Du må få opp rota. Og du må ta dem før blomsten blir til helikopterfrø
som sprer seg til alle kanter.
Løvetennene er her.
Og i hagene i det ganske land ligger folk på knærne med
løvetannfjernerne sine.
Men insektene trenger dem, skriver avisa
the Guardian, med en oppfordring om å la løvetannen stå.
Bevaringsbiolog Anne Sverderup-Thygeson er helt enig.
– Ja, la løvetannen stå!, sier hun til
forskning.no.
– Den er jo en vakker, gul sol i plenen din. Begrepet «ugress» er kun i hodene våre, det er bare å endre blikket!
– Det er på tide å utfordre bildet av den velstelte, kortklipte plenen som det ypperste innen hagestell og grøntarealforvaltning, sa biolog Anne Sverderup-Thygeson nylig til VG, i en sak om No Mow May-kampanjen.(Foto: Håkon Sparre/NMBU)
Lov å luke litt
Grunnen til at løvetannen er så viktig, er at det rett og
slett ikke er så mange andre blomster tilgjengelige for insektene på den tida
når plener og grøfter dekkes av gult.
– På våren og tidlig på sommeren er det viktig å
ha noe som blomstrer, for da er det så lite pollen og nektar for insektene å
finne, sier Inger Auestad, botaniker og økolog ved Høgskulen på Vestlandet.
– Der kommer løvetannen inn. Den er et tidlig
matfat som er viktig for insektene.
Så la gjerne noe løvetann stå, oppfordrer også Auestad.
– Tilby insektene i nabolaget litt løvetann.
Men det er også lov å luke den vekk, mener hun.
– Jeg har en liten hage, og der blir det litt uro
når det blir mye løvetann. Så hvis det river i sjelen å se løvetannen, så er du
ikke en stor miljøsynder hvis du luker litt. Det gjør jeg selv også, avslører
hun.
– Og så er de jo ikke så fine når de er avblomstra.
Det går an å la den blomstre og gå løs på den etterpå. Man får uansett ikke
utryddet den.
Grønn ørken
En frodig, grønn plen, derimot, den er verken Auestad eller Sverderup-Thygeson
noe fan av.
– Det kan jo være fint, men det har liten verdi
for insektene, påpeker Auestad.
– I stedet for at all løvetann skal få stå, så
tenker jeg at du ikke skal ha en grønn ørken i hagen din. Pollinerende insekter
må ha blomster, så det man skal tenke, er at det skal være noe som blomstrer til
enhver tid.
Her er det imidlertid viktig å velge riktige blomster. Blomster
med masse kronblader har lite mat for insektene, mens åpne blomster som
løvetann har mye pollen og nektar.
Auestad selv slår et slag for ville planter.
– Du kan plante en hage med tanke på mat til
insekter. Men du kan også gi den ville naturen litt ekstra rom og la blåklokker
og prestekrager få vokse. Da jobber du med naturen i stedet for å jobbe mot
den.
Nasjonal overvåking av insekter i Norge ved forskningsinstituttet NINA har så langt regnet ut en nedgang i mengden insekter i Norge på cirka 14 prosent årlig i perioden 2020–2023.(Foto: Lima_84 / Shutterstock / NTB)
Du kan slå plenen i mai
Den britiske organisasjonen Plantlife har i en del år hatt
en kampanje om å ikke klippe plenen i mai kalt No Mow May.
For det er ikke sikkert at det er akkurat i mai det er
best å la gressklipperen stå. I Storbritannia er det mildere og fuktigere enn i
Norge. Rådet her er egentlig å slå plenen i mars eller april, når gresset
har begynt å gro, for så å la den stå og blomstre i mai, skriver Auestad.
– Det kan være lurt å slå noen områder tidlig, før
de begynner å blomstre. For meg som bor på Vestlandet, kan det være en gang før
17. mai. I år var det tidlig vår, så da tok jeg første klipp andre uka i mai,
og nå står prestekragene der, og rødkløveren titter frem, sier hun.
– Hvis folk tror de ikke kan slå plenen før St.
Hans, og så får de helt hetta fordi det ikke er hyggelig i hagen, det er jo bare
dumt.
– Hagen skal være en hyggelig plass for deg, og
for naboene.
Det viktigste er uansett å ikke ha for mye plen - å ikke
bruke hagen opp til gress. Og å ikke slå plenen for mye gjennom sesongen, ifølge Auestad. Eventuelt sette av områder som ikke slås så mye, der blomster får gro.
– Hvis man bare fortsetter å slå og slå plenen, så
vil aldri noe blomstre. Og hagene våre er viktige for mangfoldet, særlig i
områder der det er lite blomstrende areal ellers.
