Norges nasjonalparker og verneområder har aldri vært mer populære. Men hva skjer når stadig flere mennesker søker naturopplevelser i områder som egentlig skal beskyttes?

Lovisa Ulrica Molin har undersøkt hvordan turisme i norske nasjonalparker påvirker synet på både naturen og oss som mennesker. 

Hun viser at dagens forvaltning ofte bygger på et snevert utvalg av kunnskap og verdier. Dette kan stå i veien for bærekraftige løsninger.

Mer populære enn noen gang før

Resultatene viser at verneområdene i økende grad brukes som turistdestinasjoner.

– De ansatte i forvaltningen er tydelige på at det er et stort behov for flere ressurser i møte med stadig flere besøkende, sier Molin. 

Hun har tatt doktorgraden om temaet ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Samtidig som mengden turister øker, skal verneområdene ivareta sårbare arter og økosystemer. Dette skaper et dilemma: Hvordan kan vi både ta vare på naturen og legge til rette for besøk?

Del av naturen

Molin mener løsningen ligger i å tenke mer relasjonelt – altså å se mennesker som en del av naturen, ikke adskilt fra den.

– Forvaltningen av verneområdene domineres av verdisyn der naturen ses på som en ressurs for menneskelig utvikling og velvære, sier hun.

– Vi må slutte å tenke på naturen som noe vi besøker og forbruker. I stedet må vi spørre oss hvordan vi kan være med på å ta vare på den.

Naturen gjennom bilder og tilstedeværelse

Gjennom feltarbeid i Jotunheimen og analyse av Instagram-bilder fra Femundsmarka, har Molin undersøkt hvordan mennesker forholder seg til naturen. 

I tillegg har hun studert deler av den norske forvaltningen, samt nasjonale og internasjonale retningslinjer og lovverk om naturvern og turisme.

Inkludere sanser og sosiale medier

Dagens retningslinjer for turisme bygger ofte på kart og målinger som deler opp naturen i soner og tall. 

Dette kan gjøre det lettere å bygge infrastruktur, men vanskeligere å ta hensyn til naturens egenverdi og mangfold.

Hun påpeker at naturen er i kontinuerlig endring, og full av relasjoner mellom mennesker, dyr, planter og landskap. Derfor bør også forvaltningen av turistbesøk være mer fleksibel og inkluderende.

– Det er ikke nok å telle besøkende eller sette opp skilt. Vi må forstå hvordan folk faktisk opplever og forholder seg til naturen, også gjennom følelser, lyd, lukt og sosiale medier, sier hun.

– Den type forståelse, i kombinasjon med kunnskap om levemønstre og atferd til andre arter, kan skape et mer helhetlig bilde av turismens rolle som er unik for hver plass.

Suksess er mer enn et tall

Molin foreslår at vi tenker nytt om hva det vil si å være turist. I stedet for å måle suksess i antall besøk, bør vi spørre: 

Hvordan kan turisme bidra til å styrke vår evne til å bry oss om naturen? Hun viser at følelser som tilknytning, bevegelse og undring kan være viktige nøkler.

Besøk i verneområder handler ikke bare om å gå på tur – det handler om relasjoner, sier hun.

Hun har et klart budskap: 

Skal vi sikre en levelig fremtid for både mennesker og natur, må vi endre hvordan vi tenker om turisme og vern. Det handler ikke bare om å regulere – det handler om å ansvarliggjøre oss selv, reiselivet og politikken bak dagens forvaltning.

Naturen må få være vill

Molin mener at vi også bør tenke nytt om hvordan vi markedsfører verneområder.

– Det er problematisk å jobbe for stadig flere besøkende uten å ta ansvar for hvordan dette påvirker forholdet mellom mennesker og natur.

Hun trekker frem at aktører som Den Norske Turistforening har et stort ansvar, siden de påvirker både hvor folk går og hvordan de tenker om naturen.

– Vi må gi naturen plass til å være vill, og oss selv rom til å lytte, avslutter hun.

Lovisa Ulrica Molin forsvarer sin ph.d.-avhandling "Besøk i grenseland: relasjonelle perspektiver på turisme i verneområder" mandag den 4. august, 2025. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle, og annonseres her.

Referanse:

Lovisa Ulrica Molin: Besøk i grenseland: relasjonelle perspektiver på turisme i verneområder. Doktoravhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.  (Nettside på NMBU om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Har ungdommer med innvandrerforeldre bedre helse?

• 

  Flere tiår etter flatehogst lagrer jordbunnen nesten like mye karbon som i naturlige skoger

• 

  Bakterier kan bli effektive vaksinefabrikker, hvis de ikke blir utbrent

• 

  Norge har rykte som arbeidsparadis. Hva med de som plukker jordbærene våre?

• 

  Flere byggearbeidere enn antatt utsettes for helseskadelig kvartsstøv

• 

  Derfor ønsker forskerne å finne gammel plast i denne norske skogen

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER