Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Slik kan husdyr bli matprodusenter
Forskere vil bruke husdyr til å resirkulere næringsstoffer.
Et matsystem omfatter alle ledd fra mat blir produsert til den havner på tallerkenen vår.
(Foto: Colourbox)
Tolga og Steinkjer er kanskje ikke de første stedene du forbinder med fremtidens matproduksjon.
Likevel kan disse to kommunene bli sentrale i arbeidet for en smartere og mer sirkulær måte å produsere mat på. Forskere, avanserte modelleringsverktøy og sterke lokale partnerskap er med på laget.
Bak satsingen står et forskningsprosjekt som startet i januar 2025.
Målet er enkelt å forklare, men krevende å gjennomføre: Å utnytte uunngåelige rester fra matsystemet, samt biologisk materiale som bark, halm og matavfall, til verdifullt dyrefôr.
Vil redusere presset på dyrkbar jord
Et matsystem omfatter alle ledd fra mat blir produsert til den havner på tallerkenen vår. Inkludert er produksjon, prosessering, transport, forbruk og hva som skjer med rester og avfall.
– I et sirkulært matsystem er prinsippet at mennesker spiser først, og dyrene fôres med det vi ikke kan spise selv, forklarer forsker og prosjektleder Hanne Fjerdingby Olsen ved NMBU.
Det reduserer presset på dyrkbar jord, og begrenser konkurransen mellom fôrvekster og matvekster.
Dette er spesielt viktig i Norge, der bare 3,5 prosent av arealet er dyrkbart, utdyper forskeren.
Data som grunnlag for smartere
valg
Arbeidet starter med å kartlegge
alle tilgjengelige bioressurser i regionene – fra beiter og åkrer til
matavfall, biprodukter fra industrien og rester fra skogbruket.
En tilpasset modell kalt CIBUSmod (se faktaboks nedenfor) brukes for å analysere hvordan ressursene kan fordeles best
mulig. Hva bør gå til menneskemat, og hva kan brukes som dyrefôr?
Forskerne får også
innsikt i hvordan ulike endringer i ressursbruk påvirker arealbruk og husdyrhold. Modellen viser også miljøkonsekvenser som klimagassutslipp, overgjødsling og forsuring.
Målet er mindre konkurranse om matjord, og å gjøre husdyr til en nyttig del av matsystemet.
– I et slikt system blir husdyrene
ikke bare matprodusenter, men har også en essensiell rolle i å resirkulere
næringsstoffer. De omdanner for eksempel fruktskall, kli,
myse eller mask til høyverdige proteiner som melk, kjøtt og egg, sier forsker Hanne Fjerdingby.
Om modellen CIBUSmod
CIBUSmod er en modell utviklet for å analysere ressursbruk i forskjellige landbrukssystemer, både på nasjonalt og regionalt nivå.
I prosjektet FeedLoop er modellen et verdifullt verktøy for å finne de mest effektive måtene å bruke tilgjengelige ressurser på, enten til mat, fôr eller energi.
Når forskere foreslår omlegginger av det regionale matsystemet, vil modellen støtte dem i å vurdere miljøkonsekvenser.
Fra teori til virkelighet
Prosjektet skal ikke bare tegne opp
nye systemer på papiret.
Forskerne vil også vurdere om strategiene fungerer i
praksis – miljømessig, økonomisk, sosialt og helsemessig. De vil i tillegg vurdere om det er
muligheter for å skalere opp løsningene.
– Skal vi få til reell endring, må
det politisk vilje, langsiktighet og oppdatert lovverk til. Vi må
gjøre det både mulig og lønnsomt å bruke ressursene vi allerede har bedre, sier Fjerdingby.
Og gevinsten kan bli stor: Mer
matproduksjon direkte til mennesker, økt matsikkerhet og redusert
miljøbelastning fra fôrproduksjon.
Dette et viktige steg mot et mer robust og
bærekraftig matsystem.
Om prosjektet Feedloop
Prosjektet samler et bredt partnerskap av bønder, matindustri, kommuner og fylkeskommuner. Forskere fra NMBU, NORSUS og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) deltar også.
Masterstudenter ved NMBU er med i prosjektet, og jobber med virkelige caseoppgaver for å omsette teori til praksis.
Studentene kommer fra masterprogrammene i Bærekraftige matsystemer og Urbant landbruk. Deres deltakelse gir nye perspektiver, og bidrar til å utdanne fremtidige fagfolk som kan lede overgangen til mer sirkulære matsystemer.
Referanser:
Hanne Fjerdingby Olsen mfl.: When arable land is the limit: paths for a future livestock production – An
example from Norway. Agricultural Systems, 2025. Doi.org/10.1016/j.agsy.2025.104446
Benjamin van Selm mfl.: How to use residual biomass
streams in circular food systems to minimise land use or GHG emissions. Agricultural
Systems, 2025. Doi.org/10.1016/j.agsy.2024.104185
Durk W. Tamsma mfl.: Does scale matter? How local
sourcing affects land use for circular food systems in the Netherlands. Agricultural
Systems, 2025. Doi.org/10.1016/j.agsy.2025.104436
Johan O. Karlsson mfl.: A spatially disaggregated biophysical agri-food systems
model for studying national-level demand- and production-side intervention
scenarios. EGUsphere, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.5194/egusphere-2025-2625
Les også disse sakene fra NMBU:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
