Tidligere i år skjedde den hittil største testen med ubemannede militære kjøretøyer i Norge.
Scenarioet som ble spilt ut var dette:
En gruppe ubemannede kjøretøyer har fått i oppdrag å bryte gjennom fiendens linjer.
I luften svever overvåkingsdroner og angrepsdroner som hjelper kjøretøyene med å finne og bekjempe trusler på veien.
Oppdraget er å få det siste ubemannede kjøretøyet, en svensk fjernstyrt lastebil, forbi fienden.
Alle dronene og kjøretøyene fjernstyres fra en kommandoplass.
Droneforskere fra Forsvaret forskningsinstitutt (FFI) er med for å spille fiende. De har også droner i lufta som forsøker å stoppe og lage trøbbel for de ubemannede kjøretøyene på blå side.
Fra dronene slipper de tennisballer i stedet for granater.
Dronesverm bevæpnet med tennisballer.(Foto: Espen Hofoss / FFI)
Testet teknologi, ikke taktikk
Både Hærens Combat-lab og den svenske Armeen deltok.
Hærens Combat-lab er en avdeling under Hærens våpenskole.
Der utvikles og testes ny teknologi, taktikk og løsninger for soldatene, stridsvognene og våpnene som brukes på landjorda.
Flere norske og svenske forskningsmiljøer deltok, sammen med observatører fra Finland, Danmark, Belgia og Nederland.
Kim Mathiassen er forskningsleder for manøver og robotikk på FFI. Han er tydelig på at dette ikke var en øvelse der de øvde på en konkret stridssituasjon.
– Scenarioet er kun et rammeverk for å teste teknologien. Målet var å feile, lære, oppdage svakheter, begrensninger og muligheter med de ubemannede systemene, både teknisk og konseptuelt, sier han.
Løser ett problem om gangen
– I første omgang er målet å komme seg fra A til B i en koordinert fjernstyrt operasjon, sier Sven Bjerke.(Foto: FFI)
Det er nok av erfaringer å ta med seg videre fra et slikt eksperiment.
Hvordan er arbeidsbelastningen og den kognitive belastningen for operatørene?
Har de kontroll og oversikt?
Fungerer kommunikasjonen mellom operatør og kjøretøy?
Fungerer det å mate alle observasjoner fra overvåkingsdroner og UGVer inn i systemet som styrer kampen?
Annonse
– Vi har det ikke travelt. Er det noe som svikter, stopper vi helt opp og løser det problemet, forklarer Sven Bjerke.
Han jobber ved FFI, som et bindeledd mellom kampstyrkene i Hæren og forskningen ved FFI.
Å fjernstyre så mange kjøretøyer krever sitt av nettverket. Hva hvis kommunikasjonen blir jammet?
– Det jobbes det med parallelt, men vi ser ikke på det her i dette eksperimentet. Vi må ta én ting om gangen. I første omgang er målet å komme seg fra A til B i en koordinert fjernstyrt operasjon, sier Bjerke.
Debrief etter dagens gjennomkjøring. Norsk, svensk, finsk, dansk og nederlandsk personell deler erfaringer.(Foto: Espen Hofoss / FFI)
Forsvaret forventer UGV-revolusjon
Bjerke legger ikke skjul på at det er mye utvikling som gjenstår.
– Det har skjedd en stor utvikling av luftdroner (UAV) de siste fem årene. Det kommer til skje innenfor UGV også. Da gjelder det å være posisjonert og ha testet ting på forhånd.
Han mener det uformelle internasjonale samarbeidet er et av hovedpoengene med eksperimentet.
– Vi er parallelle fagmiljøer som jobber med de samme grunnproblemene. Norge, Sverige og Finland deler dessuten noen utfordringer som ikke andre har, blant annet topografi og vinterklima. Leverandørene tar ikke alltid hensyn til våre behov, sier Bjerke.
Han forteller at Norge var tidlig ute med å teste UGV, men at Sverige nå har tatt oss igjen når det gjelder UGV-strategi og ressursbruk.
– Vi har gjort en del erfaringer på veien, og vet litt om hvilke feil vi bør unngå. Nå kan vi også høste av deres erfaringer og kunnskap. Da slipper vi å gjøre samme feil to ganger, sier Bjerke.
