Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Overraskende funn: Enkelt grep kuttet matsvinnet til familier

Forskeren har undersøkt matsvinn hos norske barnefamilier og delt dem inn i tre grupper.

Middagsrester er den største kilden til matsvinn i norske barnefamilier. Å bruke restene aktivt ga 39 prosent reduksjon i matsvinnet etter syv uker.
Publisert

Forsker Kristine Myhrer Svartebekk fulgte 230 tilfeldig utvalgte barnefamilier gjennom syv uker. 

Halvparten fikk konkrete råd og oppgaver for å redusere svinnet av middagsrester. 

Den andre halvparten registrerte bare hva de kastet, uten å få tips om konkrete tiltak.

– Det som var overraskende, er at også familiene som bare målte matsvinnet sitt, gradvis kuttet like mye som de som fikk konkrete råd. Vi tror målingen i seg selv gjorde dem mer bevisste på egne vaner, og ga rom for å utvikle egne, tilpassede strategier for å redusere matsvinnet over tid, sier Nofima-forskeren.

Kristine Myhrer Svartebekk har fulgt 230 norske barnefamilier gjennom ett år for å finne ut hva som faktisk får folk til å kaste mindre mat.

Rester på menyen kuttet svinn med 39 prosent

Intervensjonsgruppen, altså familiene som både registrerte hvor mye mat de kastet og fikk konkrete råd til hvordan de kunne bruke middagsrester i nye måltider, reduserte matsvinnet med 39 prosent på kort sikt (syv uker).

Kontrollgruppen, som bare registrerte matsvinnet og ikke fikk andre oppgaver, reduserte matsvinnet med 22 prosent i samme periode.

– Det virkelig interessante så vi da vi målte etter ett år. Da er forskjellen mellom gruppene borte. Begge hadde kuttet middagsmatsvinn med 29 prosent, sier Svartebekk.

Bevissthet om eget svinn motiverer

Det betyr at familiene som bare målte matsvinnet sitt, trolig ble bevisste på hvor mye de kastet, og dermed reduserte svinnet like mye som familiene som også fikk konkrete råd og oppgaver, utdyper hun.

Hennes tolkning er at instruerte tiltak, såkalte ovenfra-og-ned-intervensjoner, virker raskt, men at effekten avtar når instruksjonene stopper. 

Bevissthet om eget svinn gir grobunn for egenmotivasjon. Hver familie finner tiltak som passer for akkurat dem.

– Å endre vaner tar lang tid, lengre enn intervensjonen varte. Kanskje hadde vi oppnådd enda mer effekt av intervensjonen med jevnlige påminnelser i tiden etterpå. Det vil være interessant å undersøke i nye prosjekter, sier Svartebekk.

Størst effekt i denne gruppen

Ikke alle forbrukere reagerer likt på tiltak mot matsvinn. 

Forskerne identifiserte tre ulike forbrukerprofiler, basert på miljøbevissthet og personlighetstrekk.

Den første gruppen kaller de «Need to Change». Disse familiene kaster mye mat, men er relativt lite opptatt av det. 

Nettopp derfor har de både det største potensialet og den største målbare effekten hvis de først blir engasjert. I studien reduserte de matsvinnet sitt med 38 prosent.

Denne gruppen er vanskeligst å nå

Den andre gruppen har forskerne gitt navnet «Want to Change». De er allerede engasjerte og miljøbevisste, og kaster relativt lite mat til i utgangspunktet. 

For dem er det mindre rom for ytterligere reduksjon, selv om motivasjonen er høy.

Den tredje gruppen, «Hard to Change», er vanskeligst å nå. De liker rutiner, misliker endring, derfor var det vanskelig å rekruttere dem til studien.

– Personlighetstrekk og miljøbevissthet påvirker hvor mye vi kaster og hvordan vi responderer på tiltak. Vi får størst samfunnseffekt når vi tilpasser tiltakene – spesielt mot «Need to Change»-gruppen, som både kaster mest og har minst egenmotivasjon, sier Svartebekk.

Om vitenskapelig metode

  • En randomisert kontrollert studie (RCT) er en metode der deltakerne tilfeldig deles inn i en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe for å teste effekten av et tiltak.

  • Deltakere: 230 norske barnefamilier, 144 i oppfølgingsstudien (1 år senere) . Resultatene gjelder i første rekke for barnefamilier.
  • Varighet: 52 uker. Et år er uvanlig lang oppfølging innen matsvinnforskning på forbruker, og gir et sjeldent innblikk i om effekter holder seg over tid.
  • Intervensjonsgruppen: Laget rester og resteingredienser om til nye middagsmåltider i 4 uker, med digitale læringsressurser i tillegg til å måle matsvinnet.
  • Kontrollgruppen: Registrerte kun eget matsvinn uten å motta noen form for instruksjon.

Kunnskapen kan bidra til å nå matsvinnmål

Norge har som mål å halvere matsvinnet innen 2030. 

Husholdningene står i dag for nesten halvparten av matsvinnet. Barnefamilier kaster spesielt mye mat og måltidsrester.

Forskeren fra Nofima mener målet kan nås, men at det krever mer målrettede tiltak. Hun peker særlig på gruppen «Need to Change», der tiltak kan gi størst effekt. 

Studien viser også at folk må bli mer bevisste på eget matsvinn. Kampanjer og uker med målinger, der folk registrerer hva de kaster, kan bidra til mindre matsvinn.

Tipset er å ta en titt i kjøleskapet før du handler

– Jeg har alltid vært opptatt av å holde matsvinnet mitt så lavt som mulig, men det er ikke alltid lett. Jeg prøver hele tiden å bli bedre og å inspirere folk rundt meg til å gjøre små endringer, sier forskeren.

Tipset hennes er å ta en titt i kjøleskapet før du handler og før du lager middag, bruke restene og råvarer som nærmer seg utgått dato. 

– Det er sjelden at en middagsrett ikke blir bra, bare fordi den fikk litt ekstra grønnsaker eller rømmeskvetter i seg, sier Kristine M. Svartebekk.

Referanse:

Kristine Myhrer Svartebekk: Fra svinn til bevissthet: utforming av tiltak mot matsvinn i husholdninger på tvers av forbrukerprofiler. Doktoravhandling, NMBU, 2026.

Om forskningen

Forskningen ble utført ved Nofima i Ås fra september 2021 til desember 2025. 

Arbeidet er del av prosjektet Sustainable Eaters, ledet av Nofima i samarbeid med 26 partnere fra forskning, industri, offentlig sektor og ideelle organisasjoner. 

Eksperimentelt arbeid ble delvis støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) gjennom prosjektene Food for Future og InnoSense.

Powered by Labrador CMS