Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Norge er sårbart når satellittene svikter
Nødetatene er særlig utsatt om signalene fra satellittene blir forstyrret. Forskere foreslår seks tiltak for å styrke beredskapen.
Hver høst testes utstyr mot forstyrrelser av radiosignaler på Andøya. Mer testing kan styrke totalforsvaret, påpeker forskerne.(Foto: Espen Hofoss / FFI)
Samfunnet er avhengig av satellitter for å finne posisjoner, navigere og måle tid nøyaktig. Disse tjenestene kalles PNT. Det står for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse.
Denne teknologien gir store gevinster, men gjør oss også sårbare.
I en ny rapport har forskere ved FFI undersøkt hva tjenestene betyr for totalforsvaret – det sivile og militære samarbeidet om Norges beredskap og forsvar. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Forskerne har kartlagt bruken i kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon, transport, betalingssystemer, matdistribusjon og nødetater.
Tjenestene kan bli angrepet også i fredstid.
De fleste sektorene har reserveløsninger som kan håndtere korte forstyrrelser.
Sårbarheten øker når tjenestene faller bort over lengre tid, eller når signalene blir forfalsket
– Mange slike tjenester brukes både sivilt og militært. Når mange deler av samfunnet er avhengig av én løsning, blir vi sårbare. Å redusere denne sårbarheten er en viktig del av totalforsvaret, sier forsker Lily Hubert.
Nødetatene er utsatt
Nødetatene er mest utsatt når satellittsignalene blir forstyrret, ifølge rapporten. Det gjelder både ved korte og langvarige forstyrrelser.
Uten signalene kan det bli vanskeligere å finne fram til dem som trenger hjelp, og å styre mannskaper og utstyr. I verste fall kan det gå ut over liv og helse.
Omfattende bortfall av signalene kan også forstyrre kraftforsyningen, redusere kapasiteten i mobilnettet og skape farlige situasjoner i trafikken.
Det kan dessuten bli vanskeligere å frakte varer og sikre forsyninger.
Forskerne peker på at følgene kan bli særlig alvorlige for luftfarten.
Økende risiko i takt med økende avhengighet
Et sentralt funn i rapporten er at stadig flere samfunnsfunksjoner er avhengige av svært nøyaktig informasjon om tid og posisjon. Digitalisering og automatisering øker dette behovet.
Mange systemer henter informasjonen fra satellitter, enten direkte eller gjennom andre systemer. Norge har ingen nasjonale alternativer som kan gi like god informasjon dersom tjenestene faller bort.
– Det er blitt stadig færre alternativer til PNT fra satellitter. Samtidig har avhengigheten av PNT økt. Norge trenger reserveløsninger og vi trenger mer testing, forskning og utvikling på området, mener Hubert.
Annonse
Forskerne peker særlig på mangelen på andre kilder til nøyaktig tid. Flere viktige samfunnsfunksjoner kan få problemer hvis tidssignalene fra satellittene blir borte over lengre tid.
Falske satellittsignaler kan være minst like alvorlige som signalforstyrrelser, også kalt jamming.
Ved slike angrep blir mottakeren lurt til å oppfatte falske signaler som ekte. Dette kalles spoofing og er ofte langt vanskeligere å oppdage enn jamming. Dermed kan risikoen for feil og uønskede hendelser øke.
Forskernes 6 anbefalinger for et mer robust Norge
Tilrettelegge for testing av navigasjonsutstyr for å avdekke sårbarheter.
Utvikle nasjonale rammeverk og retningslinjer for robust PNT og krav til redundans.
Etablere bakkebaserte alternativer for tidsreferanse i Norge.
Gjøre GNSS-bruken mer motstandsdyktig gjennom blant annet multi-GNSS-mottakere og anti-jammeantenner.
Satse på forskning, utvikling og innovasjon innen robuste multi-sensor PNT-systemer.
Videreføre internasjonalt samarbeid om sikkerhet og tilgjengelighet for satellittbaserte tjenester.
Ifølge forskerne vil slike tiltak kunne redusere risikoen knyttet til dagens sterke avhengighet av satellittbaserte tjenester, samtidig som samfunnet kan beholde gevinstene teknologien gir.
Jammer en hel landsby
I september ble Jammertest arrangert ved Bleik på Andøya.
Hver høst møtes mer enn 100 bedrifter, selskaper og offentlige etater hvert år for å teste hvordan deres utstyr fungerer når satellittsignalene blir forstyrret.
Dette er den største åpne testen av sitt slag i verden.
Hva er jamming og spoofing?
Jamming er bevisst eller utilsiktet forstyrrelse av satellittsignaler ved hjelp av radiosignaler. Resultatet kan være at mottakeren mister evnen til å beregne korrekt posisjon eller tid.
Spoofing betyr at falske satellittsignaler sendes ut for å lure mottakeren. Systemet kan da beregne feil posisjon eller tid uten at brukeren nødvendigvis oppdager det. Rapporten peker på spoofing som en særlig utfordring fordi konsekvensene kan oppstå umiddelbart dersom falsk informasjon tas i bruk.
I testen spiller forskere fra FFI skurker som forstyrrer satellittsignalene.
– Systemene og utstyret som er viktig for at totalforsvaret skal fungere må tåle angrep og forstyrrelser. En forutsetning for å oppnå dette er å øve og teste systemene i et realistisk miljø, sier forsker Tor Atle Solend.
På Jammertest angriper han og kollegene deltakernes utstyr med radioforstyrrelser. De sendes ut fra en diger antenne som er tjoret fast oppe i fjellsiden.
– Å gjøre forsøk utendørs med jamming og spoofing av ekte satellittsignaler gjør disse testene veldig verdifulle. Det er ikke alt man kan gjenskape i et laboratorium. Vi ser fra år til år at deltakerne blir stadig bedre til å motstå angrepene, sier Solend.
