimot kunne ha positiv effekt, sier Costello.
Påvirker
kroppsstørrelsen
Tidligere forskning
ved Nord universitet har vist at økende temperaturer gir en økning i antall
arter ved høyere breddegrader og nedgang ved lave breddegrader.
– På
verdensbasis ser vi en økning i antall arter opp til en gjennomsnittlig årstemperatur
på 20 grader. Blir det varmere enn dette, ser vi en nedgang, sier Costello.
Endringer i artsrikdom
kan lokalt påvirke både fiskerier og økosystemer.
– Men på en
større geografisk skala vil marine arter tilpasse seg klimaendringer ved å
flytte på seg, sier Costello.
Forskning ved Nord
universitet har vist at mange marine dyrearter blir mindre i størrelse når
havet blir varmere. Men også her er det variasjoner.
Blant noen arktiske arter,
som for eksempel blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), vil en liten økning
i temperaturen kunne føre til en økning i kroppsstørrelse.
– For
blåkveite vil en dobling i temperaturen, fra null til to grader til to til fire grader, gi en
«boost» i vekstraten. I slike svært
kalde områder er det kulden som setter grensen for vekst, sier Costello.
Annonse
Han sier det nå
trengs mer forskning på hvordan hetebølger påvirker livet i havet.
– Vi
trenger å vite mer om hvordan ulike arter reagerer på temperaturendringer før
vi kan si om slik oppvarming under overflaten vil ha positiv eller negativ
effekt på produktivitet og biologisk mangfold, sier Costello.
Referanser:
Eliza Fragkopoulou mfl.: Marine biodiversity exposed to prolonged and
intense subsurface heatwaves. Nature Climate Change, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41558-023-01790-6