I Norge har omtrent én av fem voksne fedme. Det vil si at de har en kroppsmasseindeks, såkalt BMI, på 30 eller mer. De som har en BMI på 35 eller mer, har alvorlig fedme.

De som har fedme, har mer fett i kroppen enn hva som er normalt. Dette øker risikoen for å få sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og noen kreftformer. Belastningssykdommer, hvor pasienten har smerter i musklene eller skjelettet, og søvnsykdommer er også vanlig.

De som klarer å gå ned i vekt, minsker risikoen for sykdommer, og de fleste får bedre livskvalitet.

Men mange strever med å få bort kiloene.

Fedmekirurgi for noen

En del av dem som ikke lykkes med å gå ned i vekt og som oppfyller noen bestemte kriterier, får tilbud om fedmekirurgi. Ved operasjonen endrer legene enten magesekkens størrelse eller tarmens evne til å ta opp næring.

Dette skal føre til at det blir enklere å kvitte seg med kiloene.

Likevel er ikke fedmekirurgi noen enkel utvei. Og det er en risiko for bivirkninger etter operasjonen.

Kroniske magesmerter etter operasjonen

I en ny studie har forskere funnet ut at nesten en tredjedel av pasientene som var behandlet med fedmekirurgi, hadde kroniske smerter i magen etter operasjonen. Det betyr at de hadde smerter som ikke forsvinner i løpet av tre måneder. Noen av pasientene hadde kroniske magesmerter også før operasjonen.

– Vi fant at etter operasjonen hadde tre av ti pasienter kroniske magesmerter, sier lege og ph.d. Monica Chahal-Kummen.

Det er langt flere enn andelen som hadde magesmerter før de ble operert. Bare én av ti rapporterte det samme før fedmeoperasjonen.

Lavere livskvalitet

Pasientene som deltok i studien, fortalte at smertene var milde og at de ikke påvirket søvn og aktiviteter i hverdagen.

Likevel mener Chahal-Kummen at tallene viser grunn til bekymring.

– Generelt så har de som blir operert, bedre livskvalitet etter operasjonen. Men studien vår viser at de som hadde magesmerter etter operasjonen, hadde lavere livskvalitet enn de som ikke hadde smerter, sier hun.

– Det har vært mangelfull forskning på området og derfor lite informasjon tilgjengelig. Pasientene kan gå lenge med plagene før de oppsøker hjelp. Ved økt fokus på eventuelle plager som disse pasientene har etter operasjonen, kan vi prøve å hjelpe dem på et tidligere tidspunkt. Dette kan også bidra til bedre livskvalitet hos pasientene, sier Chahal-Kummen.

Operasjon overskygger alt annet

Forskeren forteller at mange personer med alvorlig fedme er så opptatt av å få operasjonen at de har lite fokus på andre plager enn selve vekten under undersøkelsene før og rett etter operasjonen.

– Pasientene er veldig målrettet. De har slitt så lenge med vekten at hele oppmerksomheten deres er på operasjonen. Mange ser nok på den som en slags mirakelløsning på helseproblemene sine, sier hun.

– Og så er de ikke helt klar over hvordan de kommer til å ha det etter operasjonen før de er i den situasjonen, legger hun til.

Chahal-Kummen mener derfor at det er viktig å informere pasientene om at det er en risiko for å få kroniske magesmerter etter operasjonen og om hvor viktig det er å endre livsstil.

– Men smertene kan oppstå selv om pasienten «gjør alt riktig». Det er også forventet at magesmerter kan oppstå på lik linje med andre bivirkninger, når både anatomien og fysiologien er endret etter operasjonen, forteller hun, og fortsetter:

– Gir vi pasientene denne informasjonen, kan de være mer forberedte. De som velger operasjon, kan være mer observante på eventuelle smerter og få hjelp på et tidligere tidspunkt.

Trenger tettere oppfølging

Chahal-Kummen mener videre at pasientene med kroniske magesmerter trenger enda tettere oppfølging etter operasjonen enn hva de får i dag.

– Situasjonen til pasientene etter fedmeoperasjon er sammensatt. Det er viktig at vi belyser dette temaet og ser på hvilke tiltak som kan gjøre situasjonen til pasientene enda bedre, påpeker hun.

– Slik det er nå, så følges pasientene opp i fem år etter operasjonen. Etter dette er mange pasienter overlatt til seg selv.

Spesielt er det viktig at de pasientene som trenger det, får hjelp til å endre kostholdet.

– Pasientene blir anbefalt å endre kostholdet sitt etter operasjonen, men dessverre er det ikke alltid enkelt for dem, sier hun.

Fastlegene kan hjelpe

Forskerne fant ut at det var færre pasienter som fortalte at de hadde kroniske magesmerter når de snakket med en lege enn det som kom frem i studien.

– Dette kan komme av at legene kanskje ikke spør pasientene om de har smerter i magen eller at pasientene er så fokusert på at operasjonen skal være vellykket at de underrapporterer. Men dette vet vi ikke, forklarer Chahal-Kummen.

Forskeren mener at det er viktig å øke fastlegers bevissthet rundt mulige komplikasjoner etter fedmekirurgi.

– Da kan de ta det opp med pasientene og undersøke hvor smertene kommer fra hos de som er plaget, sier hun, og fortsetter:

– Vi vet at for mange av pasientene finner vi ingen årsak til smertene på bildediagnostikk, så det kan bli viktig å se på spisevaner og andre ting som kan gi smerter.

Fulgte pasientene 

Studien var en såkalt observasjonell studie hvor 485 personer deltok før fedmeoperasjon og 416 personer deltok etter fedmeoperasjon.

Pasientene svarte på spørreskjemaer om magesmerter og livskvalitet før operasjonen og to år etter operasjonen. Pasientene hadde på disse tidspunktene også samtale med lege. De som anga smerter to år etter operasjonen, fikk tilbud om utredning.

De hyppigste funnene var gallesten og betennelse i spiserøret, avhengig av hvilken type operasjon pasientene hadde fått. Hos rundt halvparten av de som fikk utredning, fant forskerne ingen årsak til smertene.

Hva er fedmekirurgi?

Fedmeoperasjon er en kirurgisk behandling for sykelig eller alvorlig fedme. Behandlingen tilbys vanligvis til personer som har en kroppsmasseindeks (BMI) på over 40 eller som har en BMI over 35 og har fått en alvorlig sykdom i tillegg, som for eksempel hjertesykdom, høyt blodtrykk eller diabetes.

Det finnes flere typer fedmekirurgi. Det vanligste inngrepet som utføres, er laparoskopisk gastrisk sleeve. Det gjøres ved å redusere magesekkens volum ved å dele magesekken og la et tynt rør stå igjen som forbindelse mellom spiserør og tolvfingertarmen.

Gastric bypass er det mest utførte inngrepet som reduserer opptak av mat og næringsstoffer. Det utføres ved at magesekken kobles fra tarmen og et tarmløp kobles til lenger nede på tynntarmen. På den måten oppnår pasienten både en effekt av at volumet på magesekken blir mindre og gjennom det som kalles malabsorpsjon, hvor maten får en kortere vei i tarmsystemet.

Kilde: Store medisinske leksikon

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER