Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Norge har fremdeles flere gauper enn målet sier
Norge har cirka 530 gauper fordelt på omtrent 90 familiegrupper. Det er omtrent det samme antallet som i fjor.
Ung gaupe fotografert av et viltkamera som tilhører Scandcam.
(Foto: Viltkamera.nina.no)
Det betyr at prognosene fra i fjor stemte godt. De sa at det mest sannsynlig ville være 90 familiegrupper i landet før jakta startet i år.
Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med én eller flere unger. Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper i Norge.
Det gjennomføres hver vinter derfor en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet, for å overvåke størrelse og utvikling på gaupebestanden.
I vinter er det estimert at det var 90,5 familiegrupper i Norge før kvotejakta startet, og før årets unger ble født.
– Det er omtrent samme antall som i fjor, som var 91. Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for fjerde året på rad, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Økning i to regioner
Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner. Alle regioner er i år på eller over målet, unntatt region 8 (Troms og Finnmark).
– Det et påvist flere familiegrupper i region 2 og 5, mens det er en liten nedgang i resten av regionene, forklarer Kindberg.
Region 2 omfatter Buskerud, Vestfold, Telemark og tidligere Aust-Agder fylke, og region 5 omfatter gamle Hedmark fylke.
Det vil variere mellom år hvor mange hunngauper som får fram unger. Det kan også være varierende sporingsforhold og innmelding fra publikum, forklarer Kindberg.
Bruk av avstandsregler kan føre til både over- og underestimering av familiegrupper lokalt.
Avstandsregler
Avstandsregler for rovvilt er faglige retningslinjer som brukes i viltovervåkingen for å skille ulike familiegrupper av rovdyr, spesielt gaupe, fra hverandre.
Hovedpunktene i regelverket omfatter:
Avstand i luftlinje mellom observasjoner.
Vurdering av tidsintervaller mellom registreringer.
Tilpassing etter lokale byttedyrsoner.
Bakgrunn og bruk
Når Rovdata mottar meldinger om spor, observasjoner eller viltkamerabilder av familiegrupper, må de avgjøre om flere observasjoner i et område tilhører samme dyr eller separate grupper.
Metode: Reglene er basert på kjennskap til hvor langt radiomerkede rovdyr beveger seg og størrelsen på deres naturlige leveområder.
Soner: Landet deles inn etter tilgang på byttedyr, som rådyr eller tamrein, fordi revirstørrelsen endrer seg ut fra mattilgang.
Formålet: Å sikre en mest mulig nøyaktig telling på nasjonalt nivå før jaktkvoter fastsettes.
Kilder: Stortinget og Rovdata
For å jevne ut årlige variasjoner i andel hunngauper som får unger hvert år, brukes et gjennomsnitt for de tre siste årene.
– Alle regionene er på eller over målet når vi ser på et snittet for de tre siste årene. Region 8 er på målet totalt sett, men oppfyller ikke målsettingen om fire familiegrupper i Finnmark, forklarer Kindberg.
Prognose for 2027
Ut fra antall familiegrupper beregnes hvor mange gauper det er i landet.
– Det er beregnet at bestanden består av rundt 530 gauper på landsbasis før kvotejakta og ungekullene ble født i år. Det er omtrent samme antall som året før, sier Kindberg.
Beregningen viser ikke nøyaktig antall, men det eksakte tallet skal ligge et sted mellom 443 og 617 gauper.
Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid.
– Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være omkring 93 familiegrupper i landet før jakta starter i 2027, sier Kindberg.
Referanse:
Henrik Brøseth, Mari Tovmo, Erlend Birkeland Nilsen og John Odden: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2026. NINA-rapport 2798, 2026.
Fakta om overvåkingen av gaupe i Norge:
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.
Bestanden blir i begge land hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år. En familiegruppe består av mordyr i følge med én eller flere årsunger.
Overvåkingen er basert på en betydelig lokal medvirkning.
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som sender ut personell for å gjøre feltkontroller.
Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land før jakt.
Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til GPS- og radiomerkede gauper i Skandinavia.
Antallet individer i bestanden blir beregnet ut fra hvor mange familiegrupper det er.
Tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr, kalt Skandobs.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
