Mange politikere vil ha mer grønn industri, ny grønn kraft og mer energieffektivisering.
Men de politiske partiene tar i bruk få konkrete virkemidler som støtter opp om disse målene, konstaterer Pernille Seljom og kollega Kari Espegren.
De to forskerne hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Lillestrøm har intervjuet politikerne og finlest partiprogrammene deres.
Konklusjon: Mye er påfallende likt i partienes energipolitikk.
Nok en konklusjon: Det er begrenset hva som kommer til å skje av grønn energipolitikk i Norge de neste ti årene.
Om bare ett parti fikk bestemme alt
De to forskerne har også lagd scenarier – altså framtidsstudier – for utviklingen av energisystemet i Norge fram til år 2050.
Denne analysen viser hva som vil skje om hvert enkelt politisk parti, helt alene, fikk bestemme alt i norsk energipolitikk.
Det kommer vi tilbake til.
Elektrisitet er smart energi
For la oss begynne med det aller viktigste:
Norge behøver mer elektrisitet.
Men kanskje ikke så veldig mye mer.
Selv om elektrisitetsproduksjonen i Norge er nesten 100 prosent grønn og sånn sett helt unik i verden, så er halvparten av alt energiforbruk i Norge fortsatt fossilt.
Det handler ikke minst om at mye av industrien vår, tungtransporten og oljeplattformene går på diesel, bensin og gass.
Og slipper ut CO2.
Heldigvis for oss – og politikerne våre – så er det slik at selv om halvparten av energiforbruket vårt er fossilt og den andre halvparten elektrisk, så behøver vi ikke dobbelt så mye elektrisitet for å gjøre også den siste halvparten av forbruket vårt grønt.
Kanskje holder det å øke produksjonen av elektrisitet med «bare» 50 prosent, for å kompensere for den fossile energibruken i Norge.
Og det kunne vi ha fått til ganske enkelt og billig i Norge, om det bare var politisk mulig.
Annonse
Elbilen din bruker bare en tredel så mye energi
Det handler enkelt forklart om at saker og ting som går på elektrisitet, bruker mindre energi enn om de skulle ha gått på fossilt drivstoff.
Tenk for eksempel på elbilen du kanskje eier. Den behøver bare en tredel så mye energi som en bensinbil for å rulle akkurat like langt.
Elektromotoren bruker innpå 90 prosent av energien til å bevege bilen framover.
Bensinbilen eller dieselbilen klarer bare å bruke 20-30 prosent på det samme. Resten går tapt på å produsere varme.
Flaks for oss. Og for politikerne som sier at de vil gjøre samfunnet grønt og utslippsfritt.
Du klarer deg med en tredel av energien om bilen din går på strøm.(Foto: Shutterstock)
Arbeiderpartiet og Senterpartiet går nå hver sin vei
Pernille Seljom og Kari Espegren har sammen med NTNU-forskerne Tomas Moe Skjølsvold og Gisle Solbu intervjuet politikere fra alle partiene på Stortinget.
Forskerne har også finlest partiprogrammer, og politikerne har svart på en spørreundersøkelse.
Forskerne ser at mange partier og politikere vil ha grønn industri og støtter Norges utslippsmål.
Men politikerne og partiene vil ikke i samme grad iverksette politikk som bidrar til å bygge ut grønn energi.
Ved å sammenligne intervjuene de gjorde nå i 2025 med 2024-intervjuene sine, ser forskerne at avstanden mellom partiene i energi- og klimapolitikken har økt noe.
Viktigst er kanskje at de to tidligere regjeringspartnerne Senterpartiet og Arbeiderpartiet så tydelig nå går ulike veier.
– Vi ser også at politikken i 2025 er blitt mindre ambisiøs når det kommer til energiomstilling. Fokuset på klima er blitt mindre i 2025 enn det var i 2024, sier Seljom.
Annonse
– Unntaket er partiene Rødt, MDG, SV og Venstre.
Landbasert vindkraft er billig i Norge
En energiform er spesielt billig og dermed særlig konkurransedyktig i Norge:
Landbasert vindkraftproduksjon.
Mest lønnsomt – og mest omstridt – er store vindparker. Mindre lønnsomt og mindre omstridt er det å bygge vindkraftverk på det forskerne kaller «grå arealer», det vil si arealer som allerede er berørt av menneskelig aktivitet.(Foto: Light-Studio/Shutterstock)
Det gjør temaet vindkraft på land ekstra vanskelig for politikerne, ser forskerne.
Politikerne kan enten si ja til vindkraft fordi det er en moden og kostnadseffektiv teknologi.
Eller de kan si nei, på grunn av stor folkelig motstand.
Kjernekraft er blitt et høyre-venstre-spørsmål
Mange politikere har fått med seg at det blåser en kjernekraft-vind over landet.
Ekspertene er uenige om kjernekraft.
Flere advarer om at dette vil bli kostbare kilowattimer. De mest positive hevder at et slikt kraftverk kan stå ferdig om ti år. Andre mener at 20 år eller enda lenger fram i tid er mer realistisk.
– KrF og Frp er klart mest positive til kjernekraft. Høyre følger som en god nummer tre, forteller Espegren.
– Men mer generelt er politikere fra alle de politiske partiene blitt mer positive til kjernekraft det siste året, konstaterer forskerne.
Annonse
Samtidig ser forskerne at striden om kjernekraft i Norge nå i stor grad følger høyre-venstre-aksen i norsk politikk.
Høyresiden er mest positiv. Venstresiden er mer negativ.
Venstre og MDG er mest skeptiske
Forskerne synes det er verdt å merke seg at kjernekraft har gått fra å være en klar «ikke-sak» i norsk politikk – til å ha blitt noe mange norske politiske partier har en tydelig mening om.
Vindkraft på land er billig og kan bygges raskt. Kjernekraft vil ta mellom 10 og 20 år og kan bli veldig dyrt, slik Finland fikk erfare.(Fotos: Haaavard Dyroe/M. Pakats/ Shutterstock/NTB)
Partiene Venstre og MDG er kanskje de mest skeptiske.
Ikke så mye på grunn av risikoen ved atomkraft.
Venstre og MDG er skeptiske fordi de mener at kjernekraft som grønn løsning vil fjerne fokuset fra andre løsninger som kan gi oss en raskere energiomstilling. Og fordi dette er nødvendig nå som den globale oppvarmingen øker så fort.
Skal vi bruke pengene på vindkraft eller kjernekraft?
Hva skal vi da bruke pengene på, om vi vil ha mer elektrisitetsproduksjon i Norge?
Det står altså mellom vindkraft på land og kjernekraft.
I tillegg kan vi satse pengene på havvind, på sol – eller på en viss opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.
Noen partier åpner også for å bygge ut noe vannkraft i vernede vassdrag.
Norge har mange ressurser som andre land ikke har, påpeker Seljom og Espegren.
Annonse
Ikke minst altså i form av muligheter for rimelig vindkraft.
Kjernekraft kan på den annen side bygges billigere i andre land enn i Norge, ser forskerne.
Ikke så polarisert likevel
Debatten om energi i Norge blir ofte både hissig og amper. Men forskerne har funnet ut at partiene faktisk ikke er så uenige:
Alle partiene på Stortinget mener at den globale oppvarmingen klima er en reell, menneskeskapt utfordring.
Alle partiene, unntatt Frp, støtter de nasjonale klimamålene.
Alle partiene mener at Norge fortsatt bør delta i EUs klimakvotesystem.
Alle partiene, unntatt Rødt, SV og MDG, mener det er aktuelt å bygge mer ny storskala landbasert vindkraft.
Alle, unntatt Rødt og Frp, er for subsidiering av havvind.
Dette bør motivere dem som vil bygge allianser i den norske energipolitikken, mener forskerne.
Arbeiderpartiet er blitt mer likt Høyre
Forskerne finner mindre støtte til grønne løsninger hos de politiske partiene nå i 2025 enn i 2024.
To eksempler er økonomisk støtte til grønn hydrogenproduksjon og havvind.
– Fra 2024 til 2025 ser vi at Arbeiderpartiet er blitt mer likt Høyre. Da handler det om å la markedet få bestemme hva som lønner seg, sier Seljom.
– Flertallet av partiene ønsker nå økonomisk støtte til vindkraftproduksjon på grå arealer. Høyre har i sitt partiprogram også et tallfestet beløp for å støtte denne typen prosjekter.
Vil skje lite i klimapolitikken
Det generelle bildet er at det nå går alt for sakte framover med norsk klimapolitikk, om politikerne skal ha noen mulighet til å nå de målene de har satt seg.
– Med dagens energi- og klimapolitikk vil det skje lite i Norge de neste ti årene, sier Espegren.
Det mest spektakulære vil trolig bli at flere lastebiler går over til elektrisitet.
– Også industrien trenger løsninger for å avkarbonisere. Men det vil gå enda saktere enn for transportsektoren, ifølge forskerne.
Avkarbonsiering av transport og industri krever jo mer strøm. Som vi neppe kommer til å få.
En mer anstrengt kraftsituasjon framover
Siden det neppe blir bygd særlig mye mer landvind og vesentlig mer vannkraft – og kjernekraftverk er langt fram i tid – kommer kraftsituasjonen i Norge til å bli mer anstrengt framover, ifølge forskerne.
Hvis vi heller ikke fornyer utenlandskablene til Danmark, slik flere politiske partier nå signaliserer, kan kraftsituasjonen i Norge bli enda mer anstrengt i år med lite nedbør.
Og under vintre med lange kuldeperioder.
– Hvis vi ikke bygger ut mer kraftproduksjon, kommer vi også til å få lavere industrivekst i Norge enn det de politiske partiene har ønske om, fordi industrien ikke vil ha nok tilgang til strøm, sier Espegren.
Hva med strømprisen?
Når IFE- og NTNU-forskerne ser lenger fram enn bare de nærmeste ti årene, så viser modellene deres at Norges klimagassutslipp vil bli betydelig redusert fram mot år 2050.
Det gjelder uansett hvilket parti som får bestemme – med unntak av Frp.
Hva så med strømprisen?
Forskerne ser stort sett små forskjeller fra parti til parti i kraftprisene vi kan vente oss framover. I år 2050 ser de en maksimal forskjell i prisen på 11 øre per KWh, avhengig av hvilket parti som hadde fått bestemme.
Noe av forklaringen er at elektrisitetsprisene i Europa uansett kommer til å påvirke strømprisen her hjemme ganske mye.
Partienes politikk kan ikke påvirke norske strømpriser så mye framover, ser forskerne i flere ulike scenarier. I 2050 gir analysene en forskjell i gjennomsnittlige vinterpriser i Oslo-området på 11 øre per kWh. Lavest pris blir det med SV sin politikk, mye fordi partiet mener at vi må bruke mindre energi.(Figur fra NTRANS-rapporten)
