Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Grønn konkurransekraft handler om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, ifølge studien.(Foto: Heidi Bergsli)
– Kommunene kan bidra til en grønn og rettferdig omstilling
Distriktskommuner i fylker som Nordland, Troms og Finnmark trenger en grønn omstilling av næringslivet, men de blir stadig færre folk. Forskere har undersøkt hva som skal til for å få dette til.
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har sammen med forskere fra Sintef og Nordlandsforskning sett på hva som kan være en bærekraftig befolkningsutvikling i distriktskommuner. De har koblet dette opp mot behovet for grønn vekst i slike kommuner.
Den nye rapporten ser spesielt på hvordan vi kan se befolknings- og kompetanseutvikling i samspill med grønn næringsutvikling.
Spørsmålene forskerne stilte seg: Handler grønn vekst om mer enn bare økonomisk verdiskapning? Og hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling?
Mer enn vekst og reduserte klimagasser
– Grønn konkurransekraft handler,
sånn vi ser det, ikke bare om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp,
men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, sier Heidi Bergsli,
forsker hos NIBR ved OsloMet.
Deres bærekraftperspektiv fremhever
behovet for å sette sammen flere mål og strategier for å fremme en balansert
utvikling.
Som en del av prosjektet har Bergsli
sammen med NIBR-kollega Marianne Tønnessen foreslått en definisjon av
bærekraftig lokal befolkningsutvikling:
– Slik vi ser det, kan
bærekraftig lokal befolkningsutvikling forstås som «en befolkningsutvikling som
gir lavest mulig miljøbelastning, lokalt og globalt, og som samtidig ivaretar
befolkningens livskvalitet». I en slik definisjon blir det lokale satt i
sammenheng med det globale, sier Tønnessen.
Søkelyset i denne rapporten har vært på situasjonen
i Lofoten, Harstad og Narvik.
Bergsli og Tønnessen har undersøkt hvordan
kompetanse i kommunene, og hvor attraktive kommunene er mer generelt, kan være viktige
faktorer for utviklingen av grønn konkurransekraft.
Forskerne har sett på hvordan
kommunene kan bli mer strategiske for å øke attraktiviteten og kompetansen i egen region.
Grønn konkurransekraft
Forskerne har en rekke spørsmål om grønn omstilling i distriktskommuner:
Hvordan kan kommunene i distriktene
utvikle mål, strategier og tiltak for å fremme grønn konkurransekraft? Hvilke
faktorer er spesielt viktige å ta hensyn til? Og hvilke kjennetegn kan best
måle utviklingen samlet sett, slik at kommunene kan sette inn tiltak der de har
best effekt?
Forskerne har kommet fram til indikatorer som kan brukes til å måle grønn konkurransekraft på ulike måter. Hvor godt distriktskommuner
vil kunne ta del i en grønn omstilling handler om:
Verdiskaping
Klimagassutslipp
Energi- og natur/arealbruk
Kompetanse og attraktivitet
– Samlet sett er disse indikatorene ment å gi en helhetlig tilnærming for å måle utviklingen i en grønn
distriktsomstilling, sier Bergsli.
Dette settet med indikatorer er utviklet sammen med
kommunene, som et verktøy de kan bruke for å følge, overvåke og styre
utviklingen mot grønnere konkurransekraft, og mot en grønn omstilling.
Annonse
Gode lokalsamfunn
Kompetanse blir særlig viktig for grønn
konkurransekraft på grunn av den demografiske utviklingen, ettersom
distriktskommuner ikke kan forvente seg særlig befolkningsvekst i årene som
kommer.
– I utviklingen av vårt konsept
om bærekraftig befolkningsutvikling i distriktssammenheng, undersøker vi andre
mulige mål for «demografisk suksess» enn bare befolkningsvekst, sier Tønnessen,
og legger til:
– Med tanke på at
distriktskommuner dessuten skal ta del i det grønne skiftet og må omstille seg
for å være både konkurransedyktige i næringslivet og for å opprettholde gode
lokalsamfunn, mener vi bærekraftig befolkningsutvikling henger sammen med både kompetanse
og livskvalitet.
Det betyr at kommunene altså må tiltrekke
seg den riktige kompetansen både for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne
sine og for å greie den grønne omstillingen.
Det kan hende kommunene derfor er tjent
med å ha søkelyset på å tilrettelegge for livskvalitet, og dermed gjøre
lokalsamfunnet attraktivt, både for egne innbyggere og for innflyttere.
Øke kompetansen til grønne næringer
Men for at en kommune skal være attraktiv,
må den ha tilgang på relevant arbeidskraft.
En viktig del av befolkningen i yrkesaktiv
alder står utenfor arbeidsliv og studier, og i mange distrikter er det også et
kompetansegap mellom dem som ikke har jobb og kompetansekravene i de ledige
stillingene.
– Det kan utdanningsinstitusjoner
bidra til å tette. En mulighet er å utvikle såkalte kompetanselinjer som
identifiserer hva slags kompetanse som trengs til grønne næringer, sier
Bergsli.
Slike kompetanselinjer kartlegger kompetansen
som trengs i dagens og morgendagens arbeidsliv, både grønne og andre viktige
jobber.
De lokale og regionale utdanningene må
vurdere hvordan de kan tilby programmer som næringslivet trenger i omstillingen,
hva slags omskolering eller etter- og videreutdanning som trengs, samt lærlingeplasser.
Annonse
– Så må kommunene vurdere
hvordan innbyggere som står utenfor arbeidsmarkedet, men som har mulighet til å
delta, kan få brukt ressursene sine i samfunnsutviklingen, sier Bergsli.
Hun mener at kompetanse som vil styrke grønn konkurransekraft kan stimuleres ved politiske satsinger og mer samarbeid og utvikling av ulike insentiver.
– Her kan kommunene ta en koordinerende
rolle for å bidra til en grønn og rettferdig omstilling, sier forskeren.
er ledet av det
interkommunale politiske rådet for Lofoten, Lofotrådet, og har hatt kommunene i
Lofoten, Harstad og Narvik som undersøkelsesområde.
SINTEF, NIBR og
Nordlandsforskning har gjennomført forskningen i prosjektet. Kommunene, energiselskap, Universitetet
i Tromsø, NAV og næringsselskap har vært partnere.
Hvordan måle grønn konkurransekraft?
Å definere og måle hva som kan være grønn konkurransekraft har hittil vært
lite tilpasset norske forhold.