Den
finnes over hele verden og blir ofte kalt for rød snø eller vannmelonsnø,
ettersom den kan sees som et rødfarget slør over snøen om våren og sommeren.
Mikroalgen Sanguina nivaloides og dens slektninger hører til en gruppe ferskvannsalger som har tilpasset seg noen av de mest ugjestmilde leveområder man kan tenke seg.
De lever i snøen i høyfjellet og i polare områder, med temperaturer rundt frysepunktet og med svært begrenset næringstilgang.
Når sommeren kommer, kan de sees på overflaten av snøen der de utsettes for ekstremt høye doser av lys og ultrafiolett stråling.
Hirono Suzuki forsker på mikroalger. Nå har hun klart å dyrke fram de spesielle snøalgene i laboratiet.(Foto: Privat)
Driver
fotosyntese i snøen
Forskere
har ennå ikke funnet ut hvordan slike blomstringer oppstår.
Nå har
forskere ved Nord Universitet dyrket snøalger i laboratoriet.
– Snøalgene
er en av de få organismene som driver fotosyntese i disse områdene, og en
viktig del av den mikrobielle næringskjeden i alpine og polare områder, sier
Christopher Hulatt.
Han er
førsteamanuensis ved Nord Universitet og forsker på hvordan man kan utnytte
mikroalger innen bioteknologi. Sammen med forskerne Alexandre Détain og Hirono
Suzuki undersøker han hvordan den merkverdige lille
mikroalgen har tilpasset seg et liv i kulde og snø.
Prøver i matboksen
Det hele startet ved en tilfeldighet, forteller Hirono Suzuki. Forskerne kjørte bil sammen nordover fra Trondheim og hun ønsket at de kjørte innom Glomfjord.
Hun ville
se den 125 meter høye og 365 meter brede demningen ved Glomfjord kraftverk. Den
demmer opp Storglomvatn, en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Da
forskerne kom opp i det snødekte området, oppdaget de fort at snøen flere
steder var farget rød.
– Det
var første gang vi hadde sett snøalger i Nord-Norge. Så vi puttet noen prøver i
matboksen og tok dem med tilbake til laben, for å forsikre oss om at det
virkelig var det vi trodde det var.
Interessen
for mikroalger som lever i snøen har økt betydelig de siste årene innen
forskningsmiljøene.
Når algene danner store tepper i snøen, påvirker det snøsmeltingen. Sollyset blir
ikke like godt reflektert som når snøen er hvit. Dermed absorberer snøen mer
varme og smeltingen går fortere. Det er dårlig nytt for isbreene, der effekten
kan spille sammen med klimaendringene.
– På
vårt laboratorium har vi allerede forsket mye på kuldetilpassede
mikroorganismer, ettersom de er svært effektive til å produsere visse proteiner
og omega-3 fettsyrer, som kan brukes blant annet i fiskefor. Nå ville vi se om
vi kunne studere fysiologiske og biologiske aspekter ved disse snøalgene,
forteller Suzuki.
Forskere fra Nord universitet leter etter mikrober nær Svartisen i Nordland.(Foto: Alex Détain)
Rigget
for svømming
Annonse
Et av de
store mysteriene ved disse algene, er hvordan de formerer seg til å forme
store, fargerike blomstringer.
– Når
vi finner algene i snøen, er de i form av små cyster fulle av det røde
pigmentet astaxantin, som beskytter dem mot den sterke lyseksponeringen. En
cyste er et slags sovende stadium, hvor det er vanskelig å se for seg at de
skal kunne formere seg. Så teorien er at de har et stadium hvor de ikke er
cyster, men grønne algeceller som kan svømme. Men dette må man studere nærmere, sier Suzuki.
For når
forskerne dyrker de samme algene i laboratoriet, er de små organismene grønne
og utstyrt med flimmerhår som gjør dem i stand til å svømme.
Nå har forskerne i
Bodø målt svømmeegenskapene til snøalgene i mikroskopet ved å filme dem. Det
viser blant annet at algene svømmer bedre på temperaturer like over
frysepunktet, enn ved høyere temperaturer. Det bør ikke bli for varmt. Ved
temperaturer på 25-30 grader stopper svømmingen.
– Disse
algene er i stand til å leve hvor som helst hvor det finnes litt vann som de
kan bevege seg i. I snøen skal det bare en bitteliten film av vann til, så kan
de bevege seg gjennom den. Vi ser at de kan bevege seg mot sollyset, men de er
også i stand til å unngå lys om det er for sterkt, forklarer Détain.
Usikker
fremtid
Algene er
i stand til å oppfatte både lys, temperatur og næringskonsentrasjon.
– De
har en rekke ulike sensorer, som de bruker som en slags guide for svømmingen.
Det forbløffende er at de er i stand til å gjøre dette ved veldig lave
temperaturer.
Forskerne
mener evnen til å svømme er fundamental for algenes livssyklus.
– Slike
grønnalger er avhengige av svømmende livsstadier under vekst, fotosyntese og
reproduksjon. Svømmingen gjør at hele algebestanden kan forflytte seg over
relativt store avstander for å finne gode forhold og formere seg. Det kan være
snakk om avstander fra noen centimeter til en meter eller mer, som de klarer å
tilbakelegge ved å svømme mot tyngdekraften, sier Détain.
Nå er
spørsmålet hvordan snøalgene vil bli påvirket av den globale oppvarmingen.
– Disse
algene er sårbare for høye temperaturer, og vi forventer at somrene i fremtiden
blir både lengre og varmere med endringer i snødekke og snøsmeltingsmønstre.
Arktis er et særlig følsomt område for oppvarming, og er allerede utsatt for
store endringer. Kanskje forsvinner snøalgene, eller kanskje tilpasser de seg.
Vi vet ikke, sier Hirono.
