Slik hjelper vinden nødetatane med å redde liv 

Eit farleg stoff blir sleppt ut i ein by. Da er det vindforholda som avgjer kor raskt stoffet spreier seg, kva område som blir ramma og kvar styresmaktene bør setje inn tiltak.

Problemet er at vind i ein by oppfører seg annleis enn vind på opne flater. Bygningar skaper virvlar, kanalisering og lokale vindmønster. Dei gjer det vanskeleg å føreseie korleis ei gass- eller aerosolsky vil bevege seg. 

For å løyse dette har FFI og svenske FOI utvikla ein metode som kan hjelpe med å føreseie lokale vindforhold i bymiljø.

Digitale vindkart for heile byen

Forskarane har utvikla ein protokoll som gjer det mogleg å lage store databasar med førehandsberekna vindfelt for byområde.

Systemet bruker geografiske data og avanserte straumdragssimuleringar. Så kan det berekne korleis vinden bevegar seg mellom bygningar, over gater og langs opne plassar.

I ein ny rapport blir metoden mellom anna demonstrert gjennom ein omfattande vinddatabase for sentrum av Rotterdam.

Databasen inneheld simuleringar for mange ulike vindretningar. Han  kan brukast som grunnlag for raske berekningar av korleis eit utslepp vil spreie seg.

Slike vinddata skal inngå i CHIMERA-systemet. Der blir dei kombinerte med informasjon frå sensorar og spreiingsmodellar i eitt felles verktøy for å støtte avgjerder.

Raskare avgjerder i ein krise

CHIMERA står for Comprehensive Hazard Identification and Monitoring system for urban Areas.

Prosjektet byggjer vidare på tidlegare europeiske forskingsprosjekt. Det skal gi beredskapsetatar betre evne til å oppdage, identifisere og følgje utviklinga av farlege utslepp i byområde.

Tanken er at sensordata frå bakken, berekningar av spreiing og analysar av moglege utsleppskjelder skal samlast i eitt system. Dermed kan innsatspersonell og kriseleiing få eit betre situasjonsbilete. På den måten forstår dei raskare kva område som er trua.

Testa mot verkelege målingar

For at simuleringane skal kunne brukast i praksis, må dei vere pålitelege. Forskarane har validert metoden mot målingar frå vindtunneleksperiment i ein modell av Oslo sentrum.

Resultata viser svært godt samsvar mellom berekna og målt vindfart. Samsvaret for turbulensnivå er òg akseptabelt.

Ifølgje rapporten gir dette eit solid grunnlag for å bruke metodikken i operative system som skal berekne spreiing av farlege stoff i komplekse bymiljø.

I juni var brann- og redningspersonell frå mellom andre Polen og Nederland på ei stor feltøving ved det polske brannuniversitet, APoż. Der testa dei CHIMERA-systemet samla.

Kan styrke europeisk beredskap

Arbeidet i rapporten handlar om vindmodellering. Men målet er langt større enn å forstå lokale luftstraumar.

Ved å vite korleis vinden bevegar seg gjennom ein by blir det mogleg å berekne kvar eit utslepp kan drive, kva område som bør evakuerast, kvar sensorar bør plasserast og kvar ei mogleg utsleppskjelde kan vere. Desse funksjonane er sentrale i handteringa av kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære hendingar i framtida.

Dermed kan forskinga bidra til betre vern av både innbyggjarar, nødetatar og kritisk infrastruktur dersom ei alvorleg hending skulle oppstå.

Referanse:

Hannibal Eie Fossum og Daniel Elfverson: Producing an urban-wind field database with OpenFOAM – Work Package 6 of the CHIMERA project. FFI-Rapport 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Ny metode skal styrke langtids­varsling i sikkerhets­politikken

• 

  Slik endrer kunstig intelligens påvirkning på nett

• 

  Hvordan skal vi finne veien hvis GPS-signalene blir borte?

• 

  Hva gjør vi med tusener av tonn dumpet ammunisjon?

• 

  Slik kan forsvars­prosjekter bli bedre

• 

  De første 15 minutta etter bråvakning kan vere risikable

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER