Universitetet til Kateryna Maksom har blitt bombet tre ganger siden Russlands invasjon startet i 2022.

Hovedbygget ved Chernihiv Polytechnic National University bærer fortsatt arr etter eksplosjonene. Likevel fortsetter undervisningen – med hjelp fra et prosjekt som ledes av Nord universitet.

– Vi underviser videre. Et universitet er ikke bare en bygning. Det er også mennesker, forteller Kateryna.

Undervisning under flyangrep

Som leder for institutt for sosialt arbeid står Kateryna hver dag overfor umulige valg.

– Det er veldig vanskelig, for vi prøver å undervise studentene under farlige forhold. Hver dag må vi finne løsninger.

Noen dager er risikoen for bombing for stor, og undervisningen stoppes. Andre dager går de over til nettundervisning når flyalarmen går.

– Utstyret vi har fått gjennom prosjektet hjelper oss å tilby undervisning av høy kvalitet i hybrid form. Vi kombinerer deltakelse i klasserommet og på nett.

Utdanning i en krevende tid

For fordrevne mennesker er tradisjonelle universitetsgrader lite praktiske.

Partnerne i prosjektet har derfor utviklet såkalte micro-credentials. Dette er kortsiktige og fleksible utdanningsløp som raskt kan bidra til å bygge karrierer opp igjen.

– Disse er først og fremst svært fleksible, og rettet mot behovene til deltakerne og samfunnet, sier forsker Veronika Vakulenko ved Nord universitet.

– Det var fantastisk å se

I motsetning til tradisjonelle grader som tar flere år, kan disse programmene skreddersys for å møte umiddelbare behov.

Tallene viser effekt: 217 internt fordrevne har fullført første semester, med et mål på 350 for hele året.

Sju ukrainske universiteter driver nå disse programmene. For forsker Valeriia Melnyk var det sterkt å se resultatene.

– Det var fantastisk å se hvordan folk får noe ut av prosjektet vårt, sier hun.

Ukrainske myndigheter interessert i prosjektet

Vitaliy Nosok fra Ukrainas utdannings- og forskningsdepartement kaller det «et veldig interessant prosjekt». 

Han mener at det kan bli utvidet til også å hjelpe veteraner med overgangen til sivile karrierer.

Prosjektet kan bli verdifullt for de sentrale myndighetene, og legge grunnlag for nasjonale anbefalinger, forklarer han.

Hvordan kan vi møte framtidige flyktningstrømmer?

Prosjektlederen, professor Anatoli Bourmistrov fra Handelshøgskolen på Nord universitet, ser bredere muligheter for Europa.

Den ukrainske krisehåndteringen kan gi lærdom om hvordan andre europeiske land kan møte framtidige utfordringer med flyktningstrømmer.

Det som startet som hjelp til ukrainske krigsofre, kan bli en modell internasjonalt.

– Ukraina er bare ett eksempel, men jeg er sikker på at dette også vil være nyttig for universiteter rundt i Europa og hele verden, forklarer Bourmistrov.

Det EU-finansierte prosjektet på 9,5 millioner kroner går fram til desember 2026, men deltakerne planlegger allerede videre.

Den neste konferansen er planlagt hos en av de ukrainske prosjektpartnerne.

Det vil si – såfremt krigen er over.

– Vi krysser alle fingrene for at krigen skal være avsluttet da, sier forsker Olga Iermolenko.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  En kamp mot tørke, gull og gresshopper

• 

  Vi har 80 mil med tunneler: Sjølv etter reinsing kan tunnelvatn vere skadeleg

• 

  Forskere vil løse mysteriet om brugdene – møtte en annen hai i stedet

• 

  Derfor kan du se rød snø i nordnorske fjell

• 

  Kan «Made in Arctic» gi mer og bedre mat i nord?

• 

  Denne lille fisken hjelper forskerne til å forstå alvorlege sjukdomar

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER