Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Ny metode skal styrke langtidsvarsling i sikkerhetspolitikken
Målet er å gi bedre beslutningsgrunnlag ved ikke bare å utforske hva som kan skje – men også hva som er mest sannsynlig.
En HV-soldat på vaktpost speider ut over terrenget under øvelse Finnmark 2023.
(Foto: Kristian Kapelrud / Forsvaret)
Hvordan vil Norges sikkerhetspolitiske omgivelser utvikle seg de neste tiårene?
Og hva er det egentlig mest sannsynlig at skjer på kort sikt?
I en ny rapport presenterer FFI en metode som kombinerer utforsking av mulige fremtidsbilder og konkrete anslag.
– Ambisjonen er ikke bare å kartlegge hva som kan skje. Vi vil også vurdere hvilke utviklinger som er mest sannsynlige, sier forsker Noah Wicken.
Den nye metoden kombinerer to tilnærminger
Metoden består av to hovedsteg.
Først kartlegges mulige utviklinger i Norges strategiske omgivelser 15–25 år frem i tid. Deretter vurderes sannsynligheten for ulike utviklingstrekk på 3–5 års sikt.
Kartleggingen baseres blant annet på workshoper og intervjuer med eksperter.
Resultatet er et sett med scenarioer som beskriver fundamentalt ulike fremtider.
– Til sammen danner disse stegene et «sikkerhetspolitisk langtidsvarsel» om hvilke utviklinger som ligger i horisonten, forklarer Wicken.
Noen er bedre til å forutsi hendelser enn andre
Der scenarioer tradisjonelt brukes for å illustrere mulige fremtider, går FFIs metode et steg videre.
Den inkluderer forutsigelser av hva som er mest sannsynlig på kort til mellomlang sikt.
Fra 2017 til 2020 arrangerte forsker Alexander W. Beadle en av verdens største turneringer for å undersøke hvor godt vi kan forutsi konkrete spørsmål måneder og år inn i fremtiden.
Eksempler var hvor lenge krigen i Ukraina ville vare og vinnerne av presidentvalg i USA.
– Resultatene viste at det finnes enkeltpersoner som klarer å forutsi slike hendelser langt bedre enn de fleste andre, og betydelig lenger frem enn tidligere antatt, forteller Beadle.
Det er disse funnene som nå skal anvendes gjennom en ny slik turnering.
Vurderingene til de mest treffsikre deltagerne skal samles til et så presist bilde som mulig av sannsynlige utviklinger i trusselbildet mot Norge de neste årene.
Skiller seg ut internasjonalt
Metoden skiller seg fra tilsvarende tilnærminger internasjonalt.
Andre organisasjoner ser ofte på kortsiktige og avgrensede problemstillinger.
FFIs nye metode tar for seg bredere problemstillinger med lengre tidshorisonter.
Disse er mer relevante for forsvarsplanlegging, trusselvurderinger og politikkutvikling, skriver forskerne bak rapporten.
Metoden tas nå i bruk i en rekke kommende analyser. Den skal blant annet brukes i arbeidet med FFIs neste fremtidsstudie, som skal publiseres i 2027.
Etter sommeren 2026 åpner også FFIs nye prediksjonsturnering for deltagelse.
Den er åpen for alle som ønsker å bidra til mer treffsikre vurderinger av utviklingen i Norges strategiske omgivelser.
Referanser:
Noah Wicken og Alexander William Beadle: Norske eksperters prediksjoner om krigen i Ukraina – hvor godt har de truffet? FFI-Rapport, 2024.
Noah Wicken og Alexander William Beadle: Metode for sikkerhetspolitisk langtidsvarsling. FFI-Rapport, 2026.
Les også disse sakene fra FFI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
