Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Jaguarsex fanget på kamera for første gang: ­
Svart jaguar som parer seg i det fri

Et viltkamera i Amazonas har dokumentert paring mellom en svart og en flekkete jaguar.

Publisert

Opptaket gir forskerne ny innsikt i atferden til et av verdens mest sky og vanskelig tilgjengelige rovdyr.

For første gang har forskere dokumentert paring hos en vill, svart jaguar i naturen. 

Det sjeldne opptaket ble gjort i Serra do Pardo nasjonalpark i Amazonas, og gir verdifull innsikt i livet til det sjeldne rovdyret.

Jaguarer er notorisk sky og lever som regel alene, noe som gjør dem vanskelige å studere i sitt naturlige miljø.

– Som å vinne i lotto

– Dette er første gang noen har filmet en svart jaguar pare seg i vill tilstand, sier professor Torbjørn Haugaasen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Torbjørn Haugaasen, NMBU.
– Viltkameraer gir oss tilgang til en verden vi ellers aldri ville sett, sier forsker Torbjørn Haugaasen.

Det er et ekstremt sjeldent blinkskudd: To sjeldne kattedyr i en enorm regnskog foran et lite kamera. Dersom dyrene hadde beveget seg noen meter unna, så ville vi ikke sett noe.

– For en forsker så er dette som å vinne førstepremien i lotto, sier Haugaasen.

To paringer – én overraskelse

Opptaket viser hele akten fra start til slutt, og kameraet fanget ikke bare én, men to separate paringer. 

Den svarte hunnen viste tegn til å ha melk i pattene, noe som kan tyde på at hun ikke var i reell brunst, men snarere forsøkte å beskytte ungene ved å skape forvirring om farskapet.

– Hvis hun faktisk dier, kan dette være en bevisst taktikk for å beskytte ungene, sier Haugaasen. 

Ved å pare seg med flere hanner kan hun redusere risikoen for at en hann dreper ungene, fordi han tror de kan være hans egne, utdyper forskeren.

Lik atferd som i fangenskap

Den svarte pelsen hos hunnen skyldes melanisme – økt produksjon av mørkt pigment i hårene. Dette er en genetisk mutasjon som ofte forekommer i mørke, fuktige skogøkosystemer som Amazonas.

Selv om det er mulig at en så stor forskjell i utseende kan påvirke atferden, fant forskerne ingen tydelige forskjeller i paringsmønstre mellom det svarte og flekkete jaguarparet, sammenlignet med par i fangenskap der begge jaguarene var flekkete.

Noe av det som overrasket forskerne mest, var hvor lik atferden var den som tidligere er observert i fangenskap.

– Det tyder på at disse paringsmønstrene er dypt forankret i arten. Slike observasjoner gir oss viktig innsikt i hvordan jaguarer oppfører seg under naturlige forhold,  sier Haugaasen.

Studien viser at kunnskapen kan bidra til bedre avlsprogrammer og mer treffsikker kunstig befruktning. 

Slike observasjoner i naturen gir forskerne verdifull informasjon om jaguarens sosiale og reproduktive liv, som ellers er svært vanskelig å få tilgang til.

Kameraer som forskningsverktøy

Opptaket ble gjort med viltkamera, et verktøy som har revolusjonert forskning på sky og nattaktive arter.

– All informasjon er verdifull. Kameraer gir oss tilgang til en verden vi ellers aldri ville sett, sier Haugaasen.

Viltkameraer gjør det mulig å samle data uten å forstyrre dyrene, og gir forskere innsikt i atferd som tidligere var helt utilgjengelig. 

I arbeidet med å bevare truede arter som jaguaren, er slike teknologiske hjelpemidler blitt helt avgjørende.

Ekspedisjoner i Amazonas

Resultatene kommer fra prosjektet Amazon Biodiversity and Carbon Expeditions. Det er ledet av NMBU og University of East Anglia (Storbritannia), i samarbeid med brasilianske forskningsinstitusjoner. 

Forskningen er finanisert av Norges forskningsråd. 

Ekspedisjonene kartlegger vegetasjon og dyreliv. Målet er å studere biologisk mangfold og karbonlagre i den brasilianske delen av Amazonas.

Referanse:

T. Luypaert mfl.: First Record of Mating Involving a Melanistic Jaguar (Panthera onca) in the Wild: Novel Behavioural Insights Into Colour Morphs and Captive-Wild Comparisons. Ecology and Evolution, 2025. DOI: https://doi.org/10.1002/ece3.71776

 

Powered by Labrador CMS