Ilderne har jobb som modelldyr for å bestemme fordøyelighet av proteinrike råvarer. Dette skal inngå i fôr til andre dyr som hund, katt, gris, kylling og fisk.

Det er professor Øystein Ahlstrøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har kjæledyrene i kosten, og de er 19 stykker.

For å vite at innholdet i et fôr dekker næringsbehovet til dyreslaget som skal spise det, er det viktig å måle fordøyeligheten av fôret. Det vil si hvor mye næringsstoff som blir tatt opp i tarmen.

I forsøkene med ilderne er det proteinråvarer fra dyre- og planteriket som undersøkes, sånn som fiskemel og soyamel.

Er proteinene av god kvalitet?

Protein er en viktig fôringrediens, men kvaliteten på proteinet har mye å si for hvor mye som blir fordøyd. 

Hvis en proteinråvare testes til 50 prosent fordøyelighet, betyr det at halvparten av proteinet ikke blir tatt opp i fordøyelsen, men kommer ut med avføringen. 

– Men hvis et testet fôr viser at 80 prosent av proteinet blir tatt opp i tarmen og fordøyd, så har proteinråvaren større verdi, sier Ahlstrøm.

Ildere har tatt over for mink

Metoden i forsøkene som ilderne benyttes til, har vært brukt siden 70-tallet. Tidligere var det mink som ble brukt i forsøkene, men siden det ikke lenger er lov å ha mink er det ildere som har tatt over. 

Både mink og ilder er mårdyr, og viser veldig like resultater på fordøyelse av protein.

– Etter hvert har metoden blitt etablert som en standardisert og generell metode, og modell for biologisk fordøyelighet in vivo, altså fordøyelighet målt i dyr, sier Ahlstrøm.

Fordøyer ilderne, fisk og hund proteinet likt?

– Nei, ilder har ikke eksakt samme proteinfordøyelighet som laks, katt, hund, kylling og gris, men evnen til å fordøye protein er ganske lik hos disse dyreslagene, sier professoren.

Ilder er spesielt gode modelldyr for laks, fordi de begge er rovdyr med kort og enkel tarmkanal. Og mange av forsøkene handler nettopp om fiskemel som skal brukes i fiskefôr.

– Det å samle opp fôrrester og avføring hos fisk er jo komplisert fordi de lever i vann, og det er enklere og sikrere med ilderne.

Tester også nye fôringredienser

Ifølge Ahlstrøm har 80 prosent av oppdragene de to siste årene vært fra råvareleverandører, særlig fiskemelindustrien, samt fiskefôr- og hundefôrprodusenter i Norge og i utlandet. 

Formålet er som regel at produsentene ønsker informasjon om fordøyelighet for å få vite kvaliteten på proteinet.

– Men vi har også gjort tester i forskningsprosjekt hvor vi har undersøkt nye proteinråvarer, som insektmel, tunikatmel, østersmel, blåskjellmel, kyllingmel og fjærmel.

Fjær er jo helt ufordøyelige, men inneholder protein. Det vil si at hvis du spiser fjær, så kommer de ut igjen ufordøyd. 

Men hvis de behandles med enzymer som løser opp proteinet, da er fjærmelet fordøyelig. I Europa slaktes det syv millioner kyllinger i året, og fjærene har per nå liten anvendelighet.

Tarmlengden er tingen

Det at ilderen har så kort og enkel tarm, gjør at resultatene forskerne får når de måler fordøyelighet blir riktige. Beregningen av proteinfordøyelighet med tanke på bruk i hundefôr blir faktisk mer nøyaktig ved bruk av ildere enn ved bruk av avføring fra hund.

─ I en hund vil mikroorganismene i tykktarmen forbruke noe av proteinet, og da ser det ut til at fordøyeligheten er høyere enn den egentlig er. For det er fordøyeligheten i tynntarmen som er viktig. Det tas ikke opp protein og aminosyrer i tykktarmen, og det som skjer der er bare forstyrrende for resultatet, sier Ahlstrøm.

En ilder har en tarm som bare er tre, fire ganger kroppslengden, og den mikrobiologiske aktiviteten i tykktarmen har liten effekt på resultatet.

Hvordan gjennomføres ilderforsøkene?

Fordelen med ilder er at forsøk gjennomføres i løpet av bare syv dager. Dessuten er det vanligvis ikke behov for mer enn én til to kilo med proteiningrediensen for å gjennomføre testen. 

Fôrblandingen i testen produseres som et våtfôr, med høyt vanninnhold. Når testfôret lages, er proteinråvaren eneste proteinkilde.

I fôret er det også cellulosepulver, maisstivelse og soyaolje, som alle er uten protein. Fire ildere får fôret i syv dager, nøye oppveid i for eksempel 160 grams dagsporsjoner.

─ De første tre dagene er en tilvenningsperiode, hvor ilderne må få fôret de har spist i dagene før ut av tarmen. Og så ser vi om de liker fôret, sier Ahlstrøm.

Avføringen fra ilderne blir så samlet opp i fire dager. Så blir den frysetørket, veid og analysert for proteininnhold.

– Vi vet jo proteininnholdet i fôret. Da er det forskjellen på mengde protein inn og mengde protein ut, altså hvor mye protein som er tatt opp under fordøyelsen, som er grunnlaget for å beregne fordøyelighetsverdien.

Hvorfor er det bare hanner?

– I protein er det mye nitrogen, og derfor er det viktig at ilderne ikke urinerer på avføringen, for urin inneholder nitrogen. Og hanner har jo størst avstand mellom..., du skjønner? Kommer det mye urin på avføringen, så blir resultatene feil, sier Ahlstrøm.

Det er avdelingsingeniør Mette Henne som har det daglige ansvaret for ilderne og gjennomføringen av forsøkene.

– Ildere er veldig opptatt av folk, og det ser vi når vi kommer inn i rommet eller går inn i fellesbingen. De er nysgjerrige, liker å leke og er ikke redde for mennesker. Og så liker de å samle på ting, og skal gjerne ha mer av alt mulig, sier Henne.

– Vi er på fornavn med dem

Ilderne er egentlig solitære, som betyr at de lever hver for seg. Men når de er halvtamme så er de mer sosiale, selv om de av og til kan finne på å slåss og bite når de er sammen.

Hovedaktiviteten er å sove, noe de gjør 18-20 timer i døgnet, og resten av tiden brukes til å spise 10-12 små måltider, og leke med forskjellige ting og hverandre.

Alle ilderne har navn, og siden de kommer fra en dansk oppdretter, så er kong Frederik av Danmark her. Det samme med Eddie Skoller og rockemusikeren Kim Larsen.

– Men det gjenstår å få dem til å lyde navnene sine, sier Henne.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Slik kan husdyr bli matprodusenter

• 

  Dette påvirker smaken på ost

• 

  Vi spiser mer cashewnøtter – det får alvorlige konsekvenser

• 

  Jaguarsex fanget på kamera for første gang: ­Svart jaguar som parer seg i det fri

• 

  Turisme i verneområder må handle om mer enn vekst i antall besøk

• 

  Har ungdommer med innvandrerforeldre bedre helse?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER