Funnene fra prosjektet Aquatic Literacy For All Children gir et unikt bilde av hvordan unge europeere mestrer og opplever svømming og aktiviteter i vann.
– Resultatene viser at norske barn har solide svømmeferdigheter og stor glede i vannet. Samtidig ser vi et klart behov for å styrke tryggheten i dypt vann og gi bedre opplæring i å gjenkjenne situasjoner med høy risiko.
Det sier prosjektleder Bjørn Harald Olstad, ved Norges idrettshøgskole.
– Vi mener at anbefalingene våre kan bidra til både økt sikkerhet og livslang glede av aktiviteter i vann, sier Bjørn Harald Olstad, som er faglig ansvarlig for NIHs svømmeskole.(Foto: NIH)
Gutter har høyere selvtillit
Funnene viser at norske barns ferdigheter i vann er på linje med Belgia, Frankrike, Litauen, Polen, Portugal og Tyskland, som var de andre landene i studien.
Men på noen områder skiller norske barn seg ut.
Norske barn er flinke til å flyte og rotere, har stor glede i svømming og lek utenfor skolen, spesielt med venner. De er gode på å vurdere lav-risikosituasjoner i basseng og i åpent vann. De viser også høy interesse for svømmekonkurranser og artistisk svømming (synkronsvømming)
Norske barn scorer derimot lavt på selvtillit i dypt vann. De opplever mindre glede i svømmeopplæring på skolen, og har utfordringer med å gjenkjenne situasjoner med høy risiko både i basseng og i åpent vann.
Jenter er bedre til å vurdere risiko
Gutter rapporterer høyere selvtillit i dypt vann og større interesse for surfing. Jenter utmerker seg i risikovurdering i basseng, viser mer glede i svømming med familie og venner, og har økt interesse for artistisk svømming.
Det er en positiv utvikling i ferdigheter i vann fra 6–12 år, men det stopper opp etter fylte ti år for selvtillit på dypt vann. Samtidig synker gleden ved svømming utenfor skolen og i lek med venner etter hvert som barna blir eldre.
Prosjektet har også utviklet standarder for forskjellige aldre. Standardene gir et felles rammeverk for å vurdere barns svømmeferdigheter. De ble presentert i Brüssel tidligere i høst.
Vannforståelse
Begrepet vannforståelse bygger på rammeverket for aquatic literacy.
Det er utviklet for å fremme en bredere forståelse av hva det vil si å være «kompetent i vann», sett i lys av folkehelse, utdanning og samfunnet generelt.
Vannforståelse beskriver individets evne til å forstå, håndtere og forholde seg til vannet på en trygg, kompetent og meningsfull måte. Det omfatter kunnskap, ferdigheter, trygghet, holdninger og verdier knyttet til aktivitet i, på og ved vann.
Eksempler er:
Forståelse av vannets egenskaper og risiko.
Kroppslig mestring og bevegelse i ulike bassenger, innsjøer og andre vann.
Trygghet og tiltro til egen kapasitet i vann.
Evne til å ta ansvar for egen og andres sikkerhet.
Motivasjon for livslang deltakelse i vannrelaterte aktiviteter.
Anbefaler å starte tidligere med undervisning i vann
I alle landene viser barn stor glede og motivasjon for å lære å svømme. Men funnene viser også at mange barn undervurderer farer i basseng og åpent vann.
Et viktig argument for bedre sikkerhetsopplæring, mener forskerne.
Nå kommer prosjektet med konkrete anbefalinger for å styrke svømmeopplæringen i Norge. Én anbefaling er å starte vannopplæringen tidligere, allerede før 6-7-årsalderen.
– Vi mener at anbefalingene våre kan bidra til både økt sikkerhet og livslang glede av aktiviteter i vann.
Det sier Olstad, som er forsker ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH.
Annonse
NIH har en egen svømmeskole i svømmehallen på høgskolen. Der blir barn fra fem år og oppover kjent med og trygge i vann.(Foto: NIHH)
Dette er anbefalingene
Dette er anbefalingene fra forskerne for å løfte svømmeopplæringen i Norge.
Bedre iverksetting av læreplanen: Det anbefales å sikre konsistent gjennomføring av den obligatoriske svømmeopplæringen på tvers av kommuner. Den skal være i tråd med læreplan og det nye rammeverket for vannforståelse.
Sikre innhold: Redusere gapet mellom læreplanens ambisjoner og faktiske resultater, slik at svømmeundervisningen i praksis gir mer glede og mestring.
Tidlig innsats: Introdusere mer strukturert vannopplæring allerede før/ved 6–7 års alder, med vekt på trygghet og lek.
Systematisk vurdering: Sørge for at alle barn vurderes gjennom den nasjonale svømmeprøven i 4. klasse. Og at resultatene rapporteres systematisk for å finne styrker og utfordringer.
Kompetente lærere: Styrke lærerutdanning og kompetanse for å redusere ulikheter i undervisningen, og dermed bedre barnas ferdigheter, glede og evne til å oppfatte høy-risiko situasjoner.
Åpent vann: Balansere Norges sterke tradisjon for opplæring i svømmehall med strukturert og sikker undervisning i vann utendørs.
– Vi mener disse anbefalingene vil styrke norske barns svømmeferdigheter, øke gleden i vann og gi dem selvtilliten de ofte mangler i dypt vann. Samtidig kan bedre risikovurdering redusere antall drukninger og legge grunnlaget for livslang glede og mestring i vann, sier Olstad.
Referanser:
Léa Mekkaoui, Bjørn H. Olstad mfl.: Improving Water Safety and Long-term Engagement in Aquatic Physical Activity: The Aquatic Literacy Framework. Journal of Teaching in Physical Education, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1123/jtpe.2024-0244
Léa Mekkaoui, Bjørn H. Olstad mfl.: Towards a consensus on the development of the aquatic curricula analysis tool using an ecosystem approach: a delphi method. Physical Activity Review, 2025. (Sammendrag) Doi.10.16926/par.2025.13.13
Om ALFAC studien
Datagrunnlaget er en del av ALFAC-studien, og er samlet inn på fem ulike skoler på Østlandet og forskjellige skoler i Belgia, Frankrike, Litauen, Polen, Portugal og Tyskland.
Elever på 1.–7. trinn har svart på en spørreundersøkelse om selvoppfattede svømmeferdigheter («hva tror du at du kan»), fysiske tester i basseng («hva kan du») og en hinderløype i basseng iført klær («sammensatte ferdigheter»).
Forskingsprosjektet «Aquatic Literacy For All Children» er et Erasmus+ Sport prosjekt, og er dermed del-finansiert av EU.
