Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Forskere fant spor etter oppdrettslaks i villaks

Forskere har oppdaget oppdrettsgener i to av tre laksebestander, ifølge en ny oppdatering.

Her tar forskerne skjell fra en laks i Surna.
Publisert

Forskerne har analysert prøver fra over 70.000 laks.

I en fersk rapport brukes resultatene til å klassifisere 263 bestander av laks i 4 kategorier.

De er delt inn etter hvor store genetiske endringer som er påvist:

  • Grønn (tilstand svært god til god): 86 bestander (32,7 prosent)

  • Gul (tilstand moderat): 85 bestander (32,3 prosent)

  • Oransje (tilstand dårlig): 19 bestander (7,2 prosent)

  • Rød (tilstand svært dårlig): 73 bestander (27,8 prosent)

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) har overvåket innkrysning av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander siden 2016.

Resultatene benyttes som ett av to kriterier for å måle tilstanden hos ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar). Les mer om denne kvalitetsnormen hos lovdata.no.

Figuren viser laksebestandene langs norskekysten som er klassifisert, og prosentvis fordeling i de ulike kategoriene.

Forsiktig optimisme

Forrige rapport kom i 2023. Siden da er andel bestander i rød kategori redusert fra 30,8 prosent til 27,8 prosent. Andelen i oransje kategori har gått ned fra 8,4 prosent til 7,2 prosent.

Andelen i gul kategori har økt, og andelen i grønn kategori er uendret.

Blant 39 bestander som har endret kategori, har 25 oppnådd bedre tilstand. Tilstanden er blitt dårlige hos 14 av bestandene.

– I den grad det er en tendens, ser det ut som en bedring. Det er i hvert fall positivt at de to nasjonale vassdragene for laks, Lærdalselva og Repparfjordelva, har gått fra rød til gul kategori.

Det sier forsker Sten Karlsson i NINA.

Én rømming kan være katastrofal

Resultatene fra undersøkelsen ser ut til å stemme overens med at det er observert færre rømte oppdrettslaks i elvene de siste årene.

Hvis det ikke kommer til mer rømt oppdrettslaks, vil arvematerialet fra oppdrettslaks gå ned i bestandene av villaks over tid. 

Samtidig påpeker Karlsson at kun én større rømming fra en oppdrettsmerd kan være katastrofal for én eller flere bestander av villaks.

– Innkrysning med rømt oppdrettslaks gjør villaksen mindre tilpasningsdyktig for fremtidige miljøforandringer. Den truer også villaksens produktivitet ved å påvirke arvestoffet direkte, forteller Karlsson.

Forskerne skiller ut rømt oppdrettslaks

Totalt 73.522 laks er inkludert i årets undersøkelse. De fleste er voksen fisk forskerne har tatt skjellprøver fra.

Prøvene analyseres ved hjelp av genetiske markører. De skiller mellom oppdrettslaks og villaks.

En genetisk markør er et gen eller en DNA-sekvens med kjent posisjon på et kromosom. Det bruker forskerne til å identifisere et individ eller en art.

– Vi er interessert i å overvåke innkrysning av rømt oppdrettslaks. Det vil si hvor stor andel av arvestoffet fra rømt oppdrettslaks som er blitt nedarvet i villaksbestanden som følge av gyting. Derfor analyserer vi kun laks som er klekket og oppvokst i elv og sjø. Rømt oppdrettslaks luker vi ut av materialet, forklarer Karlsson. 

Referanse:

Ola Håvard Diserud og Sten Karlsson mfl.: Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2026. Forskningrapport, Norsk institutt for naturforskning (NINA), 2026.

Powered by Labrador CMS