Slankeoperasjoner virker bedre enn medisiner, ifølge ny studie
Men norsk fedmeforsker er ikke sikker på om kirurgi er best for helsa.
I fjor brukte 172.000 personer slankesprøyter for å gå ned i vekt, ifølge Folkehelseinstituttet. Cirka 1.450 personer gikk gjennom fedmekirurgi, ifølge SOReg.(Illustrasjonsfoto: Matt Fowler KC / Shutterstock / NTB)
Det er ikke lenge siden slankemedisinene kom på markedet i Norge. De har blitt enormt populære. En sprøyte i uka med det som kalles GLP-1-medisiner, gjør at du går raskt ned i vekt.
Men hva skjer på lang sikt?
De to mest kjente legemidlene, Wegovy og Mounjaro, kom i bruk i 2023 og 2024. Men noen brukte slike medisiner også før det. Folk med diabetes 2 fikk dem for å senke blodsukkeret – og de gikk også ned i vekt.
I en ny studie har forskere sammenlignet langtidseffektene av GLP-1-medisinene og slankeoperasjoner.
Forskerne ved Cleveland Clinic i USA sjekket nær 4000 voksne med fedme og diabetes. Alle hadde fått behandling på klinikken i opptil ti år.
40 prosent av dem hadde tatt slankeoperasjoner. Resten hadde brukt GLP-1-medisiner.
Forskerne ville finne ut hvem som hadde fått best helse og gått mest ned i vekt.
Resultatene viste at de fedmeopererte fikk flest helsefordeler på lang sikt:
En tredjedel av de opererte fikk lavere risiko for å dø tidlig.
Like mange fikk lavere risiko for hjerteproblemer, som infarkt, hjertesvikt og slag.
Halvparten fikk mindre risiko for alvorlige nyresykdommer.
Personer med fedmekirurgi brukte over tid færre medisiner for diabetes, blodtrykk og kolesterol.
– Selv med de nye, kraftigere slankemedisinene kan kirurgi fortsatt gi ekstra helsefordeler, inkludert bedre sjanse for å leve lenger, sa Steven Nissen, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
– Det er vanskeligere å få slike resultater på lang sikt med bare GLP-1-medisiner. Mange slutter å bruke medisinene etter en tid, sier Nissen.
Mer ned i vekt med kirurgi
I snitt gikk de slankeopererte ned 22 prosent av kroppsvekten deres, sammenlignet med 7 prosent av kroppsvekten for de som tok GLP-1-medisiner.
– Det er ikke tvil om at kirurgi gir et bedre og mer langvarig vekttap enn de slankemedisinene som finnes på markedet nå, sier Jøran Hjelmesæth til forskning.no.
Han er seksjonsoverlege ved Avdeling for hormon, overvekt og ernæring på Sykehuset i Vestfold.
– Det er derimot ikke sikkert om kirurgi er best for helsen.
Jøran Hjelmesæth forsker på og behandler fedmepasienter ved Sykehuset i Vestfold. Han er også professor på Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.(Foto: Ingrid Spilde)
Kan snike seg inn feil
Forskerne bak den nye studien har brukt data fra helseregistre. De valgte ut mest mulig like pasienter, men har ikke intervjuet eller undersøkt dem selv.
– For å kunne sammenligne helsen til de to gruppene må man gjøre en randomisert kontrollert studie, sier Hjelmesæth.
Det vil si at forskerne deler deltakerne i to grupper, der den ene får kirurgi og den andre får legemidler. Så følger man dem over tid.
Ved bruk av helseregistre kan det snike seg inn feil.
– Det kan være at de som ble operert, var friskere enn de som gikk på legemidler. For de sykeste pasientene kunne kanskje ikke opereres, sier Hjelmesæth.
Dessuten kan ikke forskerne være sikre på hvor lenge pasientene brukte medisinene. For å bli med i studien holdt det med to års bruk.
Dagens medisiner er mer effektive
Annonse
Den viktigste innvendingen mot studien er den ble gjort på i hovedsak eldre typer GLP-1-medisiner.
– De ble ikke nødvendigvis brukt for å gå ned i vekt og hadde uansett dårligere virkning på vekta enn de nyere medisinene, sier Hjelmesæth.
Han mener derfor at studien kanskje ikke er så relevant for dagens effektive slankemedisiner.
Hjelmesæth peker også på at kirurgi har risiko.
Åtte personer døde kort tid etter operasjonen, ifølge den nye studien. Og 116 av 1657 personer hadde alvorlige komplikasjoner.
Kirurgi kan gi problemer i lang tid. Noen får lavt blodsukker etter måltider. Andre får mangel på vitaminer og mineraler, ifølge Hjelmesæth.
Han minner om at han har en viss interessekonflikt. Hjelmesæth og Sykehuset i Vestfold får honorar for foredrag og råd som de gir til Novo Nordisk og andre selskaper bak de nye slankemedisinene.
Referanse:
Hamlet Gasoyan m.fl.: Macrovascular and microvascular outcomes of metabolic surgery versus GLP-1 receptor agonists in patients with diabetes and obesity. Nature Medicine, september 2025. Sammendrag.
