Britiske forskere slo på stortromma da de skrev pressemeldingen sin. Revolusjonerende blodprøve for ME/CFS avdekket, hevdet de.

ME kalles også kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og kjennetegnes av langvarig og lammende utmattelse.

Blodprøven, som er basert på en teknologi utviklet av forskere ved Oxford University, skal være 96 prosent treffsikker.

– Oppdagelsen vår gir potensial for en enkel og nøyaktig blodprøve som kan bidra til å bekrefte en diagnose, noe som kan føre til tidligere støtte og mer effektiv behandling, sier professor Dmitry Pshezhetskiy fra University of East Anglia.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Translational Medicine.

Test som allerede brukes

Forskerne sammenlignet blodprøver fra 47 pasienter som var alvorlig syke med ME med en kontrollgruppe på 61 helt friske folk.

Det den nye testen undersøker, er såkalte epigentiske markører i blodet. Vi er alle født med et DNA, den genetiske oppskriften på hvordan vi skal se ut og fungere. Epigenetikk er det som skrur av og på ulike gener og som kan påvirkes av det livet vi lever.

Testen forskerne her har brukt på ME, er laget for å finne slike epigenetiske markører. Tidligere har firmaet som utvikler den, brukt den for å undersøke forekomst av for eksempel prostatakreft. De har en test som er i bruk i Storbritannia, til en prislapp på over 900 pund, mer enn 12.000 norske kroner, hos privatklinikker.

Nå vil de altså se om testen også kan funke for ME.

Helt i forstadiet

– Jeg er positiv til forskning på ME, det er bra. Og det er et spennende funn, for så vidt, sier Marte Katrine Viken.

Hun er molekylærbiolog og forsker på blant annet ME og genetikk ved Oslo Universitetssykehus.

– Men hvis dette var min studie, ville jeg ikke ha gått ut så hardt eller kalt det en diagnostisk test. Skal du kalle noe revolusjonært, så bør det helst være gjennomtestet, mener hun.

Studien er dels for liten, og den har heller ikke et studiedesign som egentlig kan si om testen kan brukes til å diagnostisere ME, ifølge Viken.

Det vet egentlig forskerne, for de skriver selv at studien er en såkalt proof of concept-studie. Dette er studier som gjøres for å vise om noe i det hele tatt er mulig og som så må følges opp av større studier.

Veldig syke opp mot veldig friske

Gruppene som sammenlignes i studien, gjør det også vanskelig å si noe om hva forskerne egentlig har funnet med tanke på diagnostisering, ifølge Viken.

En gruppe er alvorlig syke ME-pasienter som ikke klarer å komme seg ut av huset. Kontrollgruppen er helt friske folk. Forskerne har sikret seg at ingen av dem hadde kroniske sykdommer eller var syke på noen andre måter.

– Vi mennesker er jo ikke så svart-hvite som de legger opp til her. Vi vet dermed ingenting om hvorvidt testen kan skille mellom en som har ME og en som har andre autoimmune sykdommer med lignende symptomer som ME.

Hvis testen er tenkt å hjelpe til med diagnostisering, er det dessuten viktig å vite om den kan plukke det opp hos folk tidlig, påpeker Viken.

– Vi vet ikke om testen kan hjelpe til å sette en ME-diagnose. Alle som var med i studien, hadde jo alvorlig ME allerede.

– Det de har vist, er at de klarer å se forskjell på helt friske og veldig syke i en liten studie med denne metoden sin.

Høna eller egget? 

Viken synes det er interessant å se på hva forskerne har funnet av epigenetiske markører hos de ME-syke pasientene i studien.

Mye peker mot overaktive immunsystemer hos de som er syke. Dette stemmer med en av de ledende teoriene om sykdommen, nemlig at ME handler om en feilaktig reaksjon fra kroppens immunsystem.

– Det er spennende med nye data på dette, hvordan de biologiske tingene henger sammen.

Men studien kan ikke si noe om hva som kom først, påpeker Viken.

– Er det de finner i disse blodprøvene et resultat av sykdommen, eller er det årsaken? Det kan de ikke si noe om.

Eller fant de spor etter inaktivitet?

Vegard Bruun Bratholm Wyller er professor i barnesykdommer ved Akershus universitetssykehus og forsker på ME.

– Epigenetiske endringer er generelt sett interessante og et lite utforsket felt i forskning på ME. Her trengs det flere gode studier, sier han.

Den nye studien fra Storbritannia plasserer han derimot ikke i kategorien god studie.

Utvalget er lite, og kontrollgruppen avviker for mye fra de syke pasientene.

Endringene som forskerne finner i blodet til de ME-syke pasientene, kan like gjerne være et resultat av inaktivitet, ifølge Wyller. Han savner en diskusjon rundt dette i studien.

De syke i studien var så syke at de ikke kom seg ut av huset.

– Det er rikelig med bevis på at inaktivitet påvirker hvordan cellene våre fungerer og at det mest sannsynlig også påvirker oss epigenetisk, sier Wyller.

En kompleks sykdom

I magasinet Nature omtales blodprøven som den første foreslåtte blodprøven for ME. Men i den vitenskapelige artikkelen har forskerne listet opp 14 tidligere forsøk på å lage en slik blodprøve siden 2013.

– Det er fint at de har tatt det med. Det viser tydelig at det er foreslått mye, men vi er ikke helt der ennå, sier Marte Viken.

Selv er hun optimistisk til at forskningen kommer til å finne biomarkører for ME, men advarer om at det er en kompleks sykdom. Flere genetiske faktorer og miljøfaktorer spiller inn. Det er ikke én måte å få ME på, derfor finner vi kanskje aldri den ene biomarkøren eller den ene blodprøven. Men kanskje finner vi noe som kan hjelpe likevel.

– For sykdommer som ME har vi lite tester. Så jeg håper definitivt at vi vil kunne komme dit at vi har noe i hvert fall å støtte oss på for å sette diagnosen. Det er jo det vanlige i diagnostisering, at det er en blanding av kartlegging av symptomer og tester.

LES OGSÅ

Gigantisk studie så på genene til ME-syke – dette fant de

Nesten ingen ME-pasienter kommer tilbake i jobb

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev