Annonse
Forsker om skredet i Nepal:
– Noen av de mest vanvittige bildene jeg har sett i hele mitt liv
– Vi kan ikke utelukke at brekollapser vil skje i Norge i fremtiden, men konsekvensene vil trolig være mindre, sier forsker.
Publisert
– Det er noen av de mest vanvittige bildene jeg har sett i hele mitt liv, sier Jostein Bakke, professor ved Universitetet i Bergen (UiB).
Han snakker om videoer som har kommet ut etter naturkatastrofen i Nepal 26. august.
En styrtflom meide ned grensestasjonen Gyirong mellom Nepal og Tibet, fortsatte videre nedover dalen og rammet flere landsbyer.
Så langt er over 1.000 mennesker bekreftet døde, og nesten 4.500 er savnet.
– Det er nærmest en hendelse uten sidestykke, sier Bakke, som selv har gjort forskning i Himalaya og som leder forskningssenteret Centre for Mountains in Transition ved UiB.
Kuttet rett av
Hva vet man nå om årsaken til skredet og flommen?
– Basert på tolkning av satellittbilder ser det ut til at fjellet under en isbre har rast ut, sier Bakke.
– Det er dramatisk. Du ser at breen er kuttet rett av.
Isen raste ned i dalen sammen med masse stein.
– Breen ligger på cirka 5.000 meter høyde og har rast ned en nesten vertikal skråning på nesten tusen meter.
Det skapte rystelser i bakken tilsvarende et jordskjelv med styrke på 5,2.
Blandingen av stein og is ble antagelig demt opp midlertidig.
– Etter ganske kort tid har vannet sprengt seg igjennom, og du fikk denne styrtflommen nedover vassdraget, sier Bakke.
7 minutter senere raste flommen over grensestasjonen mellom Tibet og Nepal, før vannmassene – mettet på sedimenter og stein – fortsatte nedover dalen og traff flere landsbyer langs Trishuli-elven.
– En kaskade av hendelser
Liss Andreassen er breforsker i NVE og forteller hvordan hun forstår det som har skjedd.
– Satellittbilder og dronebilder viser at en bit av fjellet har løsnet og tatt med seg deler av en hengebre. Dette har blitt fraktet nedover i en rasende fart fordi det er så bratt i området.
Annonse
– På sin vei har skredmassene tatt med seg sedimenter og kanskje også gammel is videre nedover i dalbunnen. Så har dette truffet elva nedstrøms og ført til et stort flomskred og styrtflom. Så det er en kaskade av hendelser hvor den utløsende faktoren ser ut til å være steinskredet.
Har noe lignende skjedd andre steder?
Hvis det stemmer at det var fjellet under breen som raste ut, ville ikke hendelsen vært mulig å varsle, sier Bakke.
– Det er ikke noe varslingssystem i verden som kunne ha fanget opp dette her for man ser ikke hvordan fjellet ser ut under isen.
Hendelsen er spesiell, sier Bakke.
– Så vidt jeg har kommet over i litteraturen, var det en lignende hendelse i Peru i 1970. Da var det også et fjell som raste ut under en isbre. 18.000 mennesker ble drept.
Hendelsen kalles Huascarán-skredet. Byen Yungay ble begravet. Det skal være den dødeligste isbre eller snøskred-relaterte hendelsen som er kjent.
Det har imidlertid vært flere hendelser med brekollapser kombinert med skred andre steder, forteller Andreassen.
I 2025 var det er stein- og isras fra breen Birch i Sveits som begravde landsbyen Blatten, sier hun. En mann omkom.
I 2022 gikk det et isras fra breen Marmolada i Italia som drepte elleve klatrere på vei opp breen, mens et fjell- og isras fra Kolka-breen i Kaukasus, Russland, drepte over 120 personer i 2002.
For tidlig å si om klimaendringer spilte en rolle
Etter Arktis og Antarktis er Himalaya det største reservoaret av is og snø i verden, og fjellområdet påvirkes av klimaendringer.
Annonse
Det er for tidlig å si om global oppvarming spilte en rolle i katastrofe-skredet i Nepal, sier Liss Andreassen.
– En enkelthendelse kan ikke nødvendigvis knyttes til klimaendringer. Men vi forventer at det blir flere hendelser i et varmere klima med mer ekstremvær. Permafrost en følsom for klimaendringer og tining av permafrost kan føre til mer ustabilitet og flere fjellskred.
Mest lest
Det kan være fjellpartiet som raste ut var ustabilt på grunn av strukturelle ting ved berggrunnen, sier Bakke.
– Men det en generelt kan si om klimaendringer i Himalaya, er at det fører til rask nedsmelting og tining av permafrost, sier Bakke.
Når permafrosten tiner, blir de bratte fjellsidene mer ustabile.
– Du får fjellpartier som tidligere har vært holdt sammen av is i fjellet, som begynner å rase ut. Det kan være det som har skjedd her, at permafrosten har begynt å tine og fjellet blitt ustabilt av den grunn, men det kan en ikke konkludere med ennå.
Andre ting som skjer i Himalaya, er at det er økt fare knyttet til bredemte sjøer, hvor en kan få plutselig uttømming av vann, sier Bakke.
– Det er kjempefarlig, og det har vært mer av det de siste ti årene enn før.
Kan breer kollapse i Norge?
Hendelsen i Nepal er spesiell, men kan noe lignende skje i Norge, at deler av en bre kollapser og skaper flom og jordskred?
– I Nepal kollapset deler av breen, sannsynligvis utløst av steinskredet. Breer kan også kollapse uten steinskred, sier Liss Andreassen.
– I Norge kjenner vi ikke til at større deler av en bre har kollapset, men det har skjedd dødsulykker på grunn av isras fra breer.
Annonse
Flere av disse dødsulykkene har skjedd ved at isblokker har rast ut og kortvarig demmet opp brelva. Når demningen så brister har dette skapt en flodbølge, forteller Andreassen, som også har skrevet om dette i en tidligere kronikk.
– Vi har bratte hengebreer i Norge også, som for eksempel vest for Fannaråken på Sognefjellet.
– Vi kan ikke utelukke at brekollapser vil skje i Norge i fremtiden. Klimaet er i endring og permafrosten varmes opp og tiner. Her i Norge vil nok konsekvensene være mindre siden vi ikke har like bratte elvedaler eller så mye bebyggelse nedstrøms som i Nepal.
Steinblokker som løsner
Under Blatten-ulykken i Sveits skjedde det flere ting samtidig, sier Jostein Bakke. Det var et fjellskred som gikk ned på en bre, og i tillegg en hetebølge, som gjorde at breen kollapset.
Sammensatte hendelser kan skape farlige situasjoner også i Norge, sier han.
Det har vært store ulykker her som skyldtes at deler av fjellet har rast ut. Han nevner Loen i Stryn kommune i Vestland i 1905 og 1936.
I 1936 løsnet en stor steinblokk fra Ramnefjellet og traff et vann 800 meter lenger ned. Det skapte en flodbølge på over 70 meter. Bygdene Bødal og Nesdal ble ødelagt og 74 mennesker mistet livet, ifølge NRK.
I Tafjord-ulykken i 1934 raste et fjellparti ut i Tafjorden på Sunnmøre. Flodbølgen drepte 40 mennesker.
– Slike hendelser har vi ikke hatt i Norge på en stund, men de kan komme, sier Bakke.
I Norge har vi kontinuerlig overvåking av flere ustabile fjellpartier, slik som Mannen i Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Den verste hendelsen vi kjenner til er et løsmasseskred i Gauldalen i 1345, forteller Andreassen. Man antar at over 500 personer omkom.
– Her førte skred til oppdemming av vann og så brast demningen. Vann som brister plutselig – eller skred som treffer vann kan få store konsekvenser, sier Andreassen.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
.png){kind=link}