Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Lyd gjør det mulig å overvåke fjellrypa
Forskere tester lydopptak og kunstig intelligens for å overvåke rypa på Svalbard. Metoden sparer miljøet og kan åpne for å starte egen overvåking av fjellrype i Norge.
Lydopptak kan bli løsningen for å overvåke fjellrypa. Rypene er mest aktive i perioden hvor snøsmeltingen pågår for fullt. Da er det veldig krevende å ta seg rundt i fjellet.
(Foto: Geir Vie)
Lyttebokser er de siste årene blitt et populært verktøy for å overvåke fugler.
Forskere i samarbeidsprosjektet COAT har allerede i flere år hatt ute lyttebokser på Svalbard og i Finnmark. Disse dataene er blitt lagret på harddisker fram til nå.
Nå viser det seg at lydopptak kan bli et lovende alternativ for å overvåke rypebestandene på Svalbard. Det går fram av en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
På sikt kan metoden også åpne for en systematisk overvåking av de nær beslektede fjellrypene på fastlandet.
Har lite informasjon om fjellrypa
– Det finnes et omfattende program for overvåking av lirype i Norge, men ingenting tilsvarende for fjellrype. Derfor har forvaltningen i dag dessverre lite informasjon om bestanden av fjellrype når de skal ta avgjørelser om jakt. Nå håper vi at det endrer seg i årene som kommer.
Det sier forsker Eivind Flittie Kleiven ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Svalbardrypa (Lagopus muta hyperborea) er en underart av fjellrypa (Lagopus muta). Den er en viktig indikator på hvordan klimaendringer påvirker arktiske økosystemer.
Kunnskapen er samtidig avgjørende for å sikre en bærekraftig jakt på arten. I over 20 år har forskere overvåket bestanden på Svalbard ved hjelp av manuelle tellepunkter.
De har tidligere forsøkt en liknende taksering av fjellrype i Finnmark.
Problemet er at rypene er mest aktive i perioden hvor snøsmeltingen pågår for fullt. Da er det veldig krevende å ta seg rundt i fjellet.
Metoden gir mindre miljøavtrykk i Arktis
– En av de største fordelene med den nye metoden er at den krever langt mindre innsats i felt enn dagens system. Det betyr færre turer med snøscooter. Det betyr også et lavere fotavtrykk på miljøet i sårbare arktiske områder, sier forsker Eva Fuglei hos Norsk Polarinstitutt.
Både Fuglei og Kleiven har vært med på å utvikle metoden. Det har de gjort i samarbeid med kolleger ved UiT Norges arktiske universitet.
Forskerne ser også en annen fordel med kontinuerlige lydopptak. Metoden gir dem mulighet til å overvåke bestanden over lengre perioder og under ulike værforhold.
Forskerne lytter til rypene døgnet rundt
Lyttebokser har blitt plassert ut hvert år fra 2017. De har vært i fire dalfører på Svalbard og to i Finnmark. På Svalbard er det gjort i områder som allerede overvåkes på den tradisjonelle måten.
Opptakerne registrerte lyd i ti minutter hver time gjennom starten av hekkesesongen.
En algoritme kjenner automatisk igjen lyden av den aktuelle arten. Ved hjelp av algoritmen analyserte forskerne opptakene. Slik identifiserte de den karakteristiske lyden av rypesteggene. Rypestegg er hannfuglen.
Deretter utviklet de en indeks basert på steggenes aktivitet på de ti mest aktive dagene i april. Disse registreringene ble så sammenlignet med resultatene som ble beregnet ut fra manuelle tellinger.
Metoden stemmer bra med tradisjonelle tellinger
Indeksen basert på analyser av lydopptak stemte i stor grad overens med resultatene fra de manuelle tellingene. Den nye metoden fanget opp både forskjeller mellom år og geografiske variasjoner mellom dalførene.
Forskerne peker likevel på at det er nødvendig å utvikle teknologien videre. Iallfall før den kan erstatte dagens manuelle overvåking på Svalbard fullt ut.
Blant annet ønsker de å optimalisere plasseringen av lydopptakerne. De ønsker også å utvikle algoritmer som kan skille mellom enkeltindivider.
Resultatene fra Svalbard gir håp om at vi kan få et eget overvåkingsprogram for fjellryper også på fastlandet. Lyttebokser kan være metoden som trengs.
Referanse:
Marita Anti Strømeng, Eivind Flittie Kleiven mfl.: Passive acoustic monitoring of Svalbard rock ptarmigan: Validation of an activity-based abundance index. Forskningsrapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), 2026. Sammendrag.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
