En stor og ukjent bit av skogens klimapuslespill ligger skjult under føttene dine. Hva skjer med karbonet i skogbunnen etter at trærne er hogd ned? 

Flatehogst, praksisen hvor de fleste trærne fjernes, er den vanligste hogstformen i Fennoskandia. 

Fennoskandia er et område i det nordvestre hjørnet av Europa. Området inkluderer Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.

Estimater tilsier at cirka 70 prosent av den produktive skogen i Norge har vært flatehogd på et tidspunkt etter 1940.

– Vi vet lite om de langvarige konsekvensene av denne type hogst på karbonbalansen, sier Rieke Lo Madsen – doktorgradsstudent fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun har i sin doktorgrad undersøkt hvordan flatehogst påvirker karbonkretsløpet i boreale granskoger - flere tiår etter at motorsaga har stilnet.

– Det finnes få studier fra eldre skoger. Det er også en utfordring å finne skogområder som er sammenliknbare.

Flatehogd versus aldri flatehogd

I doktorgraden sin har Madsen sammenlignet 12 par med granskoger i Sørøst-Norge. Hvert par bestod av én skog som ble flatehogd for 40–80 år siden, og én som aldri har blitt flatehogd. 

I hvert område målte hun regnskapet av hvor mye karbon som føres til og fra jorda. Tilførsel av karbon ble målt i form av nåler, kongler og kvister, mens utslipp av karbon ble målt som utslipp av CO₂.

Hun har også kartlagt mengden av sopp i jorda og hvor raskt ulike typer strø, som grannåler og blåbærblader, ble brutt ned.

Målet var å finne ut om flatehogst har langvarige effekter på hvordan karbon beveger seg inn og ut fra skogjorda.

Mindre strø og lik nedbrytning

Skoger som har vært flatehogd tidligere, og skoger som aldri har blitt flatehogd, har ulik mengde strø fra både trær og bunnvegetasjon. 

De flatehogde skogene hadde mer strø fra trærne, mens naturskogene hadde 45 % mer strø fra bunnvegetasjonen, og mesteparten av denne forskjellen kom fra blåbærplanter.

Det var imidlertid lite forskjell i nedbrytning, og typen strø, som gran, blåbær eller sopp, hadde større betydning enn om skogen var hogd.

– Det er lite som tyder på at tidligere flatehogst har langsiktige konsekvenser for den tidlige nedbrytningsfasen av over- og underjordisk strø, sier hun.

Temperatur er viktigst

Litt på samme måte som dyr og planter puster, så skjer det samme i jordbunnen. Den «puster ut» karbondioksid (CO₂). Det skjer når små organismer i jorda, som bakterier, sopp og planterøtter, bruker energi og slipper ut CO₂.

Generelt var CO2-utslippet fra skogbunnen høyere i flatehogd skog sammenliknet med naturskogene, men det er uklart om forskjellen skylles nedbrytning av jordkarbon eller om det større utslippet kommer direkte fra planterøtter

– Det er først og fremst temperatur, ikke hogsthistorikk, som styrer CO2-utslippet, og våre modeller tyder på at økte utslipp i forbindelse med et varmere klima ikke vil avhenge av om skogen har vært flatehogd eller ikke, sier Madsen.

Fuktighet, nitrogeninnhold og tetthet av trær spilte også en rolle for størrelsen på CO2-utslippet fra skogbunnen.

Mere sopp uten flatehogst

Sopp er en viktig del av skogens økosystem. De hjelper trærne med å ta opp vann og næring fra jorda, og bryter ned døde planter og dyr slik at næringsstoffene kan brukes på nytt. 

Uten soppene ville skogen vokse saktere, og dødt materiale ville hope seg opp.

– Mange sopparter er følsomme for skogbruk, særlig flatehogst, forklarer Madsen.

Resultatene hennes viste at soppene foretrekker skog som ikke har vært flatehogd. Disse skogene hadde mer sopp i jorda, spesielt i det øverste jordlaget hvor det er mye rester av døde planter og mikroorganismer.

– Dette kan tyde på at sopp spiller en viktig rolle i langtidslagring av karbon i granskog, sier hun.

Likt karbonregnskap

Flere tiår etter flatehogst er karbonbalansen i modne granskoger overraskende lik den i skoger som aldri har blitt flatehogd.

– Selv om tidligere hogstpraksis påvirker variasjonene i tilførsel og utslipp av jordkarbon, er forskjellene i den totale nåværende karbonbalansen antakeligvis liten, sier hun.

Avhandlingen er et viktig bidrag til vår forståelse av de økologiske mekanismene i eldre, nordlig granskog. Den gir også konkret innsikt i langtidskonsekvensene av flatehogst.

– Dette er viktig kunnskap fordi vi fortsatt ikke helt forstår de pågående endringene i karbonbalansen i de nordlige skogene, kommenterer hun.

Vi trenger også kunnskap om ferske hogstflater

Hun trekker også frem en annen ting:

– En ting som er viktig å merke seg, er at jeg har undersøkt skoger som ble flatehogd for førti til åtti år siden, sier hun.

– Dette gir oss viktig informasjon om situasjonen rett før disse blir så gamle at de hogges igjen.

– Jeg har ikke undersøkt ferske hogstflater. Hva som skjer med jordas karbon umiddelbart etter hogst og i skogens ungdom er et kapittel for seg selv.

Vil du vite mer om Madsens metoder og hvordan hun har fulgt karbonets vei gjennom skogen? Da kan du lese innlegget hennes i Forskersonen her.

Referanse: 

Rieke Lo Madsen: Langsiktige effekter av flatehogst på jordkarbondynamikk i boreale granskoger. Doktoravhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Bakterier kan bli effektive vaksinefabrikker, hvis de ikke blir utbrent

• 

  Norge har rykte som arbeidsparadis. Hva med de som plukker jordbærene våre?

• 

  Flere byggearbeidere enn antatt utsettes for helseskadelig kvartsstøv

• 

  Derfor ønsker forskerne å finne gammel plast i denne norske skogen

• 

  Her er stoffet som ødelegger livet i havet

• 

  Hvordan er det å være sau bak et virtuelt gjerde?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER