Ekteparet fortalte om Christopher Wollters sexavhengighet og utroskap i SVT-programmet Skavlan & Sverige tidligere i høst. Wollter innrømmet for snart 16 år siden overfor kona at han hadde bedratt henne i ti år. I TV-programmet anslo han at han hadde vært utro 80-90 ganger. 

Blant gjestene var gründer og influenser Isabella Löwengrip, som sammenlignet sexavhengighet med el-allergi. I den svenske avisen Dagens Nyheter har forfatter Alex Schulman kalt opptredenen for whitewashing: «Det var to skuespillere i sine livs roller, en overgriper og et offer, som begge prøvde å omgjøre en generelt svinete oppførsel til en sykdom, eller en forstyrrelse.»

Om sexavhengighet kan regnes som en avhengighet, har vært diskutert også blant eksperter det siste tiåret. 

Skam knyttet til sexmisbruk

Psykiater og forsker Josephine Savard tok doktorgrad i 2021 om tvangmessig seksuell atferdsforstyrrelse og har forsket på dette siden. Hun er overlege ved Anova på Karolinska sykehuset, som tar imot pasienter med tvangsmessig seksualitet. 

– Det føles veldig skambelagt, og de sier at det hadde vært lettere å fortelle omgivelsene om det hvis det handlet om rus eller alkohol, fordi det er større forståelse for det.

Men hvor går grensen mellom «en generelt svinete oppførsel» og en diagnostisert forstyrrelse?

– I helsevesenet kaller vi det ikke sexmisbruk, slik folk vanligvis sier, men vi har diagnosen tvangsmessig seksuell atferdsforstyrrelse, med ganske tydelige kriterier: Seksualiteten skal ta veldig mye plass i livet, man er opptatt av sex. Og man må ha gjort seriøse forsøk på å kontrollere det uten å lykkes. Et kriterium er også at atferden i seg selv forårsaker lidelse og nedsatt funksjonsevne, sier Savard.

– Det er jo noen som kanskje ikke egentlig har ønsket å begrense atferden, og de havner kanskje mer i den andre gruppen. Begrepet sexavhengighet kan så klart brukes som en slags unnskyldning, men det er det vanskelig å si uten å vurdere personens historie.

Altså kan en såkalt «svinete oppførsel» skyldes en tvangsmessig seksuell forstyrrelse, på samme måte som ved alkohol- eller rusavhengighet, bekrefter hun.

Savard møter også pårørende, hovedsakelig kvinner. 

– De er kjempeskuffet, triste og forvirrede og har en partner som kanskje også er lei seg og fortvilet. Ofte er det dessuten mye synsing i omgivelsene. Det blir veldig følsomme spørsmål, så deres situasjon vil jeg virkelig løfte fram. Det er også vanskelig å vite hvor man kan få hjelp.

Menn søker oftere hjelp

Hvor mange som har det vi til vanlig kaller sexavhengighet, er det vanskelig å vite. Tallene varierer mye. Et anslag sier tre til fem prosent av befolkningen, men det bygger på folks egen vurdering.

– Det er veldig høye tall, og jeg tror det er litt i overkant. I de store befolkningsundersøkelsene er det ikke så stor forskjell mellom kvinner og menn, men klinisk er det definitivt det. Det er betydelig vanligere at menn søker hjelp, sier Savard.

Hun anslår at rundt ti prosent av dem som søker hjelp for sexavhengighet, er kvinner. De beskriver problemene på andre måter enn mennene.

– Deres problemområde er ofte seksuelle kontakter, ofte risikosituasjoner under påvirkning av alkohol og rus og med risiko for at de tråkker over sine egne grenser seksuelt. Det er mindre pornobruk.

For menn handler det som oftest om porno eller en kombinasjon av porno og seksuelle handlinger som involverer andre, slik som sexchatting eller seksuelle møter.

Kvinner med nymfomani

Forskere har lenge vært uenige om hvorfor noen har det sånn og hvordan det skal klassifiseres. Er det en avhengighet, som alkoholavhengighet? Eller skyldes det manglende impulskontroll? Eller er det noe hormonelt eller nevrologisk som fører til økt seksualdrift? Forskningen har ikke svar på dette ennå, og det gjenspeiles i diagnoseverktøyene.

I en manual som brukes over hele verden, Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM), er det ingen diagnose som samsvarer med sexavhengighet.

– Man syntes det var litt for prematurt, at det ikke var nok forskning til å klassifisere dette som en diagnose, sier Savard.

I det nyeste diagnoseverktøyet til Verdens helseorganisasjon (WHO), kalt ICD-11, finnes imidlertid diagnosen compulsive sexual behaviour disorder (CSBD) – altså tvangsmessig seksuell atferdsforstyrrelse. Verken Norge eller Sverige har rukket å ta i bruk denne utgaven ennå. 

I dagens ICD-10 er diagnosen forsterket seksualdrift, med underkategoriene nymfomani for kvinner og satyriasis for menn.

– Jeg har faktisk aldri sett noen stille diagnosen nymfomani eller satyriasis – heldigvis, kanskje, sier Savard.

Fram til ICD-11 tas i bruk, legger altså diagnosen vekt på at problemet skyldes økt seksualdrift, ikke forstyrret impulskontroll eller avhengighet.

– Vi ser en veldig blandet gruppe, selv om mange gjør det samme: De surfer på porno og onanerer, eller så sexchatter de og søker seksuelle kontakter. Det kan også være en kombinasjon av porno og seksuelle kontakter. Men veien dit kan være veldig ulik, sier Savard.

Er det ulike årsaker til sexmisbruket?

Forskning tyder på at årsaken kanskje ikke er den samme hos alle. Josephine Savard har undersøkt om legemiddelet naltrekson, som brukes mot alkoholavhengighet, kan hjelpe folk som misbruker sex. Det er gjort oppfølgende kliniske studier med flere deltakere, men resultatene er ikke klare. Tanken er at naltrekson kan dempe kicket ved sexavhengighet og gjøre det lettere å slutte, som hos alkoholikere.

Også SSRI-preparater, som fluoksetin, brukes mot sexavhengighet. Dette er medisiner som vanligvis brukes mot depresjon. Mange av de sexavhengige sier at de bruker sex for å dempe angst, forteller Savard.

En tredje variant, som sjelden velges først, er medisiner som demper seksualdriften. De brukes oftere ved for eksempel pedofili, men kan virke også for hyperseksuelle.

– Kan man på noen måte skille disse gruppene fra hverandre? Kan blodprøver eller hjerneskanninger vise hvem som vil ha nytte av hvilken behandling?

– Vi er ikke der ennå, men vi baserer oss mye på hva pasienten beskriver og hva som trigger atferden. Vi ser også på den psykiatriske profilen, sier Savard.

Går i terapi

Folk som misbruker sex, rapporterer oftere om vold i barndommen enn andre. De har også lettere for å ty til vold som voksne, viste Savards doktorgradsavhandling. Depresjon, angst og nevropsykologiske diagnoser som ADHD er også vanligere i denne gruppen.

– Teoretisk kan man da tenke at de med angst og depresjon vil respondere bedre på SSRI, mens de som også har et annet misbruk, som alkohol eller stoff, kan respondere bedre på naltrekson. Det er litt sånn man tenker i internasjonale retningslinjer, men vi har ikke undersøkt om det stemmer, sier Savard.

Den vanligste behandlingen er kognitiv atferdsterapi, med eller uten medisin.

En studie ved Anova fant at menn i terapi hadde dobbelt så mye av «nærhetshormonet» oksytocin som kontrollgruppen i starten. Oksytocin frigjøres blant annet ved amming og orgasme, og det kan dempe stress. 

Etter sju ukers terapi meldte de 64 mennene at hyperseksualiteten deres hadde sunket. Det hadde også nivået av oksytocin. 

– Vi tolker det som at de minskede symptomene henger sammen med at oksytocin-nivåene sank, sier Jussi Jokinen, professor i psykiatri ved Umeå universitet og forskningsleder for studien, til Forskning & Framsteg.

Avhengighet eller problem med impulskontroll?

Så finnes sexavhengighet egentlig?

I hvert fall ikke i diagnoseverktøyene. I ICD-11 kalles ikke tvangsmessig seksuell atferdsforstyrrelse en avhengighetstilstand, slik som spilleavhengighet og dataspillavhengighet. Det regnes som en impulskontrollforstyrrelse.

Det mangler fortsatt mye forskning, fastslår Savard.

Uansett skaper sexmisbruk lidelse for de som rammes – og for deres pårørende, understreker hun.

– Det er viktig å vite at de som har dette problemet, opplever at de ikke ønsker å drive med det. De vil for eksempel ikke sitte i timevis og gjøre dette, men de klarer ikke å la være.

©Forskning & Framsteg. Redigert og oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på fof.se her.

LES OGSÅ

Er evolusjon grunnen til at noen menn er sjalu og har mer sexlyst enn kvinner?

Folk med «mørke» personlighetstrekk søker mer seksuell oppmerksomhet

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev