Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Kan vi få temperaturen ned igjen hvis vi går over 1,5 gradersmålet?

– Vi er nødt til å få ned utslippene, sier forsker.

Avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud står for 19 prosent av Oslos utslipp av CO2. Det er planlagt å etablere karbonfangst ved anlegget, men prosjektet er svært dyrt og dermed omstridt.

Avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud står for 19 prosent av Oslos utslipp av CO₂. Det er planlagt å etablere karbonfangst ved anlegget, men prosjektet er svært dyrt og dermed omstridt.

(Foto: Ole Berg-Rusten, NTB)

Annika Remåd Annika Remåd Annika Remåd Journalist

Publisert 23.10.2025 - 00:01

I en ny rapport fra Stockholm Environment Institute skriver forskerne at verden planlegger å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn hva som er forenlig med målene i Parisavtalen.

– Dette er fryktelig dårlige nyheter for klima, sier klimaforsker Helene Muri ved NILU og NTNU til forskning.no.

I den internasjonale Parisavtalen, som nesten alle land i hele verden har skrevet under på, står det at kloden ikke skal bli mer enn 2 grader varmere og helst ikke mer enn 1,5 grader varmere enn den var i førindustriell tid, før dette århundret er over.

– I all sannsynlighet vil vi gå over 1,5 graders global oppvarming. Vi er nesten over 1,5 grader allerede nå, sier Muri.

Hun forteller videre at man nå ser på mulighetene og risikoen ved å overstige 1,5 grader global oppvarming, for å så returnere til 1,5 grader.

Muri er en av hovedforskerne bak kapittelet som skal ta for seg nettopp denne problemstillingen i FNs neste klimarapport.

Hun forteller at det i teorien er mulig å overstige 1,5 gradersmålet og så få ned temperaturen igjen, men at det vil bli både dyrt og vanskelig.

Helene Muri mener det vil være vanskelig å returnere til 1,5 grader etter en overstigning, men at vi ikke kan gi opp håpet.

– Selve nøkkelen

– For å få til dette må vi først kutte CO₂-utslippet vårt. Utslippskutt er selve nøkkelen, forteller klimaforskeren.

– I tillegg må vi finne gode metoder for å fjerne karbonet vi allerede har sluppet ut i luften, legger hun til.

Hun forteller videre at det finnes teknologi for CO₂-fangst, som blant annet store selskaper som Google og Microsoft har investert i.

Anlegg for fangts og lagring av CO2 på Island. Anlegget suger CO2 fra lufta før den blir lagret i bakken. — Anlegg for fangts og lagring av CO₂ på Island. Anlegget suger CO₂ fra lufta før den blir lagret i bakken.

Mest lest

– Men denne teknologien er dyr og har ikke kommet dit at den har særlig stor effekt enda, forklarer hun.

Muri nevner også planting av skog som er tiltak for å fange og lagre karbon.

– Problemet her er at vi ikke kan plante nok skog til å fjerne alt karbonet vi har sluppet ut, følger Muri opp.

Muri er derfor klar i budskapet sitt:

– Vi er nødt til å få ned utslippene.

Muri påpeker at flere av skadene klimaendringene forårsaker, ikke vil være mulig å fikse selv om vi greier å få ned temperaturen på jorda igjen.

– Når vi krysser vippepunkter, blir det veldig mye vanskeligere å returnere til opprinnelig tilstand.

Annonse

Muri nevner flere systemer som står i fare for å nå vippepunkt, blant annet sommerisen i Arktis, regnskogen og permafrosten.

Mer om systemene som er i fare, ifølge Muri

Sommerisen i Arktis:

Isen i Arktis vokser om vinteren og krymper om sommeren. Men de siste tiårene har den krympet mye mer på sommeren enn den har vokst om vinteren. Siden 1979 har sommerisen i Arktis krympet med to tredeler, ifølge WWF.

FNs klimapanel anslår at arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 25 årene.

Sommerisen er viktig for arter som isbjørn, hvalross og ringsel som trenger havis for å finne mat, hvile seg og føde unger, ifølge WWF.

Regnskogen:

80 prosent av verdens dokumenterte arter lever i regnskoger. Artene i skogen er en forutsetning for mat, materialer og medisiner, og er livsgrunnlaget til millioner av mennesker, ifølge WWF.

I tillegg har regnskogen, i likhet med resten av verdens skoger, stor betydning for klimaet på jorda. Skogene tar opp CO₂, lagrer karbon og produserer oksygen.

Regnskogens tette vegetasjon fungerer som en svamp som suger CO₂ ut av atmosfæren. Regnskogfondet har estimert at regnskogen binder opp minst 1000 milliarder CO₂. Dette tilsvarer Norges klimagassutslipp for 20 000 år.

Permafrosten:

Permafrost er områder i bakken der temperaturen ikke har oversteget null grader på minst to år.

Den permanente frosten fungerer som en enorm fryser som holder store mengder karbon frosset ned i bakken.

Ifølge Meteorologisk institutt ligger det dobbelt så mye karbon i permafrosten som det nå er i atmosfæren. Om permafrosten tiner, vil dette slippes ut.

Sommerisen i Arktis er avgjørende for flere arter, blant annet isbjørnen.

Regnskogen på øya Borneo er over 100 millioner år gammel, men blir nå ødelagt raskere enn noe annet sted i verden, i følge Regnskogfondet.

En tredel av verdens permafrost finner man i fjellområder, ifølge meteorologisk institutt.

Dyrere og vanskeligere

Muri sier også at selv om det ser ut til å være mulig å fjerne karbon fra atmosfæren og returnere ned til 1,5 grader igjen, er dette både dyrere og vanskeligere enn å unngå utslippene.

– Det er mindre kostbart å forebygge med utslippskutt enn å betale for konsekvensene av klimaendringene i etterkant.

– Hver eneste tidels grad av oppvarming vi kan unngå, er utrolig viktig for natur og mennesker, men også for økonomien, legger Muri til.

– For stor teknologioptimisme

Asbjørn Torvanger er samfunnsøkonom og klimaforsker ved CICERO: Senter for klimaforskning.

Han mener det er for mye ønsketenkning i politikken når det kommer til klimaløsningene.

– Jeg tror hovedproblemet ligger i for stor teknologioptimisme. Vi har ikke teknologien til å erstatte den fossile energien enda, og dette vil kunne ta mange tiår, sier han.

Asbjørn Torvanger mener vi mangler seriøs klimapolitikk som belyser både kostnad og nytte.

– Enorm omstilling

I EUs klimalov, som Norge har forpliktet seg til, står det at Europas utslipp skal reduseres til netto null innen 2050.

– Dette krever en enorm omstilling både økonomisk, politisk, teknologisk og energimessig. Det virker ikke som at norske og europeiske politikere helt har forstått dette, forteller Torvanger.

Annonse

– Politikken og tiltakene vi har, er ikke gode nok til å nå mye mindre ambisiøse mål engang, mener økonomen og klimaforskeren.

For å redusere utslipp er det særlig tre tiltak Torvanger mener er helt sentrale:

– Vi må øke CO₂-avgiftene, effektivisere produksjonen og bruken av energi og satse på innovasjon av grønnere teknologi.

– Også mener jeg at det ikke finnes noen vei utenom å redusere fotavtrykket vårt. Både forbruke mindre og forbruke varer og tjenester som er mer klima- og miljøvennlige.

– Vi kan ikke fortsette som vi gjør nå dersom vi skal bremse klimaendringene i tilstrekkelig grad og ta vare på naturen, avslutter Torvanger.