Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Professor Mark John Costello snorkler i Raja Amplat utenfor Vest-Papua i Indonesia.
Professor Mark John Costello snorkler i Raja Amplat utenfor Vest-Papua i Indonesia.

Hetebølger i havet varer lenger på dypt vann

Denne sommeren har vært preget av temperaturrekorder i havet, ikke minst i Nord-Atlanteren. Nå viser forskning at slike marine hetebølger er mer intense og varer lenger nede i dypet.

– Marine hetebølger forekommer stadig oftere på grunn av klimaendringene. Det er på samme måten som vi ser ekstreme værfenomener stadig oftere på land. Samtidig skal man huske på at en hetebølge i nord ikke nødvendigvis betyr veldig høye temperaturer.

Det sier havforsker og professor Mark Costello ved Nord universitet.

Han står bak en ny studie som har undersøkt hvordan marine hetebølger påvirker havet under overflaten. Studien er gjort sammen med forskere fra blant annet Portugal og Australia i tillegg til kollega Jorge Assis. 

Ved å kombinere faktiske målinger og modeller har forskerne undersøkt globale marine hetebølger i perioden 1993 til 2019 helt ned til 2.000 meters dyp.

Mark Costello har undersøkt hvordan marine hetebølger påvirker havet under overflaten.
Mark Costello har undersøkt hvordan marine hetebølger påvirker havet under overflaten.

– Marine hetebølger og effektene av disse har til nå stort sett blitt undersøkt i overflatevann. Vi har hatt lite kunnskap om hvordan hetebølgene oppfører seg nede i dypet, sier Costello.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature climate change i august i år. 

Kan vare i opptil to år

En marin hetebølge defineres statistisk som en relativ endring i vanntemperaturen. Nærmere bestemt en periode på fem dager der temperaturen har vært høyere enn 90 prosent av gjennomsnittet for de siste tre tiårene.

– Vårt arbeid viser at hetebølger varer lenger på dypt vann. Særlig fra 50 til 200 meter. På slike dyp er det vanligvis ganske kaldt. Oppvarming vil derfor kunne øke aktiviteten og føre til mer vekst og produktivitet i livet på slike dyp, sier Costello.

Han forklarer at om dyrelivet er tilpasset til kulde, vil oppvarming kunne føre til stress. Det kan føre til redusert vekst og produktivitet.

Eliza Fragkopoulou og Jorge Assis er forskere ved Universitetet i Algarve. Assis er i tillegg professor ved Nord universitet.
Eliza Fragkopoulou og Jorge Assis er forskere ved Universitetet i Algarve. Assis er i tillegg professor ved Nord universitet.

Enkelte steder fant forskerne at hetebølgene var 19 prosent varmere enn gjennomsnittet på slike dyp sammenlignet med overflaten. 

Hetebølgene varte også lenger jo dypere ned man kom. Det kunne gå opp til to år før vanntemperaturen kom tilbake til normalen.

Forskerne har også undersøkt hvordan områdene som er mest utsatt for hetebølger, overlapper med områder der dyre- og plantelivet allerede er utsatt for temperaturer i grenseland for hva de tåler. 

De fant slike overlappende områder i 22 prosent av verdenshavene. Dette gjelder særlig områder på store dyp, fra 1.000 til 2.000 meter.

Øker produktiviteten i kalde farvann

I sommer har det blitt meldt om rekordhøye temperaturer i Nord-Atlanteren. Mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke livet i havet.

– Siden hetebølge er et relativt og ikke absolutt begrep, kan vi ha hetebølger også i polare regioner. Det betyr at i motsetning til hetebølger med ekstremt høye og dødelige temperaturer som i Middelhavet, så vil ikke hetebølger i nordlige strøk nødvendigvis ta livet av organismer, sier Costello.

Han sier det er komplekst å beregne hvilken effekt slike hetebølger har for organismer i vannet. Ikke minst siden de ennå ikke har studert de faktiske temperaturene i hetebølgene.

– Uten å kjenne de faktiske temperaturene kan vi ikke si hvilket scenario som er mest sannsynlig. Effekten av slike undervanns hetebølger vil variere lokalt i henhold til den temperaturen som var i vannet fra før, sier Costello.

Er det en grad i vannet og man får en dobling i temperaturen til to grader, så vil det fortsatt være ganske kaldt. 

I vann som allerede er varmt, vil hetebølger kunne føre til oksygenmangel. Det vil stresse og kanskje ta livet av organismer.

– I vann som normalt er kaldt, som er typisk for tempererte og polare strøk, vil hetebølger derimot kunne ha positiv effekt, sier Costello.

Påvirker kroppsstørrelsen

Tidligere forskning ved Nord universitet har vist at økende temperaturer gir en økning i antall arter ved høyere breddegrader og nedgang ved lave breddegrader.

– På verdensbasis ser vi en økning i antall arter opp til en gjennomsnittlig årstemperatur på 20 grader. Blir det varmere enn dette, ser vi en nedgang, sier Costello.

Endringer i artsrikdom kan lokalt påvirke både fiskerier og økosystemer.

– Men på en større geografisk skala vil marine arter tilpasse seg klimaendringer ved å flytte på seg, sier Costello.

Forskning ved Nord universitet har vist at mange marine dyrearter blir mindre i størrelse når havet blir varmere. Men også her er det variasjoner. 

Blant noen arktiske arter, som for eksempel blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), vil en liten økning i temperaturen kunne føre til en økning i kroppsstørrelse.

– For blåkveite vil en dobling i temperaturen, fra null til to grader til to til fire grader, gi en «boost» i vekstraten. I slike svært kalde områder er det kulden som setter grensen for vekst, sier Costello.

Han sier det nå trengs mer forskning på hvordan hetebølger påvirker livet i havet.

– Vi trenger å vite mer om hvordan ulike arter reagerer på temperaturendringer før vi kan si om slik oppvarming under overflaten vil ha positiv eller negativ effekt på produktivitet og biologisk mangfold, sier Costello.

Referanser:

Eliza Fragkopoulou mfl.: Marine biodiversity exposed to prolonged and intense subsurface heatwaves. Nature Climate Change, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41558-023-01790-6

Cesc Gordó-Vilaseca mfl.: Over 20% of marine fishes shifting in the North and Barents Seas, but not in the Norwegian Sea. PeerJ, 2023. Doi.org/10.7717/peerj.15801

Cesc Gordó-Vilaseca mfl.: Three decades of increasing fish biodiversity across the north-east Atlantic and Arctic Oceans. PNAS, 2023. Doi: 10.1073/pnas.2120869120

Charles Lavin mfl.: Warm and cold temperatures limit the maximum body length of teleost fishes across a latitudinal gradient in Norwegian waters. Environ Biol Fish, 2022. Doi.org/10.1007/s10641-022-01270-4

Powered by Labrador CMS