Stein og grus gir håp for laks og ørret 

Ikke langt fra storlakselva Namsen finner vi Oksdøla. Som mange andre norske elver er den fortsatt preget av tidligere tiders inngrep, som har ødelagt viktige leveområder for laks og sjøørret.

På slutten av 1800-tallet var Oksdøla en viktig transportvei for tømmerfløting. For å få tømmeret raskt frem til sagbrukene ble elva rettet ut og ryddet for stein.

Mens tømmeret fikk flyte fritt, ble imidlertid forholdene for fisken stadig dårligere.

Den gang mente man kanskje at overbeskatning var hovedårsaken til nedgangen. Namdal Jæger- og Fiskeriforening tok grep. Lakseyngel ble satt ut, og fisken ble fredet i et forsøk på å bygge opp bestanden.

Ny kunnskap gir nye løsninger

Nesten et århundre senere er utfordringene i Oksdøla de samme. Fiskebestandene er svake, og elva har derfor vært stengt for alt sportsfiske siden 2023.

Undersøkelser viser at tettheten av ungfisk er betydelig lavere enn i sammenlignbare vassdrag i regionen. I 2025 ble gytebestandsmålet nådd for første gang på mange år.  

Men noe har likevel endret seg. I dag vet vi langt mer om hva laks og sjøørret trenger for å trives.

Forskning og praktiske restaureringsprosjekter har vist at det er mulig å reparere skadene etter tidligere inngrep.

Når restaurering av elver gjennomføres riktig, økes elvas evne til å produsere fisk.

Forskerne har dokumentert økning i fiskeyngel

For Oksdølas del henter forskerne tilbake de tapte kvalitetene som en gang gjorde at elva var fiskerik. Tiltakene forskerne gjør, følger nasjonal god praksis. Målet er å gjenopprette naturlige elveprossesser og funksjoner så langt det er mulig.

– Det kan sammenliknes med et glissent boligområde som fortettes av høyblokker for fisken, sier Morten A. Bergan, forsker i NINA.

Et levende eksempel er Leirelva i Trondheim. Her har forskerne dokumentert en enorm økning både i fiskeyngel og artsmangfold etter at elva ble restaurert.

– Oksdøla er fra naturens side svært godt egnet for å produsere laks og sjøørret, og bestanden er nå på vei opp igjen, tilføyer Marius Berg, som også er forsker i NINA.

Han forteller at restaureringen de har gjennomført, vil bidra til å forsterke den positive utviklingen. Det vil gjøre elvas fiskebestander mer robuste for dårligere forhold i sjøen og for å kunne tåle høsting av overskuddet i årene som kommer.

Enkle tiltak har stor effekt

Her er det snakk om enkle tiltak, som forankring av trær og røtter og utlegging av stein og gytegrus.

Steiner skaper skjul og oppvekstområder for fisken. Samtidig endrer de strømforholdene i elva og reduserer nedslamming. Steinene beskytter også gyteområdene til fisken ved ekstremvær og isgang.

Ikke minst bidrar steiner, trær og røtter til økt produksjon og mangfold av vannlevende bunndyr. Det er en viktig næringskilde for fisk, fugler og andre dyr som lever langs elva.

Veien videre

Til høsten skal forskerne telle gytefisk i elva. Neste sommer står undersøkelser av ungfisk for tur.

Resultatene vil vise om restaureringstiltakene har hatt ønsket effekt og om prosjektet lykkes i å bringe fisken tilbake til den lille, vakre Oksdøla.

– Man må begynne med det man får gjort noe med. Vi håper dette prosjektet vil inspirere til liknende tiltak over hele landet. «De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl», proklamerer Bergan.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Undersøkte 246 døde rovdyr

• 

  Lyd gjør det mulig å overvåke fjellrypa

• 

  Hvor mye sau dreper egentlig jerven?

• 

  Elg bryr seg ikke om kommune­grenser

• 

  Fiskere i nord frykter for framtida

• 

  Vi vet lite om hvordan vi skal gi insektene gode livsvilkår. Det vil forskere gjøre noe med

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER