Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Grønn konkurransekraft handler om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, ifølge studien.
Grønn konkurransekraft handler om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, ifølge studien.

– Kommunene kan bidra til en grønn og rettferdig omstilling

Distriktskommuner i fylker som Nordland, Troms og Finnmark trenger en grønn omstilling av næringslivet, men de blir stadig færre folk. Forskere har undersøkt hva som skal til for å få dette til.

Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har sammen med forskere fra Sintef og Nordlandsforskning sett på hva som kan være en bærekraftig befolkningsutvikling i distriktskommuner. De har koblet dette opp mot behovet for grønn vekst i slike kommuner.

– Bærekraftig befolkningsutvikling handler om lavest mulig miljøbelastning og om befolkningens livskvalitet, sier Heidi Bergsli, forsker hos NIBR ved OsloMet.
– Bærekraftig befolkningsutvikling handler om lavest mulig miljøbelastning og om befolkningens livskvalitet, sier Heidi Bergsli, forsker hos NIBR ved OsloMet.

Den nye rapporten ser spesielt på hvordan vi kan se befolknings- og kompetanseutvikling i samspill med grønn næringsutvikling.

Spørsmålene forskerne stilte seg: Handler grønn vekst om mer enn bare økonomisk verdiskapning? Og hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling?

Mer enn vekst og reduserte klimagasser

– Grønn konkurransekraft handler, sånn vi ser det, ikke bare om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, sier Heidi Bergsli, forsker hos NIBR ved OsloMet.

Deres bærekraftperspektiv fremhever behovet for å sette sammen flere mål og strategier for å fremme en balansert utvikling.

Som en del av prosjektet har Bergsli sammen med NIBR-kollega Marianne Tønnessen foreslått en definisjon av bærekraftig lokal befolkningsutvikling:

– Slik vi ser det, kan bærekraftig lokal befolkningsutvikling forstås som «en befolkningsutvikling som gir lavest mulig miljøbelastning, lokalt og globalt, og som samtidig ivaretar befolkningens livskvalitet». I en slik definisjon blir det lokale satt i sammenheng med det globale, sier Tønnessen.

Søkelyset i denne rapporten har vært på situasjonen i Lofoten, Harstad og Narvik.

Bergsli og Tønnessen har undersøkt hvordan kompetanse i kommunene, og hvor attraktive kommunene er mer generelt, kan være viktige faktorer for utviklingen av grønn konkurransekraft.

Forskerne har sett på hvordan kommunene kan bli mer strategiske for å øke attraktiviteten og kompetansen i egen region.

Grønn konkurransekraft

Forskerne har en rekke spørsmål om grønn omstilling i distriktskommuner:

Hvordan kan kommunene i distriktene utvikle mål, strategier og tiltak for å fremme grønn konkurransekraft? Hvilke faktorer er spesielt viktige å ta hensyn til? Og hvilke kjennetegn kan best måle utviklingen samlet sett, slik at kommunene kan sette inn tiltak der de har best effekt?

Forskerne har kommet fram til indikatorer som kan brukes til å måle grønn konkurransekraft på ulike måter. Hvor godt distriktskommuner vil kunne ta del i en grønn omstilling handler om:

  • Verdiskaping
  • Klimagassutslipp
  • Energi- og natur/arealbruk
  • Kompetanse og attraktivitet

– Samlet sett er disse indikatorene ment å gi en helhetlig tilnærming for å måle utviklingen i en grønn distriktsomstilling, sier Bergsli.

Bærekraftig befolkningsutvikling handler om mer enn bare befolkningsvekst, ifølge forsker Marianne Tønnesen.
Bærekraftig befolkningsutvikling handler om mer enn bare befolkningsvekst, ifølge forsker Marianne Tønnesen.

Dette settet med indikatorer er utviklet sammen med kommunene, som et verktøy de kan bruke for å følge, overvåke og styre utviklingen mot grønnere konkurransekraft, og mot en grønn omstilling.

Gode lokalsamfunn

Kompetanse blir særlig viktig for grønn konkurransekraft på grunn av den demografiske utviklingen, ettersom distriktskommuner ikke kan forvente seg særlig befolkningsvekst i årene som kommer.

– I utviklingen av vårt konsept om bærekraftig befolkningsutvikling i distriktssammenheng, undersøker vi andre mulige mål for «demografisk suksess» enn bare befolkningsvekst, sier Tønnessen, og legger til:

– Med tanke på at distriktskommuner dessuten skal ta del i det grønne skiftet og må omstille seg for å være både konkurransedyktige i næringslivet og for å opprettholde gode lokalsamfunn, mener vi bærekraftig befolkningsutvikling henger sammen med både kompetanse og livskvalitet.

Det betyr at kommunene altså må tiltrekke seg den riktige kompetansen både for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne sine og for å greie den grønne omstillingen.

Det kan hende kommunene derfor er tjent med å ha søkelyset på å tilrettelegge for livskvalitet, og dermed gjøre lokalsamfunnet attraktivt, både for egne innbyggere og for innflyttere.

Øke kompetansen til grønne næringer

Men for at en kommune skal være attraktiv, må den ha tilgang på relevant arbeidskraft.

En viktig del av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsliv og studier, og i mange distrikter er det også et kompetansegap mellom dem som ikke har jobb og kompetansekravene i de ledige stillingene.

– Det kan utdanningsinstitusjoner bidra til å tette. En mulighet er å utvikle såkalte kompetanselinjer som identifiserer hva slags kompetanse som trengs til grønne næringer, sier Bergsli.

Slike kompetanselinjer kartlegger kompetansen som trengs i dagens og morgendagens arbeidsliv, både grønne og andre viktige jobber.

De lokale og regionale utdanningene må vurdere hvordan de kan tilby programmer som næringslivet trenger i omstillingen, hva slags omskolering eller etter- og videreutdanning som trengs, samt lærlingeplasser.

– Så må kommunene vurdere hvordan innbyggere som står utenfor arbeidsmarkedet, men som har mulighet til å delta, kan få brukt ressursene sine i samfunnsutviklingen, sier Bergsli.

Hun mener at kompetanse som vil styrke grønn konkurransekraft kan stimuleres ved politiske satsinger og mer samarbeid og utvikling av ulike insentiver.

– Her kan kommunene ta en koordinerende rolle for å bidra til en grønn og rettferdig omstilling, sier forskeren.

Referanse:

Heidi Bergsli, Marianne Tønnessen og Christian Buschmann Ekeland: Bærekraftig befolkningsutvikling og grønn distriktsomstilling. NIBR-rapport, 2023

Om forskningen

    • Forskningsprosjektet 

      Grønn vekst i distriktskommuner

       er ledet av det interkommunale politiske rådet for Lofoten, Lofotrådet, og har hatt kommunene i Lofoten, Harstad og Narvik som undersøkelsesområde.
  • SINTEF, NIBR og Nordlandsforskning har gjennomført forskningen i prosjektet. Kommunene, energiselskap, Universitetet i Tromsø, NAV og næringsselskap har vært partnere.

Hvordan måle grønn konkurransekraft?

  • Å definere og måle hva som kan være grønn konkurransekraft har hittil vært lite tilpasset norske forhold.
  • SINTEF har derfor utviklet et Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner.
  • Veikartet har vært utgangspunkt for prosjektet «Grønn vekst i distriktskommuner.»
  • Forskeren har sett videre på ulike indikatorer, opp mot utfordringer og mål som kjennetegner distriktskommuner og regioner.

Om datainnsamlingen

  • Forskerne har analysert kommunenes planverk og intervjuet kommunedirektører, næringssjefer, ledere for NAV og rektorer ved to videregående skoler.
  • Forskeren har fått innspill til utfordringer, mål og indikatorer fra fagpersoner i kommunene, næringsforeninger og energiselskap.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS