Immunterapi mot MS: Ingen forskjell mellom den billige og den dyre varianten
Det viser en ny studie av norske og svenske pasienter.
Immunterapi er ikke som vanlige medisiner. Den tvinger nemlig ditt eget immunforsvar til å hjelpe deg.
For dem som får diagnosen multippel sklerose (MS) tidlig, har slike medisiner endret utsiktene.
– Det har jo virkelig revolusjonert MS-behandling, sier Øivind Torkildsen.
Han er professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.
Sammen med norske og svenske kollegaer har han publisert en ny studie i The New England Journal of Medicine. Den viser at den billigste immunterapien mot MS, rituksimab, ikke er dårligere enn den mye dyrere varianten okrelizumab.
Tvinger immunforsvaret til å hjelpe
De to medisinene er såkalte antistoffer. De binder seg til en type hvite blodlegemer som kalles B-celler.
Slike celler skal egentlig advare mot inntrengere som virus og bakterier. Men fordi MS er en autoimmun sykdom, slår noen av dem i stedet alarm om egne celler.
Nærmere bestemt nervecellene.
Dette fører til betennelser i hjernen og ryggmargen som på sikt kan gi alvorlig funksjonssvikt.
Men når medisinen binder seg til de forræderske blodlegemene, rettes immunforsvaret mot dem istedenfor.
Prisen stupte da patentet gikk ut
Torkildsen mener bruken av slike antistoffer er en av de viktigste tingene som har skjedd på MS-feltet.
– Det at vi kan starte med så effektiv behandling med en gang, gjør at vi i stor grad klarer å stoppe utviklingen av sykdommen, sier han.
Men det billigste antistoffet er ikke en offisielt godkjent behandling av MS.
Rituksimab ble godkjent i USA i 1997. Da som verdens første antistoff-medisin mot kreft.
Så gikk patentet ut, og prisen stupte. Da var det ingen som investerte penger i å utvide dokumentasjonen til å gjelde andre sykdommer.
– Mange valgte likevel å bruke det, fordi de tenkte at det fungerte, sier en av de andre forskerne bak den nye studien, Andreas Lossius.
Han forsker på MS ved Universitetet i Oslo og er overlege i nevrologi ved Akershus universitetssykehus.
216 pasienter fra norske og svenske sykehus
Samtidig begynte legemiddelindustrien å utvikle versjoner av antistoffet.
Et av de mest lovende antistoffene som har kommet mot MS, er okrelizumab. Dette har god og grundig dokumentasjon. I Norge har allikevel den eksperimentelle varianten vært mest brukt.
– Det er jo betydelig billigere. Likevel har noen kritikere sagt at vi ikke har godt nok bevis for dette. At okrelizumab er et tryggere valg, sier Lossius.
Derfor har flere norske og svenske sykehus samarbeidet for å få til den nye kliniske studien.
Den foregikk slik:
Til sammen 216 pasienter med nydiagnostisert MS ble tilfeldig fordelt til å få en av de to medisinene. Verken pasientene eller legene visste hvilken av medisinene de fikk.
Pasientene fikk behandling i to år, og hjernen deres ble målt med MR.
Mer enn 90 prosent av pasientene i begge grupper opplevde ingen oppbluss av sykdommen i studieperioden.
Godt å se, synes dansk MS-forsker
I motsetning til i Norge, har ikke danske helsemyndigheter godkjent bruken av det billigste antistoffet.
Jeppe Romme Christensen er overlege og forsker på MS ved Rigshospitalet Glostrup i Danmark. Han synes det er godt å se en bekreftelse på at den billige rituksimab ikke har dårligere effekt enn det dyrere antistoffet.
Spesielt for de mange MS-pasientene som bruker denne medisinen rundt om i verden.
– Det viser at dette ikke er en behandling de bare får fordi man ikke kunne finne på noe annet. Det er virkelig en god behandling, både effektmessig og antagelig også bivirkningsmessig, sier Christensen.
Får lettere infeksjoner
Allikevel er ikke bruken av antistoffer problemfri.
Slike medisiner fjerner nemlig mer enn de overivrige B-cellene. De tar også knekken på friske B-celler som skal advare mot virus og bakterier.
Da er det lett å bli smittet av mange typer sykdommer.
– Jo lengre tid folk har vært på disse behandlingene, dess oftere får de alvorlige infeksjoner, sier Christensen.
Men er det forskjell på hvor mye bivirkninger de to medisinene gir?
I den nye studien var det flere av de som fikk den billigste medisinen, som opplevde slike infeksjoner.
Samtidig er studien liten og varer for kort til kunne si noe sikkert om bivirkninger. Spesielt andre typer bivirkninger som opptrer veldig sjelden, påpeker Christensen.
Mest lest
Studier på gang i flere land
Om noen år kan allikevel svarene komme.
Tilsvarende studier pågår nemlig i Danmark, Nederland og Frankrike.
Romme Christensen er involvert i den danske studien. Her har de også med pasienter som har prøvd andre medisiner før.
Nå er et samarbeid i gang på tvers av landene.
Forskerne vil svare på om medisinene er like effektive og trygge for forskjellige grupper pasienter. Men ikke bare det. De vil også finne ut hvordan sykdommen utvikler seg over mange år.
Selv om tidligere forskning tyder på at de fleste vil kunne holde sykdommen sin i sjakk med slik immunterapi, gjelder det trolig ikke alle, påpeker Christensen.
Et ubesvart spørsmål er hvor mange som vil oppleve en sakte forverring over tid.
Kan spare mye penger
Øivind Torkildsen påpeker at det norske helsevesenet har mye penger å spare på å bruke den billigste immunterapien.
Han og kollegaer har tidligere anslått at det ville koste det norske helsevesenet 500 millioner kroner i året hvis alle skulle bruke den dyre medisinen.
Andreas Lossius påpeker også at dette kan ha enda mer å si andre steder enn i Norge.
– For helsevesenet andre steder i verden som kanskje ikke har så mye ressurser, ser de jo at de kan gi Rituksimab og være trygge på at det fungerer like mye, sier Lossius.
Kilde:
Ø. Torkildsen: Rituximab versus Ocrelizumab in Newly Diagnosed Relapsing Multiple Sclerosis, N Engl J Med, juli 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.