Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Sjeldent funn gjort i England. – Det er sånt man drømmer om som arkeolog

De arkeologiske skattene er nesten 2.000 år gamle.

En nær komplett 2.000 år gammel krigstrompet, eller carnyx, som ble brukt av keltere i krig, er gravd frem i Storbritannia.

(Foto: Norfolk Museum Service/ Historic England)

Elise Kjørstad Elise Kjørstad Elise Kjørstad journalist

Publisert 13.01.2026 - 00:01

Arkeologer i Norfolk i England har gjort et sjeldent funn.

De har avdekket en samling med gjenstander fra jernalderen som inkluderer en svært godt bevart krigstrompet, eller carnyx, i bronse og et krigsbanner i form av et villsvinhode.

Gjenstandene ble funnet i en utgraving gjort av Pre-Construct Archaeology i forbindelse med et eiendomsutviklingsprosjekt.

Det melder avisa The Guardian og nettstedet Historic England.

– Dette ekstraordinære funnet vil bidra enormt til vår forståelse av jernalderens verden, sier Fraser Hunter ved National Museums Scotland, som selv forsker på carnyxer, i en pressemelding.

– Jeg har sett på carnyxer fra hele Europa og grundig forskning på og konservering av disse utrolig skjøre restene vil omforme vårt syn på lyd og musikk i jernalderen.

De arkeologiske skattene er trolig fra det første århundret e.Kr. ifølge The Guardian, og kan ha en kobling til en ikonisk skikkelse i Storbritannias historie.

For 2.000 år siden holdt ikenere til i Norfolk. Det var en keltisk stamme som i år 60 eller 61 e.Kr. gjorde opprør mot romerne under ledelse av dronning Boudicca.

Spesiell status

Det er unikt og spennende funn, skriver Ingar Mørkestøl Gundersen på e-post til forskning.no. Han er arkeolog, har studert keltisk og angelsaksisk arkeologi og jobber nå ved Valdresmusea.

Gundersen påpeker at det ikke er publisert en faglig tekst om det nye funnet enda, men medieartiklene gir et lite innblikk.

– Det er sånt man drømmer om som arkeolog, men svært sjelden opplever, sier Gundersen.

– Carnyxene har en helt spesiell status. De er nesten litt mytologiske i den forstand at de er så sterkt knyttet til hvordan vi oppfatter keltisk kultur i dag, men likevel er så sjeldne.

De dukker jevnlig opp i populærkulturen, sier Gundersen

– I Asterix er det for eksempel flere avbildninger av den. De er også godt kjent fra samtidige beskrivelser, men også på enkelte avbildninger, men det er få bevarte eksemplarer.

Gjenstandene ble tatt opp i en blokk med jord og varsomt gravd fram på laboratoriet. Her er konservator Jonathan Clark

Knyttes til keltisk krigføring

Funnet er et såkalt depotfunn, som betyr at gjenstandene i sin tid ble gravd ned, kanskje for å beskytte dem i urolige tider.

I depotfunnet var det en nesten komplett carnyx i med form som et snerrende villdyr, samt deler av en annen.

Annonse

De er laget av bronse og er svært skjøre, og må stabiliseres før det kan gjøres videre undersøkelser. Forskerne avdekket også et villsvinhode som har vært på toppen av et militært banner samt flere skjoldbuer og en gjenstand av jern som ikke er identifisert enda.

Carnyxer knyttes hovedsakelig til den keltiske kulturen, og da spesielt keltisk krigføring, forteller Gundersen.

– Det er litt enkelt forklart en krigstrompet. Lignende instrumenter ble også brukt ellers i Europa. De er svært forseggjorte og kan nok ha hatt en spesielt tung symbolsk betydning.

Trompeten hadde et langt munnstykke og raget over hodene på krigerne. De ble brukt av keltiske stammer i Europa for å inspirere krigerne under kamp, ifølge Historic England.

Avbildning av Carnyxer på den danske Gundestrupkjelen.

Kraftfull lyd

Den mest kjente avbildningen av carnyxer i bruk er fra den danske Gundestrupkjelen fra overgangen mellom førromersk til romersk jernalder, forteller Gundersen. Se bildet over.

– På den ene platen vises tre personer med hver sin carnyx bak en håndfull krigere, som er tilskuere til en menneskeofring. Det er i seg selv et motiv som er godt egnet til å sette fantasien i sving.

Rekonstruksjoner viser at de hadde en ganske kraftfull lyd.

Det er ikke gjort funn av slike krigstrompeter i Skandinavia. Men et større funn ble gjort i Frankrike i 2004, forteller Gundersen.

Der ble flere eksemplarer funnet i det som er tolket som et offerfunn ved et gallisk tempel fra tiden rundt den romerske erobringen av Gallia.

– Vi kjenner også til at de ble paradert som krigsbytte i romerske seierstriumfer.

Boudiccas hevn

Annonse

Funnet i Norfolk er gjort i det som var territoriet til ikenere.

Det leder tankene til Boudicca, som ledet stammen i et blodig opprør mot romerne.

I år 43 e.Kr. ble De britiske øyer erobret og underlagt romersk kontroll.

Ikenere begynte som romerske allierte.

Dronning Boudicca var gift med Prasutagus. Da han døde, testamenterte han kongedømmet sitt til keiser Nero og sine to døtre.

Dette ble ikke respektert av romerne. Ifølge historikeren Tacitus plyndret de riket hans, pisket kona og voldtok døtrene. Slektninger ble behandlet som slaver.

Hevnen skulle bli grusom.

Boudicca ble beskrevet som høy, fryktinngytende, vill i blikket og med hår til hoftene, av Cassius Dio, som levde over hundre år senere og ikke så henne. Bildet er av en statue av Boudicca og hennes døtre i vogn nær Westminster Pier i London.

Brant og drepte

Boudicca samlet ikenere og keltiske stammer i området til opprør mot romernes undertrykking.

«Dere har lært gjennom egen erfaring hvor stor forskjell det er mellom frihet og slaveri»

«La oss vise dem at de er harer og rever som prøver å herske over hunder og ulver», sa Boudicca i en tale diktet av historiker Cassius Dio som levde over hundre år senere.

Hæren marsjerte mot Camulodunum (dagens Colchester).

Annonse

Her hadde romerske veteraner slått seg ned. Kolonien ble grundig ødelagt og brent og beboerne massakrert.

Boudicca stoppet ikke der, hun og hæren dro videre og raserte bosetninger i Londinium (London) og Verulamium (St Albans) med store tap blant romerne. Cassius Dio skrev senere om angrepet som en «ubeskrivelig nedslakting».

Historikere har vurdert at Boudiccas opprør var så betydelig at det nesten fikk slutt på det romerske herredømmet i Britannia, ifølge Store norske leksikon.

Til slutt ble imidlertid Boudicca og britene slått i en kamp på en strategisk utvalgt lokasjon. Ifølge Tacitus endte Boudicca livet med gift.

Bildet viser hvordan gjenstandene fra Norfolk lå i blokken av jord.

– Ikke utenkelig

Den mulige koblingen mellom depotfunnet og en av få navngitte skikkelser fra den britiske jernalderen gjør det ekstra spesielt, sier Mark Hinman i Pre-Construct Archaeology, selskapet som gjorde funnet, til The Guardian.

– Vi befinner oss helt klart i kjerneområdet til ikenerne – om det var de som gravla skatten eller ikke, vet vi rett og slett ikke.

– Men nesten helt sikkert ble gjenstandene nedlagt i det første århundret e.Kr., og det bringer oss nærmere ikenerne og Boudicca. De er av en slik kvalitet at … enhver betydningsfull person blant ikenerne og andre grupper ville ha kjent til disse objektene, sier Hinman.

Det er ikke utenkelig at det engelske depotfunnet kan ha hatt noe med den romerske erobringen å gjøre, sier Gundersen.

Da som et offerfunn eller et forsøk på å unngå at gjenstandene skulle ende opp som krigsbytte hos en fremmed makt.

– Det er vanskelig å gi et klart svar på om det kan ha hatt noe med Boudiccas opprør å gjøre, men det er vel nesten så nærme som vi klarer å komme historiske skikkelser i det arkeologiske materialet.

– Det ser ut til at gjenstandene ble lagt ned med stort omhu og omsorg, noe som nok har bidratt til at de er så godt bevarte, men som også bygger opp under inntrykket av at de er blitt gjemt bort, kanskje i påvente av bedre tider.