Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Dette påvirker smaken på ost
Én enkelt bakterie som produserer mye gass, er den viktigste grunnen til både hullene og forskjellene i smak mellom Norvegia og Jarlsberg.
NMBU-professor Siv Skeie har verktøyene som skal til for å finne ut hvilke bakterier som er viktige for å lage akkurat den riktige osten.
(Foto: NMBU)
Det er bakteriene som gjør at forskjellige
oster får forskjellig smak.
De siste 15 årene er det blitt mye enklere å finne
ut av hvordan det skjer og hvilke bakterier som skal til for å gjøre osten
akkurat slik som ysteren ønsker.
– Forskerne har jo jobbet med bakteriene og hvordan de påvirker ostekvaliteten ganske lenge, slår Siv Skeie fast. Hun er professor ved NMBU og ekspert på vitenskapen som ligger bak en god ost.
Nytt verktøy
For 20 år siden måtte forskerne dyrke
bakterier, skille de forskjellige artene fra hverandre og studere hvordan hver
enkelt bakterie var i stand til å bryte ned sukker, proteiner og fett.
Så kom det helt nye verktøy.
– Vi fikk
muligheten til å isolere DNA-et, arvestoffet, til bakteriene i osten. Dermed
finner vi ut hvilke bakterier det er og hva de kan gjøre. Da vi fikk de
verktøyene der, Sfikk vi også mye bedre muligheter til å finne bakterier som kan
gi oss akkurat den smaken som vi er ute etter, sier hun.
Hull og smak
Når hun bruker Jarlsberg og Norvegia som
eksempel, er det ganske enkelt fordi det er store og velkjente oster som er
ganske like både i farge og fasthet.
Det du først ser forskjell på, er hullene
– og så kjenner du veldig godt at de smaker forskjellig.
– Egentlig er det veldig like oster,
bortsett fra at Jarlsberg inneholder en bakterie som produserer veldig mye
gass. Derfor får den store hull, forklarer Skeie.
Ost blir til ved at bakterier bryter
sukker, proteiner og fett i melk. Bakterien som produserer gassen i den hullete
osten, bryter også ned proteinene på en annen måte enn bakteriene som er i
Norvegia.
– Det er den som lager den smaken som er en typisk «Jarlsberg-smak»,
sier NMBU-professoren.
Kartlegger bakterier
Når forskerne kartlegger hvilke bakterier
som finnes i en ost, så kan de også finne ut hvilke som er mer og mindre
viktige for modningen og dermed for smaken.
– Det er for eksempel noen
smakskomponenter som vi vet at er gunstige for smaken på en Norvegia. Da er det
jo viktig at det er akkurat de smakskomponentene som blir produsert, slår hun
fast.
Det er nemlig ikke nok at det er de riktige
bakteriene som finnes i osten – det er også viktig at det er akkurat de riktige
genene i disse bakteriene som er aktive.
Hvis de ikke er det, kan det for
eksempel skyldes at bakteriene ikke får den riktige næringen fra de stoffene
som er i osten.
Nei takk
Forskerne på NMBU har også sett på de
bakteriene som helst ikke skal være i osten.
Det er ikke så enkelt som at
ysteriet kan kjøpe inn en bakteriekultur og være sikre på at alt blir slik som
de ønsker. Nei, melk er utsatt for andre bakterier, også.
– I våte somre er det for eksempel et
veldig stort problem med mye smørsyrebakterier i fôret, forteller Skeie. Dette
er bakterier som setter usmak på osten og gjør at den blåser seg opp. Dette er
det viktig å unngå. Men når det blir for mange av disse bakteriene i fôret, så
blir de med over i melken.
– Vi trenger å lære mer om hvordan disse
bakteriene vokser i osten, sier Skeie.
Kunnskap
Siden forskerne kunne ta i bruk verktøy for
å isolere DNA for 15 år siden, har den norske ostefloraen blomstret.
Hundrevis
av nye oster er å finne i ostediskene rundt i landet, og tre ganger har norske
oster gått helt til topps i VM.
Siv Skeie vil ikke på forskningens vegne ta
æren for den utviklingen. Det handler mest om politisk satsing på
småskalaproduksjon og om produsentenes gode kompetanse. Men forskningen og de
mer presise metodene kan nok også ha bidratt, innrømmer hun.
Ja- og nei-bakterier
Dette er noen av bakteriene som kan være i
osten:
Melkesyrebakterier: Omdanner melkesukker til melkesyre og brukes under ystingen av
osten, men er også viktige for modningen. Det er hovedsakelig ulike arter av
laktokokker og laktobasiller som benyttes ved produksjon av ost. Noen
laktokokker kan danne litt karbondioksidgass, som gir små hull i osten.
Propionsyrebakterier (Propionibacterium
freudenreichii): Omdanner melkesyre til
propionsyre og karbondioksid. Er viktig for dannelsen av de store
hullene og den nøtteaktige smaken i Jarslberg-type- og Emmentaler-oster.
Smørsyrebakterier: Sporedannende bakterier som overlever pasteurisering og som
spirer i osten under modning. Denne omdanner også melkesyre, men den produserer
smørsyre
og store mengder hydrogen og karbondioksidgass. Om denne bakterien får herje, vil
osten se ut som en fotball.
Les også disse sakene fra NMBU:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER