Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Hvordan kan vi forsvare oss mot rakettvåpen?
Ballistiske missiler blir brukt i krigene i Midtøsten og Ukraina.
Bildet viser et russisk interkontinentalt ballistisk missil av typen Yars som ble skutt opp under atom-øvelsen Grom.(Foto: Det russiske forsvarsdepartementet / AFP / NTB)
Forsker Isak Rangvald Kilen forklarer hva som gjør ballistiske missiler til en så krevende trussel.
– Et ballistisk missil er enkelt forklart en rakett som skytes opp, går inn i en ballistisk bane og følger tyngdekrafta helt til den treffer målet sitt, sier Kilen.
Disse missilene går ofte svært høyt – over 100 kilometer – og kan nå hastigheter opp mot Mach 20, det vil si over 24.000 kilometer i timen. Det gjør dem vanskelige å stoppe, forklarer forskeren.
– Teknologien som skal til for å faktisk treffe et ballistisk missil når det reiser i fem ganger lydens hastighet, er ganske avansert, sier Kilen.
Podcast: Hva er ballistiske missiler?
I FFI-podkasten Ugradert forklarer forsker Isak Rangvald Kilen mer om disse våpenene. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Forsker Isak Rangvald Kilen forteller om våpenet i podcasten Ugradert.(Foto: FFI)
Ballistiske missiler kan bære alt fra ordinært sprengstoff til atomvåpen. De kan også ha kjemiske våpen.
Rekkevidden spenner fra cirka 100 kilometer opp til de store interkontinentale missilene som kan treffe mål mer enn 5.000 kilometer unna.
Ved de lange avstandene når missilet høyder på rundt 1.000 kilometer.
Vi må forsvare oss mot mange ulike trusler i luften
Ballistiske missiler brukes aktivt av flere land.
Ukraina rapporterer at Russland skyter anslagsvis 100-250 ballistiske missiler i måneden.
Iran, Israel, Kina, India, Pakistan, USA, Storbritannia, Frankrike og Nord-Korea er også blant landene som har slike våpen.
Kilen understreker at ballistiske missiler bare er én del av trusselbildet.
Droner brukes i et enormt volum i moderne konflikter. Disse er en utfordring for luftvernet. Ukraina rapporterer at Russland sender rundt 4.000 Shahed angrepsdroner i måneden.
Hvordan forsvarer vi oss?
Når trusselmissilet først er i lufta, må forsvaret skyte opp egne avskjæringsmissiler for å stoppe det.
– Her prøver vi å treffe trusselen enten i midtfasen når den er på sitt høyeste, og mest sårbare, eller i det den faller ned gjennom atmosfæren. Det er ulike forsvarssystemer som dekker disse sonene, sier Kilen.
Lagdelt luftvern er et nøkkelord når vi skal forsvare oss mot ballistiske missiler og andre trusler, forklarer forskeren.
Lagdelt luftvern er å bruke flere typer luftvernsystemer samtidig. Disse er organisert i lag – fra de som virker nær bakken, til systemer som opererer høyt oppe og langt unna.
Annonse
Hensikten er å skape et sammenhengende forsvar mot alt som kan komme gjennom lufta: droner, fly, kryssermissiler og ballistiske missiler.
Et enkelt bilde er å se det som et løk‑prinsipp: Flere ringer rundt det man vil beskytte, forklarer forskren.
Når det gjelder droner er det lite hensiktsmessig å bruke dyre missiler til forsvar, mener han.
– Da trenger vi andre typer vern, som elektromagnetisk krigføring, laser eller angrepsdroner. Det er mange som forsker på antidronekrigføring akkurat nå, sier Kilen.
Vil tette hull i luftvernet
Norge har i dag primært systemet NASAMS som luftvern. Det fungerer på kort og mellomdistanse.
Men det er i utgangspunktet ikke designet for å stoppe ballistiske missiler.
For å lukke dette gapet har regjeringen besluttet en satsing på luftvern.
Norge skal nå kjøpe langtrekkende luftvern som kan beskytte mot ballistiske missiler, og samtidig doble kapasiteten i det eksisterende systemet.
FFI er med som rådgiver i denne anskaffelsen.
Ny kapasitet for Norge
I tillegg er Norge i gang med å innføre såkalt langtrekkende presisjonsild (LLPI). Det er et nytt rakettartillerisystem som kan treffe mål på opptil 500 kilometers avstand.
Annonse
Anskaffelsen inkluderer utskytningsenheter og et stort antall missiler. Systemet skal være operativt fra 2028, forteller forskeren.
Ifølge Forsvarsmateriell vil LLPI gi Norge mulighet til raskt å levere presis ild på stor avstand og dermed øke den strategiske evnen til avskrekking.
Regjeringen beskriver satsingen på luftvern som nødvendig for å møte en sikkerhetssituasjon preget av mer moderne våpen, flere droner og økende bruk av langtrekkende missiler.
Utviklingen internasjonalt gjør at Norge må styrke evnen til å forsvare både befolkning, kritisk infrastruktur og allierte styrker.
Kilen oppsummerer det slik:
– Du påvirker en motstander bare ved å ha en kapasitet. Selv om vi ikke bruker missilene, må motstanderen ta hensyn til at vi har den evnen, sier han.
