Nye fremmede arter har fått fotfeste i norsk natur

Dørstokkarter er fremmede arter som ennå ikke har etablert seg eller formerer seg selvstendig i norsk natur, men som kan komme til å gjøre det i framtida.

26 fremmede arter som tidligere var vurdert som dørstokkarter, er nå etablert i Norge.

Det vil si at de formerer seg i naturen.

Dette kommer frem i årets risikovurderinger i Fremmedartslista.

Fremmedartslista er oppdatert med ny kunnskap om fugler, sopp, eggsporesopper og virvelløse dyr på land og i ferskvann.

Fra dørstokkart til etablert art

– Det er åpenbart at klimaendringene fører til at stadig flere fremmede arter kan få fotfeste i norsk natur, sier Anders Endrestøl. 

Han er forsker i NINA og komiteleder for gruppen terrestriske invertebrater. Navnet på gruppen betyr virvelløse landdyr.

Eksempler er insekter, edderkopper, meitemark og snegler.

Han forteller at fjærvingebillen Acrotrichis sanctaehelenae er et eksempel. Den er funnet i kompost og har trolig kommet inn med planteimport.

Denne billen kan sannsynligvis invadere store deler av Østlandet i løpet av de neste 50 årene.

Derfor er arten er vurdert til potensielt høy risiko.

En annen av nykommerne som vekker bekymring er løvflatorm (Obama nungara). Det er en art forskere ved NINA har satt særlig søkelys på de siste årene.

– Vi fant den første gang i Norge i 2025. Siden er den påvist en rekke ganger på importerte planter, sier Endrestøl.

Forskerne ved NINA jobber nå med å utvikle en metode basert på DNA-strekkoding. Slik skal det bli enklere å oppdage denne og andre flatormer på planter fra utlandet.

Om Fremmedartslista

Fremmede arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold både globalt og nasjonalt.

Fremmedartslista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

Fremmedartslista er et viktig verktøy for forskning og forvaltning. Bak vurderingene ligger et omfattende arbeid med å sammenstille kunnskap om artenes spredningsevne, etableringsmuligheter og mulige konsekvenser for norsk natur.

7 av de 18 ekspertene som har bidratt i årets vurderinger er forskere fra NINA.

Lettere å stoppe før de etablerer seg

Fremmede arter kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader.

Når de først har etablert seg, kan de være nærmest umulig å bekjempe. Derfor er det viktig å vite hvilke arter som kan komme til Norge, og hvilken risiko de utgjør.

– Å være i forkant og gjøre gode vurderinger av hvilke skader dørstokkarter kan påføre norsk natur er også viktig i et beredskapsperspektiv. Da vil vi være forberedt og bedre i stand til å takle de utfordringene som følger med fremmede arter. Se bare hvor mye problemer den såkalte «larven fra helvete» har skapt i Danmark, sier Endrestøl.

Forskeren sikter til eikeprosesjonsspinneren, en sommerfugl som har larver med giftige hår som kan gi utslett og pustevansker.

• Les også denne saken, publisert av forskning.no: Norsk forsker advarer: «Larven fra helvete» kan spre seg til Norge.

Noen arter kommer sjøveien

– Fremmedartslista inneholder også flere dørstokkarter som lever i ferskvann eller brakkvann, sier Thomas Jensen. 

Han er forsker i NINA og komitemedlem i gruppen limniske invertebrater. Det betyr at han er ekspert på virvelløse dyr som lever i ferskvann, som insektlarver, snegler og krepsdyr.

Han forteller at flere tanglopper som opprinnelig kommer fra området rundt Svartehavet, nå finnes i våre nærmeste naboland.

Tangloppene følger gjerne med i ballastvann eller som påvekst på skipsskrog. Flere av dem kan overleve i brakkvann.

En av disse tangloppene er Dikerogammarus villosus, som på engelsk har fått navnet «killer shrimp».

Den kan gjøre stor skade på økosystemene der den etablerer seg. Den er et glupsk, altetende rovdyr som dreper andre rør- og bunndyr, samt små fisk.

– Solid artskunnskap ligger til grunn for alle vurderingene på fremmedartslista. Denne kunnskapen er også avgjørende for å kunne overvåke dørstokkarter og spredning av fremmede arter. Når fremmede arter først har etablert seg, kan det bli svært vanskelig å bli kvitt dem, sier Jensen.

Kilder

Nye vurderingar i 2026. Fremmedartslista, Artsdatabanken.

Marie Louise Davey mfl.: Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2025. Forskningsrapport fra NINA, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Ny rapport: Disse hjelpemidlene endrer jakta

• 

  Fortsatt flere jerver enn myndighetenes mål

• 

  Dette stopper villreinen på dens vei

• 

  Kan denne fiskeørna finne veien hjem til Irland?

• 

  – Ulven ble skutt i brystet og døde trolig momentant.­ Analyser viser ingen tegn til sykdom hos den genetisk viktige ulven

• 

  Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER