Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Slik stopper de fremmede arter før de sniker seg inn i Norge
Fremmede arter klamrer seg til skrogene på skip og sniker seg inn i Norge. En ny metode gjør det mulig å oppdage blindpassasjerene før de rekker å få fotfeste.
Fjernstyrte roboter vasker skrogene på skipene under vann. Avfallet og vaskevannet samles opp og blir analysert, på jakt etter DNA fra fremmede arter.
(Foto: Ecosubsea)
Skipsfarten er hovedårsaken til at fremmede marine arter sprer seg rundt i verden.
Disse artene som banker på døra vår, kan true naturmangfoldet langs kysten.
Å vaske skipssidene reduserer friksjonen mellom skrog og sjø. Til nå har hensikten vært å redusere skipenes forbruk av drivstoff.
Nå kan vask også bli et verktøy for å avsløre de fremmede artene. Det er takket være ny teknologi.
Gransker åstedet på jakt etter DNA
Fjernstyrte roboter vasker skrogene under vann og samler opp avfallet og vaskevannet. Dette blir analysert, på jakt etter arvemateriale fra fremmede arter.
Teknologien kalles DNA-metastrekkoding. Den gjør det mulig å identifisere hundrevis av arter samtidig ved hjelp av genetiske spor.
– Miljø-DNA er naturovervåkingens svar på kriminalteknikernes gransking av åsteder. Vi leter etter mikroskopiske DNA-spor i naturen for å finne ut hvilke arter som lever der, forteller forsker Frode Fossøy.
Forskerne fant flere dørstokkarter
I en pilotstudie ble 19 arter som ikke hører hjemme i Norge, fanget opp. Åtte av dem var såkalte dørstokkarter.
Det er fremmede arter som er på vei inn i norsk natur. Hvis de får fotfeste, kan de true arter som lever her fra før.
Forskere fra NINA og Havforskningsinstituttet (HI) analyserte avfallet fra til sammen ni fartøy som ble vasket i Tananger og Bergen. Forskerne samarbeidet med det norske firmaet Ecosubsea, som har utviklet vaskerobotene.
Samarbeid med skipsfarten
– Dette er en unik mulighet til å samarbeide med skipsfarten. Rederiene sparer drivstoff på å vaske vekk groen som øker friksjonen mellom skroget og sjøen. Vi bruker avfallet som en ressurs for DNA-analyser, til å oppdage dørstokkarter, sier Fossøy.
Havnespy, eller japansk sjøpung, er et skremmende eksempel på en fremmed art som har kommet som blindpassasjer. Den er spredd til deler av norskekysten med internasjonal skipstrafikk.
Havnespy kan vokse over andre arter og fortrenge andre bunnlevende planter og dyr. Hele økosystemer forandres der arten etablerer seg.
Miljø-DNA fra havnevannet der skipene lå, ble også samlet inn i prosjektet. Hensikten var å se hvilke arter som allerede befant seg der.
Samtlige dørstokkarter ble bare funnet i groen fra skrogene. Det tyder på at de faktisk kom med skipene.
Flest fremmede arter på cruiseskip
Fartøyene som inngikk i studien, opererte stort sett i Nordsjøen eller langs norskekysten.
Ett cruiseskip kom langveisfra. Det var fartøyet med flest fremmede arter.
Fossøy vurderer metodikken som rimelig og effektiv. Forskerne ønsker å utvide studien til å omfatte et stort antall fartøy i internasjonal trafikk.
Det vil belyse risikoen for at skipene skal ha med seg fremmede arter.
Miljødirektoratet har finansiert forskningen.
Referanse:
Frode Fossøy mfl: Integrating ROV ship hull cleaning robots and eDNA analysis for detecting alien marine species: A novel method for early warning of new introductions. NINA-rapport 2690, 2025.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
