Overraskende funn: Enkelt grep kuttet matsvinnet til familier

Forsker Kristine Myhrer Svartebekk fulgte 230 tilfeldig utvalgte barnefamilier gjennom syv uker. 

Halvparten fikk konkrete råd og oppgaver for å redusere svinnet av middagsrester. 

Den andre halvparten registrerte bare hva de kastet, uten å få tips om konkrete tiltak.

– Det som var overraskende, er at også familiene som bare målte matsvinnet sitt, gradvis kuttet like mye som de som fikk konkrete råd. Vi tror målingen i seg selv gjorde dem mer bevisste på egne vaner, og ga rom for å utvikle egne, tilpassede strategier for å redusere matsvinnet over tid, sier Nofima-forskeren.

Rester på menyen kuttet svinn med 39 prosent

Intervensjonsgruppen, altså familiene som både registrerte hvor mye mat de kastet og fikk konkrete råd til hvordan de kunne bruke middagsrester i nye måltider, reduserte matsvinnet med 39 prosent på kort sikt (syv uker).

Kontrollgruppen, som bare registrerte matsvinnet og ikke fikk andre oppgaver, reduserte matsvinnet med 22 prosent i samme periode.

– Det virkelig interessante så vi da vi målte etter ett år. Da er forskjellen mellom gruppene borte. Begge hadde kuttet middagsmatsvinn med 29 prosent, sier Svartebekk.

Bevissthet om eget svinn motiverer

Det betyr at familiene som bare målte matsvinnet sitt, trolig ble bevisste på hvor mye de kastet, og dermed reduserte svinnet like mye som familiene som også fikk konkrete råd og oppgaver, utdyper hun.

Hennes tolkning er at instruerte tiltak, såkalte ovenfra-og-ned-intervensjoner, virker raskt, men at effekten avtar når instruksjonene stopper. 

Bevissthet om eget svinn gir grobunn for egenmotivasjon. Hver familie finner tiltak som passer for akkurat dem.

– Å endre vaner tar lang tid, lengre enn intervensjonen varte. Kanskje hadde vi oppnådd enda mer effekt av intervensjonen med jevnlige påminnelser i tiden etterpå. Det vil være interessant å undersøke i nye prosjekter, sier Svartebekk.

Størst effekt i denne gruppen

Ikke alle forbrukere reagerer likt på tiltak mot matsvinn. 

Forskerne identifiserte tre ulike forbrukerprofiler, basert på miljøbevissthet og personlighetstrekk.

Den første gruppen kaller de «Need to Change». Disse familiene kaster mye mat, men er relativt lite opptatt av det. 

Nettopp derfor har de både det største potensialet og den største målbare effekten hvis de først blir engasjert. I studien reduserte de matsvinnet sitt med 38 prosent.

Denne gruppen er vanskeligst å nå

Den andre gruppen har forskerne gitt navnet «Want to Change». De er allerede engasjerte og miljøbevisste, og kaster relativt lite mat til i utgangspunktet. 

For dem er det mindre rom for ytterligere reduksjon, selv om motivasjonen er høy.

Den tredje gruppen, «Hard to Change», er vanskeligst å nå. De liker rutiner, misliker endring, derfor var det vanskelig å rekruttere dem til studien.

– Personlighetstrekk og miljøbevissthet påvirker hvor mye vi kaster og hvordan vi responderer på tiltak. Vi får størst samfunnseffekt når vi tilpasser tiltakene – spesielt mot «Need to Change»-gruppen, som både kaster mest og har minst egenmotivasjon, sier Svartebekk.

Kunnskapen kan bidra til å nå matsvinnmål

Norge har som mål å halvere matsvinnet innen 2030. 

Husholdningene står i dag for nesten halvparten av matsvinnet. Barnefamilier kaster spesielt mye mat og måltidsrester.

Forskeren fra Nofima mener målet kan nås, men at det krever mer målrettede tiltak. Hun peker særlig på gruppen «Need to Change», der tiltak kan gi størst effekt. 

Studien viser også at folk må bli mer bevisste på eget matsvinn. Kampanjer og uker med målinger, der folk registrerer hva de kaster, kan bidra til mindre matsvinn.

Tipset er å ta en titt i kjøleskapet før du handler

– Jeg har alltid vært opptatt av å holde matsvinnet mitt så lavt som mulig, men det er ikke alltid lett. Jeg prøver hele tiden å bli bedre og å inspirere folk rundt meg til å gjøre små endringer, sier forskeren.

Tipset hennes er å ta en titt i kjøleskapet før du handler og før du lager middag, bruke restene og råvarer som nærmer seg utgått dato. 

– Det er sjelden at en middagsrett ikke blir bra, bare fordi den fikk litt ekstra grønnsaker eller rømmeskvetter i seg, sier Kristine M. Svartebekk.

Referanse:

Kristine Myhrer Svartebekk: Fra svinn til bevissthet: utforming av tiltak mot matsvinn i husholdninger på tvers av forbrukerprofiler. Doktoravhandling, NMBU, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Konsistensen på maten påvirker hva og hvor mye du spiser

• 

  Ny metode kan gi friskere laks og mindre sink i miljøet

• 

  Undersøkelse: Folk flest har lite kunnskap om hva laksen spiser

• 

  Dette lyset leser kvaliteten på råstoff av fisk

• 

  Rødalge kan dyrkes i utslippsvann fra oppdrettsanlegg. Nå kan den bli miljøvennlig laksefor

• 

  Dette gjør temperaturen med helse og utvikling hos laksen

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER