En stor andel av maten vi spiser i Norge er importert. Cashewnøtter er bare ett eksempel på matvarer som har blitt stadig mer populære, men som ikke dyrkes her til lands.

Økt interesse for plantebasert kosthold og bruk av cashew som alternativ til meieriprodukter har ført til høy etterspørsel. Ikke bare i Norge, men over hele verden.

Som så ofte ellers, er det lokalbefolkningen i områdene hvor maten produseres som betaler prisen.

I dette tilfellet: Guinea-Bissau i Vest-Afrika. Den raske veksten i cashewproduksjon har endret økosystemer og matvaner. Dette har fått konsekvenser for ernæring, kultur og miljømessig bærekraft i landet.

Cashew-paradokset

Cashewnøtter har blitt en avgjørende inntektskilde for mange bønder i Guinea-Bissau. Store plantasjer har gitt økonomiske muligheter i landlige områder. 

Men samtidig har dette ført til en kraftig reduksjon i mangfoldige økosystemer som tidligere var hjem for spiselige, ville planter.

Disse plantene, som i generasjoner har blitt sanket og spist av landsbyboere, er næringsrike og bidrar til et variert kosthold.

Men etter hvert som cashewplantasjene brer om seg, forsvinner de ville artene. Samtidig endres sankepraksisene – og dermed endres også deres rolle i lokal ernæring.

Hva er problemet?

Når landbruket i økende grad satser på noen få kommersielle avlinger, blir kostholdet mindre variert – både lokalt og globalt.

Dette bidrar til det som kalles skjult sult: Folk får i seg nok kalorier, men mangler viktige næringsstoffer.

– Forskning fra hele verden viser at vi står midt i en global ernæringskrise. Over halvparten av verdens befolkning får i seg for lite av flere essensielle mikronæringsstoffer, forklarer Ana Leite. 

Hun er etnobotaniker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Guinea-Bissau er blant de minst matsikre landene i verden, og kostholdet der mangler i stor grad disse viktige næringsstoffene.

Endrede landskap og levebrød

Leites forskning viser at det ikke bare er tapet av naturlige leveområder som gjør at ville matplanter forsvinner.

Kvinner, som tradisjonelt har vært de viktigste sankerene, bruker nå mye av tiden sin i cashewplantasjene. De har dermed mindre tid til å sanke ville vekster.

Samtidig kjøper folk i økende grad mat på markedet, og ville planter blir ofte sett på som fattigmannskost.

– Interessant nok øker etterspørselen etter noen av disse ville vekstene i byene og på tvers av landegrenser, sier Leite.

– Det legger ytterligere press på de ville bestandene. Og selv om cashewproduksjon er den viktigste inntektskilden, binder det bøndene til en pengeøkonomi som gjør dem mer sårbare for økonomiske sjokk.

Hvorfor bør vi bry oss?

Leites forskning handler om Guinea-Bissau. 

Men den peker også på et større problem: Konsekvensene av moderne jordbruk i det globale matsystemet. 

Når interesse for avlinger som kan omsettes for penger øker, blir avveiningen mellom økonomisk utvikling og økologisk og lokal helse stadig tydeligere.

– Hvis vi alle plutselig slutter å kjøpe cashewnøtter, hjelper ikke det bøndene i Guinea-Bissau heller. Men økt bevissthet er kanskje første steg mot nødvendige endringer i dagens matsystem, sier Leite.

Referanse:

Ana Catarina Mendes Leite: Feasting on the wild: the use of wild edible plants amid social-ecological change in the woodlands of Guinea-Bissau. Doktorgradsavhandling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2025. (Nettside på NMBU om avhandlingen)

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Jaguarsex fanget på kamera for første gang: ­Svart jaguar som parer seg i det fri

• 

  Ildere jobber turnus: Hjelper forskere med å teste nytt fôr

• 

  Turisme i verneområder må handle om mer enn vekst i antall besøk

• 

  Har ungdommer med innvandrerforeldre bedre helse?

• 

  Flere tiår etter flatehogst lagrer jordbunnen nesten like mye karbon som i naturlige skoger

• 

  Bakterier kan bli effektive vaksinefabrikker, hvis de ikke blir utbrent

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER